Kvinner har i gjennomsnitt betydelig høyere legemeldt sykefravær enn menn, også når en ser bort fra sykefraværet knyttet til graviditet. Over lang tid har sykefraværet ligget stabilt på omtrent 4 prosent for menn og 7 prosent for kvinner.

En ny analyse fra Nav har undersøkt hvilke diagnoser som har bidratt mest til kjønnsforskjellen i det legemeldte sykefraværet i Norge de siste 20 årene.

– Vi finner at forskjellene i menn og kvinners sykefravær i stor grad skyldes at kvinner oftere er sykmeldt med en rekke diagnoser. Kvinner og menn som får samme diagnose, er som regel sykemeldt omtrent like lenge. Men det ser altså ut til at kvinner har betydelig høyre risiko for å få disse sykdommene, sier seniorrådgiver Ivar Lima i Nav, som er forfatter av analysen.

Diagnosene kvinner oftere får inkluderer blant annet klinisk depresjon og angstlidelser, nakke- eller skuldersmerter, kronisk tretthetssyndrom, fibromyalgi, migrene og hodepine, betennelsestilstander og autoimmune lidelser. Analysen finner også at flere kvinner enn menn er sykmeldt med kreft, og at dette bidrar til kvinners høyere sykefravær.

– At kvinner oftere får disse sykdommene, er godt dokumentert i internasjonal forskning. Også i land med helt andre sykelønnsordninger enn Norge. Vi konkluderer derfor med at deler av kjønnsforskjellen i sykefravær kan forklares med universelle forskjeller i sykdomsrisiko, sier Lima.

Figur 1. Sykefraværsprosent for menn og kvinner 2001-2023

Kvinner rammes oftere av depresjon

Depresjon er den diagnosen som bidrar mest til sykefravær både blant menn og kvinner, og det har vært ganske stabilt de siste 20 årene. Også i 1985 var dette en av diagnosene som var årsak til flest tapte dagsverk.

I 2019 var over 20 000 sysselsatte kvinner sykmeldt med klinisk depresjon, mot omtrent 12 000 menn, noe som utgjør 1,9 ganger flere kvinner enn menn blant sysselsatte. Angstlidelser er mindre vanlig som sykefraværsgrunn, men kvinner er også sykemeldt dobbelt så ofte med disse diagnosene.

– Sykefravær med angstlidelser og depresjon er langvarige og med tilnærmet lik varighet for kvinner og menn, og kvinners høyere sykefravær skyldes i hovedsak at flere kvinner enn menn sykmeldes med disse diagnosene, sier Lima.

Kvinner får oftere kreft i yrkesaktiv alder

Menn rammes generelt oftere av kreft enn kvinner når vi ser på hele livsløpet. I Norge hadde menn 30 prosent høyere risiko for å få kreft enn kvinner i 2022. Det er derfor noe overraskende at kvinner har høyere sykefravær på grunn av kreft enn menn.

I 2019 bidro kreft til 3,7 prosent av kjønnsforskjellen i sykefraværet, og det skyldes hovedsakelig at det var 1,5 ganger flere kvinner enn menn som var sykemeldt med kreftdiagnoser.

– Forklaringen på dette er at kvinner i yrkesaktiv alder har betydelig høyere risiko for å få kreft enn menn i samme alder. Brystkreft er den vanligste diagnosen blant kvinner som er sykemeldt med kreft, sier Lima.

Når menn rammes av kreft, skjer det altså i større grad i pensjonsalder.

Stress og tidsklemme

I Norge pekes det også «tidsklemma» eller dobbeltbyrde som forklaring på kjønnsforskjellene i sykefravær, og det er noe støtte for dette i litteraturen. Vi ser også at kvinner har høyere sykefravær innen mer uspesifikke symptomdiagnoser som kan knyttes til stressende livssituasjoner, som for eksempel «tidssklemma». Dette kan ikke ses på som hele årsaken til kvinners høyere sykefravær, ifølge Ivar Lima.

– Analysen viser også at for mange av lidelsene kvinner rammes oftere av enn menn, oppstår kjønnsforskjellen allerede i ung alder – før man etablerer familie, starter i jobb og tidsklemma inntreffer, sier han.

De samme forskjellene mellom menn og kvinner vises også i utvalgsundersøkelser med selvrapportert helse, i registerdata om bruk av helsetjenester og i de norske og svenske reseptregistrene.   

– Et avgjørende poeng er at vi har funnet dokumentasjon på at kvinner har betydelig høyere risiko for mange av disse lidelsene i forskjellige land og med data fra ulike kilder, sier Lima.

– At forekomsten av ulike diagnoser er lik også på tvers av land med ulik kultur og ulik grad av likestilling, sannsynliggjør at de er universelle, og må forstås uavhengig av insentivene i den norske sykepengeordningen og av særtrekk ved norsk kultur, sier Lima og viser samtidig til Kvinnehelseutvalgets rapport som kom i fjor.

– Det skal samtidig også understrekes at det er manglende kunnskap om kjønnsforskjeller i sykdomsrisiko og årsakene til dem, legger han til.

Bedre behandling av depresjon kan gi lavere sykefravær

Det at deler av kjønnsforskjellen i sykefravær skyldes kjønnsforskjeller i sykdomsrisiko – forskjeller som ofte oppstår allerede i ungdomsalderen – betyr ikke at forskjellene er statiske eller umulige å gjøre noe med, mener Ivar Lima.

– Menns sykefravær knyttet til hjerte- og karlidelser ble er for eksempel halvert i perioden vi har sett på, noe som blant annet skyldes store fremskritt i behandling i tillegg til at flere sluttet å røyke. En kan derfor tenke seg at mer forskning og bedre behandlingen av depresjon og angstlidelser kan bidra til å redusere sykefraværet og bedre livskvaliteten blant kvinner betydelig, sier Lima.