Mange kan ha en diagnose eller helseutfordringer uten at dette påvirker arbeidsevnen i vesentlig grad. Det er først når helseutfordringene fører til reduserte muligheter til å beholde eller skaffe inntektsgivende arbeid, at pasienten kan ha rett til arbeidsavklaringspenger.

Sykdom, skade eller medfødte tilstander (i lovteksten kalt «lyte) må være en vesentlig medvirkende årsak til at pasienten ikke kan beholde eller skaffe seg lønnet arbeid, men det kreves ikke at det er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen.

Pasienten kan som hovedregel få AAP i maksimalt 3 år. I enkelte tilfeller kan perioden utvides med inntil 2 år.

Arbeidsevnen må være redusert med minst 50 prosent

Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de kravene som stilles i et normalt inntektsgivende arbeid. For å ha rett til AAP må arbeidsevnen være redusert med minst 50 prosent.

Det må foreligge en medisinsk diagnose

Diagnose alene vil isolert sett være underordnet. Det avgjørende er hvilke konsekvenser diagnose og sykdom/helsetilstand har for den enkeltes muligheter i arbeidslivet til tross for de helsemessige begrensningene.

Unntaksvis kan en symptomdiagnose godkjennes, for eksempel der man ennå ikke har kommet fram til en sykdomsdiagnose.

Sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer (Z-diagnoser etter ICPC 2) kan ikke i seg selv godkjennes som sykdom og gir ikke grunnlag for rettigheter til AAP.

Når slike problemer medfører at pasienten utvikler sykdom kan pasienten ha rett til AAP.

Andre faktorer blir også tillagt vekt

Andre årsaker vil kunne bekrefte eller forsterke grunnlaget for å få AAP, men de kan ikke alene være utslagsgivende. Helseutfordringene skal alltid ha en vesentlig betydning for den nedsatte arbeidsevnen.

Nedsatt arbeidsevne må ha en viss varighet

Det er den nedsatte arbeidsevnen som må være av en viss varighet, ikke den reduserte helsetilstanden i seg selv. For at Nav skal kunne vurdere varighet, er det viktig at du gir dine vurderinger av forventet sykdomsutvikling og følgene dette har for arbeidsevnen.

Man kan ha rett til tilleggsstønad for å kompensere for bestemte utgifter som man har i forbindelse med gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak, for eksempel reiseutgifter, barnetilsyn og flytting.

Hvis pasienten din ikke fyller vilkåret om 50 prosent redusert arbeidsevne, er det likevel mulig å søke om tilleggsstønad mens han/hun er i arbeidsrettet aktivitet. Pasienten kan for eksempel få tilleggsstønad til daglig reise og barnetilsyn. Stønaden til livsopphold kan i slike tilfeller være tiltakspenger.

Hvis arbeidsevnen er nedsatt av andre årsaker enn sykdom, skade, eller medfødte tilstander, kan kvalifiseringsprogrammet være aktuelt. Da kan pasienten ha rett til kvalifiseringsstønad.

Helseopplysningene som Nav har mottatt i sykepengeåret benyttes og sees i sammenheng med behovet for opplysninger fra legen når brukeren søker om arbeidsavklaringspenger. Hensikten er å bruke de eksisterende opplysningene og å bygge videre på disse.

Spørsmål ved søknad om AAP

Når sykmeldingen har vart i 39 uker kan du velge å besvare tre nye spørsmål i den samme sykmeldingen. Disse spørsmålene er spesielt rettet mot AAP, hvis pasienten har søkt eller skal søke om AAP. Disse spørsmålene kommer i tillegg til de obligatoriske spørsmålene ved 39 uker. Spørsmålene er:

1. Hva antar du at pasienten kan utføre av eget arbeid / egne arbeidsoppgaver i dag eller i nær framtid?
2. Hvis pasienten ikke kan gå tilbake til eget arbeid, hva antar du at pasienten kan utføre av annet arbeid / andre arbeidsoppgaver?
3. Hvilken betydning har denne sykdommen for den nedsatte arbeidsevnen?

Tilleggsopplysninger

Nav skal alltid vurdere de opplysningene som allerede finnes i saken før vi innhenter ytterligere medisinsk informasjon, som for eksempel tilleggsopplysninger knyttet til opplysninger i sykmeldingen ved 39 uker, eller Legeerklæring ved arbeidsuførhet.

Pasienten må selv søke Nav om arbeidsavklaringspenger (AAP). Vi vil trenge helseopplysninger eller legeerklæring fra deg når vi skal behandle søknaden.

For at vi skal kunne vurdere en søknad om AAP, må vi ha mottatt tilstrekkelig og oppdatert medisinsk dokumentasjon som sier noe om pasientens mulighet for å være i arbeid. Vi forventer ikke at du har konkret kjennskap til hele arbeidslivet. Men det er viktig at du kan si noe om pasientens helsemessige begrensninger og muligheter i eget arbeid, eventuelt med tanke på alternativt arbeid eller yrke.

Kan pasienten arbeide gradert?

Veilederen i Nav trenger din hjelp til å vurdere om pasienten kan bruke deler av arbeids- og funksjonsevnen sin. Grunnen til at dette er viktig, er at aktivitet og arbeid kan pågå parallelt med behandlingen.

Når du vet at en pasient har søkt eller skal søke AAP, kan du benytte sykmeldingen på 39-ukerstidspunktet til å gi Nav helseopplysninger. Her får du tre spørsmål som er direkte rettet inn mot AAP. Vi vil da vurdere om dette er tilstrekkelig. Hvis ikke vil du få en anmodning fra oss med nærmere opplysninger om hva som trengs i tillegg. 

Du kan besvare en henvendelse fra oss via dialogmelding, brev eller legeerklæring ved arbeidsuførhet, avhengig av hva vi har bestilt.

Vurder alltid hva du mener er relevant for den aktuelle søknaden, slik at ikke opplysninger om tredjeperson eller liknende følger med.

Pasientens arbeidsgiver har ansvaret for å følge opp så lenge arbeidstakeren er ansatt. Dette ansvaret slutter ikke selv om pasienten går fra sykepenger til AAP – arbeidsgiveren og Nav skal fortsatt følge opp.

Etter sykepengeåret er det ikke lenger lovbestemte tidspunkter som skal sikre at det er jevnlig kontakt mellom den sykmeldte, arbeidsgiveren, legen og Nav. Da vil pasientens behov være med på å styre hva slags oppfølging han/hun skal få fra Nav. Alle som mottar AAP har rett til oppfølging fra Nav.

Hva slags oppfølging som er aktuell for den enkelte pasienten vil avhenge av om det er en arbeidsgiver han/hun skal tilbake til, hvor lenge han/hun har vært sykmeldt, hvordan helsen er og flere andre forhold.

Som lege kan du alltid be om en oppdatert oppfølgingsplan fra arbeidsgiveren hvis pasienten din mottar AAP.

Det må være en viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen gjennom aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak og/eller oppfølging fra Nav. Målet er at pasienten skal klare å beholde eller skaffe seg arbeid i løpet av perioden med AAP.

Med arbeidsrettet tiltak menes en planlagt aktivitet som avtales nærmere mellom pasienten og Nav. Siktemålet er å sette pasienten i stand til å skaffe seg eller beholde et arbeid det er mulig å utføre. Nav kan bistå med kartlegging, arbeidsutprøving, opplæring, kvalifisering eller lønnstilskudd.

Et arbeidsrettet tiltak bør fortrinnsvis skje samtidig med behandling, men det kan også være et alternativ og en hovedaktivitet.

Med aktiv behandling menes tilgjengelig og hensiktsmessig behandling der formålet er å bedre arbeidsevnen. Effekten av behandlingen må følges opp for å vurdere om den faktisk fører til bedring av arbeidsevnen.

Det er ikke nødvendig at den aktive behandlingen foregår uavbrutt. Hva slags type behandling og omfanget av behandlingen vil selvsagt variere, fra for eksempel operative inngrep med innleggelse i helseinstitusjon, til kortere og mer passive perioder med rekreasjon. Medisinsk utredning likestilles med medisinsk behandling i regelverket for AAP.

Behandlingen kan også foregå i regi av annet helsepersonell enn den legen som følger opp pasienten, for eksempel psykolog, fysioterapeut, kiropraktor med videre.

Behandlingen kan i noen tilfeller bestå av perioder med egenaktivitet, slik som svømming eller samtalegruppe. Formålet med egenaktiviteter må være å bedre arbeidsevnen. Du som lege/behandler må i samarbeid med pasienten også vurdere om det finnes andre og mer aktive tiltak som er mer hensiktsmessige.

Formålet med behandlingen må være bedring av arbeidsevnen, det vil si at vedlikeholdsbehandling ikke gjelder som aktiv behandling.

Kombinere behandling og arbeidsrettede tiltak

Husk at pasienten kan ha nytte av arbeidsrettede tiltak samtidig med behandling. Mer om tiltak for å komme i jobb.