Uføretrygd - Kvartalsstatistikk

Statistikk per 30. september 2024

Pressemelding

Statistikknotis

Mottakere av uføretrygd

Kommunetabell med bydeler

Nye mottakere av uføretrygd

Avgang fra uføretrygd

Utviklingen blant mottakere av uføretrygd

Antall

Ved utgangen av september 2024 mottok om lag 371 200 personer uføretrygd, mot 366 600 personer ved utgangen av september 2023, en økning på 1,4 prosent eller 5 200 personer. Sammenlignet med forrige kvartal, var det en økning på ca. 1 400 personer. Antall mottakere av uføretrygd sett i forhold til befolkningen var på 10,5 prosent per 30. september 2024. Det er det samme som i forrige kvartal, men 0,1 prosentpoeng høyere enn for ett år siden.

Nye mottakere

I løpet av de tre første kvartalene av 2024 fikk om lag 22 500 nye personer uføretrygd. Det er nesten 2 800 flere enn i samme periode i 2023. Om lag 13 000 av de nye mottakerne i 2024 var kvinner og nær 9 600 var menn.

Avgang fra uføretrygd

I løpet av januar-september 2024 var det om lag 18 000 personer som gikk ut av uføreordningen, drøyt 200 færre enn i samme periode i 2023.

Blant alle med avgang i perioden utgjorde andelen 67-åringer 74 prosent, mens andelen i samme periode året før var på 74,4 prosent. Omlegging og endring i uføreordningen fra 1.1.2015 slo spesielt ut i de første månedene av 2015, med flere yngre personer i avgangen.

Uføregrad og utbetalingsgrad

Uføregrad fastsettes når en person innvilges uføretrygd. Den fastsettes ved å sammenligne bruker sin inntektsevne før og etter uførhet. Uføregraden endres ikke selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt.

Utbetalingsgrad er en betegnelse på hvor stor andel av uføretrygden som utbetales. Når en uføretrygdet har inntekt over inntektsgrensen settes uføretrygden ned. De fleste uføretrygdede har lik uføregrad og utbetalingsgrad. For de uføretrygdede som også har pensjonsgivende inntekt er det størrelsen på inntekten som avgjør om utbetalingsgraden blir lavere enn uføregraden. Per september 2024 var det ca. 19 700 uføre som hadde en utbetalingsgrad som var lavere enn uføregraden.

Vedtak og ytelse

Uføretrygdede som både har et vedtak og en utbetaling (ytelse) er med i uførestatistikken. Personer som har vedtak, men ingen utbetaling tas ikke med. Det utbetales ikke uføretrygd når den pensjonsgivende inntekten utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet.

I de fleste tabellene som viser uføretrygdede med et arbeidsforhold er alle personer med et uførevedtak inkludert.

Det er flere personer som har et uførevedtak, enn som har en uføreytelse (utbetaling). Antallet er lavest de første månedene av året og stiger mot slutten av året. De fleste av disse personene er trolig i arbeid, eller har så høy pensjonsgivende inntekt at de ikke får utbetalt uføretrygd.

Per september 2024 var det ca. 5 100 flere personer med et uførevedtak, enn antall uføre som fikk en utbetaling.

Saksstatistikk

Tall fra nytt saksunivers viser at det ble fattet vedtak i 25 200 nye uføresaker i løpet av 1. kvartal-3. kvartal 2024.

20 600 saker ble innvilget, mens 4 300 saker ble avslått. I 200 saker er resultatet ukjent eller ikke ferdig vurdert.

I løpet av januar-september 2023 ble det fattet vedtak i 22 100 nye uføresaker. Det var 17 300 saker som ble innvilget, mens 4 500 saker ble avslått. I om lag 200 av sakene er resultatet ukjent eller ikke ferdig behandlet.

Kombinasjon alderspensjon og uføretrygd

Fra 1. januar 2011 trådte den nye ordningen for alderspensjon i kraft, og det ble mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Per september 2024 var det ca. 81 000 personer i alderen 62-66 år som hadde alderspensjon, en nedgang på om lag 1 700 fra samme periode i 2023 da det var 82 700 personer i denne aldersgruppen.

Det var om lag 1 900 pensjonister som hadde en kombinasjon av alderspensjon og uføretrygd pr. 30.09.2024. Antallet har holdt seg ganske stabilt over tid.

Tidsbegrenset uførestønad og arbeidsavklaringspenger

Ordningen med tidsbegrenset uførestønad (TU) ble innført 1.januar 2004 og avviklet 1. mars 2010 og den påvirker nivået på antall og nye mottakere av uføretrygd over tid. Ca. 50 000 mottakere med TU ble overført til Arbeidsavklaringspenger (AAP) 1. mars 2010. Det var mer enn 70 000 personer som hadde tidsbegrenset uførestønad (minst en måned) i løpet av de årene ordningen eksisterte.

Etter en periode med arbeidsavklaringspenger har de aller fleste fått innvilget uføretrygd. Om lag 59 prosent av de 70 000 som tidligere hadde tidsbegrenset uførestønad, mottok uføretrygd per september 2024. Andelen som har fått innvilget uføretrygd i ettertid har steget helt fram til 2016 (til ca. 81 %), hvor andelen har stabilisert seg en periode, for deretter å synke. Dette skyldes bl.a. at flere av de tidligere TU-mottakerne har gått over til alderspensjon (25 %), og noen er også døde (11 %) per september 2024.

Totalt har om lag 90 prosent av alle personer som tidligere har mottatt tidsbegrenset uførestønad, fått innvilget uføretrygd i ettertid.

Fakta

Hvorfor har NAV og SSB ulike tall for mottakere av AAP og uføretrygd?

Datagrunnlaget for uføretrygd dannes hver måned. Statistikken viser status på beholdning, tilgang og avgang ved utgangen av hver måned.

Januar 2024: Kommune- og fylkesreform

Fra 1. januar 2024 ble: 
•   Fylket Viken delt i tre fylker: Østfold, Akershus og Buskerud 
•   Fylket Vestfold og Telemark delt i to fylker: Vestfold og Telemark
•   Fylket Troms og Finnmark delt i to fylker: Troms og Finnmark

Statistikken som publiseres fra og med 2024 blir justert for disse endringene og blir sammenliknbar på fylkesnivå. 

Fra 1. januar 2024 blir kommunen 1507 Ålesund delt i to kommuner: 1580 Haram og 1508 Ålesund. Statistikk for de to nye kommunene vil være sammenliknbar med statistikk til og med 2019, men ikke med statistikk for perioden 2020-2023.