Sak 01/2025

Godkjenning av møteinnkalling. Presentasjonsrunde.

Sak 02/2025: Ny periode for medlemmer i Områdeutvalget

Oppsummering etter opplæring for nye representanter. Justerte retningslinjer og møteplan for 2025.

Vi arrangerte opplæring for nye brukerrepresentanter 21. februar, for første gang. Opplæring ble arrangert etter initiativ fra medlemmene i utvalget i 2024. Presentasjonen som ble brukt på samlingen, er sendt til alle medlemmene i utvalget.

Retningslinjene for utvalget er oppdatert, som bestemt på møtet i oktober 2024. Fungeringstid ble da endret fra tre til fire år. Etter en kort diskusjon i dagens møte 7. mars, ble det bestemt at den nye fungeringstiden skal gjelde for perioden som starter nå i 2025. Denne perioden varer dermed til og med 2028. 

Ordningen med formøter før hvert møte i Områdeutvalget, der representantene er med på et kort møte for å samarbeide om saksliste til møtet, er tatt inn i retningslinjene.

Vi går over til digital løsning for å sende reiseregning. Medlemmene som er på møte, vil få tilsendt to e-poster de neste ukene: en e-post med lenke til pålogging til digital løsning og e-post med generell informasjon om honorar og reiseregning. 

Møter i 2025 blir 7. mars, 13. juni og 24. oktober. 

Sak 03/2025: Informasjon fra Nav hjelpemiddelsentral Vestland, Bergen

Mål- og disponeringsbrev 2025

Orientering ved avdelingsdirektør Silje-Iren Netteland Olsen.

Vi har mottatt årets mål- og disponeringsbrev. Dette er etatens interne styringsdokument som inneholder budsjettrammer og gir de overordnede føringene for arbeid og prioriteringer for året. Brevet legges til grunn for virksomhetsplanleggingen. Det skal utarbeides en virksomhetsplan, som er mer detaljert. Denne kommer litt senere.

Våre hovedsatsinger i 2025 skal være barn og unge, tilrettelegging i bolig, og arbeid og utdanning. Dette har vært hovedsatsinger i flere år. 

Samarbeid med andre er viktig når vi skal sikre at vi får løst vårt samfunnsoppdrag. Det gjelder blant annet samarbeid med både kommuner, fylkeskommune, statsforvalter, brukerorganisasjoner og fylkesleddet i Nav. 

I tiden fremover skal vi også ha en stor satsning på gjenbruk. Vi har stadig flere brukere, og større volum av hjelpemidler. Gjenbruk blir stadig viktigere, av hensyn til både ressursbruk og miljø. Dette kommer vi tilbake til på møtet i juni.

Vi skal fortsette å jobbe med klart språk, personvern og god forvaltning. Vi har også sett på hva tillitsreformen betyr for oss i Nav, og hvordan vi kan jobbe med den.

Ellers skal vi fortsatt jobbe med gode brukermøter, noe som er veldig viktig for oss. Vi skal ha gode møter, der dere som Nav-ansatte som er godt forberedt, kommuniserer med klart språk og gir god og forståelig informasjon. 

I 2023 fikk vi en veileder for tjenesteutvikling i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner. Denne sender vi ut sammen med referatet. Veilederens skisserer forventinger til utvalget. Vi har jobbet med veilederen i utvalget tidligere, og blant annet hatt en workshop for å snakke om hvordan vi kan jobbe i tråd med føringene i veilederen.

For oss har det vært positivt med formøter sammen med dere som representanter, for å forberede møtene i Områdeutvalget.

Økonomi

Orientering ved avdelingsdirektør Silje-Iren Netteland Olsen.

Endelig budsjett for Nav hjelpemidler og tilrettelegging er ikke helt klart. Vi har fått et foreløpig anslag på vel 104 millioner for hjelpemiddelsentralen i Bergen, noe som i så fall vil være en liten økning fra i fjor.

Servicetjenesten

Orientering ved avdelingsleder Øivind Vabø.

3. mars startet den nye servicetjenesten vår. Det innebærer at tre hjelpemiddelsentraler betjener alle telefoner til hjelpemiddelsentralene, som nå har fått et felles nummer. Nummeret er åpent kl. 9-14.30 alle hverdager. Starten har gått veldig fint, og vi får positive tilbakemeldinger.

Bilsentrene skal kobles på servicetjenesten i oktober. Tolketjenesten fortsetter med egne telefonnummer for samtale og sms.

Tjenesten skal bidra til at vi får like tjenester i hele landet. Servicesenteret er en veiledningstjeneste, og skal i utgangspunktet kunne svare på spørsmål, ikke bare sette telefonene videre. Vi tror at dette betyr et bedre tilbud til de som bruker tjenestene våre, og at vi faktisk blir mer tilgjengelige.

I tillegg har vi tjenestene «Skriv til oss» og chatboten Frida. Begge tjenestene ligger under menyen «Kontakt oss» på nav.no.

Det er viktig at vi er tilgjengelige også for de som ikke bruke digitale kanaler. Derfor skal vi fortsatt ha en telefon der man kan snakke med noen og få hjelp.

Nyhetsbrev

Siden 2021 har vi sendt ut nyhetsbrev hver måned. Denne våren begynner Nav hjelpemidler og tilrettelegging med nyhetsbrev som skal gå til hele landet. Vi avslutter derfor det lokale brevet.

Det nye brevet vil bli sendt via abonnementsordning, akkurat som det lokale brevet. De som abonnerer på brevet fra Bergen vil om kort tid få informasjon om hvordan de kan abonnere på det nye brevet.

De som har hatt ansvar for det lokale brevet fra hjelpemiddelsentralen i Bergen, skal være med og jobbe med nyhetsbrevet som skal sendes til hele landet.

Sak 04/2025: Informasjon om brukerorganisasjon

Eirik Hilland fra FFO fortalte om Bergen og omegn parkinsonforening. 

Parkinsonforbundet er organisert med sentralstyre med administrasjon; vi har 8 personer ansatt. Så har vi fylkesavdelinger og lokalavdelinger. Noen av lokalavdelingene er så store at de har underavdelinger, og dermed når vi ut til bl.a. Alver, Sotra, Øystese og Kvinnherad. 

Et av de mest kjente symptomene ved Parkinsonsykdom, er skjelving. Man mister kontakt mellom hjerne og muskulatur. Et annet symptom er at man «ikke kommer i gang» når man f.eks. skal reise seg og gå, og stivhet i musklene. Dette skjer fordi områder i hjernen skades av en sykdomsprosess der nervecellene som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner, noe som er den direkte årsaken til sykdommen. 

Sykdommen ble oppdaget for 5000 år siden. Det viktigste forskningssenteret ligger på Haukeland sykehus i Bergen. De fleste får sykdommen når de er i begynnelsen av 60-årene. Parkinson er den sykdommen som øker mest i verden, men en årlig økning på 20 %. 

Sak 05/2025: Brukerpass

Informasjon om ordningen med brukerpass ved avdelingsleder Leif Fauskanger.

Brukerpasset er en avtale mellom en privatperson og Nav hjelpemiddelsentral. Avtalen gir utvidet ansvar og økt innflytelse i egen hjelpemiddelsak gjennom et brukerpass. Med brukerpass kan man selv velge samarbeidspartner ved behov for utprøving, bytte av hjelpemiddel eller teknisk service og reparasjon. Brukerpassbrukere kan ta direkte kontakt med Nav hjelpemiddelsentral eller med hjelpemiddelfirma, og selv bestille produkter fra hjelpemiddelsentralenes bestillingsordning. 

Hva passet skal gjelde for og fordeling av oppgaver og ansvar mellom brukeren og Nav hjelpemiddelsentral defineres i en skriftlig avtale.

Ordningen med brukerpass er for erfarne brukere med innsikt i egne behov. Den som har brukerpass må være aktiv og ta initiativ i egen sak, og bidra i hele prosessen fra et behov oppstår til en løsning er på plass. 

Man må være over 18 år for å få brukerpass. For personer under 18 kan det gjøres avtale om brukerpass med foreldrene.

Alle brukere som skal ha brukerpass, må ha opplæring på hjelpemiddelsentralen. Skal man ha brukerpass som omfatter såkalt elektromedisinsk utstyr, må man ha en spesiell opplæring og godkjenning. 

Her er lenke til informasjon om brukerpass på nav.no.

Sak 06/2025: Uhell med hjelpemidler

Informasjon om uhell med hjelpemidler ved avdelingsleder Geir Sigurd Handegård.

En hendelse med et hjelpemiddel som ikke medfører personskade, regner vi som et uhell. En ulykke er en hendelse der det skjer personskade. I begge tilfeller må hjelpemiddelsentralen få informasjon om hendelsen.

Tidligere hadde vi ofte ulykker med elektrisk rullestol i trafikken. Dette ser vi mindre av nå.

Hvis det blir oppdaget feil på et hjelpemiddel, går det ut en sikkerhetsmelding til alle hjelpemiddelsentralene. Da må alle produkter av samme type som hjelpemiddelet med feil, må inn for sjekk eller utskifting. 

Periodisk ettersyn (PE): En del typer hjelpemidler skal sjekkes etter faste intervaller (periodisk ettersyn). Det gjelder alt som defineres som elektromedisinske hjelpemidler, f.eks. elektriske rullestoler. Det er hjelpemiddelsentralene som sjekker hjelpemidlene. I 2025 skal vi gjennomføre ca. 1000 PE.

Når vi kontakter brukere for å gjøre avtale om PE, er det viktig at vi faktisk oppnår kontakt. Ta gjerne dette opp i organisasjonene, og oppfordre brukerne til å være tilgjengelige. 

Her er lenke til nettsidene på nav.no og informasjon om periodisk ettersyn.

Sak 07/2025: Vente- og leveringstider

Orientering ved avdelingsleder Leif Fauskanger, avdeling Rådgivning.

Av saker som gjelder tilrettelegging i bolig, har vi 190 saker på venteliste. 120 av disse sakene er under arbeid, 44 av sakene er fordelt til saksbehandlere. Saker vi har fått før januar er stort sett påbegynt.

Boligsaker tar lang tid å behandle. Sakene gjelder fastmontert utstyr, f.eks. rampe, heis, bad og toalett, løfteutstyr som takheis o.l. Ofte må vi vente på at bolig skal bli klar før vi kan montere utstyr. 

Av saker som gjelder bevegelse og forflytting, f.eks. rullestoler, har vi ca. 120 saker i systemet. Ca. 60 av disse er under arbeid. Sakene som kommer til oss er saker der kommunen trenger hjelpe fra oss, fordi sakene er kompliserte. Saker med rask progredierende sykdommer, blir prioritert.

På området barn og bevegelse har vi neste 100 saker på venteliste. En god del av sakene er under arbeid, men ventetiden er på rundt 3 måneder.

Vi er à jour på saker som gjelder hørsel.

Av saker som gjelder kommunikasjon og kognisjon har vi ca. 80 saker på venteliste. Rundt halvparten av sakene er under arbeid, og vi har ca. 3 måneders ventetid på å få saker behandlet. Saker gjelder f.eks. skole eller raskt progredierende sykdommer, blir prioritert.

Vi er à jour på saker om gjelder syn.

Vi begynner å komme à jour på saker som gjelder arbeid. Der har vi lenge hatt 1,3 % stilling, men nå har vi ansatt en person til, i en stilling som har vært ledig siden i sommer. 

Vi har en del vikarer inne, og det gjør iblant at saker tar lengre tid. 

Orientering ved avdelingsleder Øivind Vabø, avdeling Trygdefag.

På avdeling Trygdefag har vi 1600 saker som venter på behandling. 

Vi har svært mange saker som gjelder programmer for personer med dysleksi, somregel til skolebruk. Der hadde vi ca. 530 saker i januar, men vi er nå nede i ca. 200 saker som skal behandles.

Vi har ca. 25 saker som gjelder manuelle rullestoler på venteliste. I januar hadde vi ca. 160 saker.

Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år (AKT26) begynte vi å behandle denne uken. Vi skal behandle 44 saker, og to ansatte skal jobbe spesielt med disse sakene.

Informasjon om AKT26-ordningen ligger på nettsidene på nav.no.

Utleveringstider fra lageret, orientering ved Silje-Iren Netteland Olsen.

I januar leverte vi 63 % av hjelpemidlene innen fristen på tre uker. Vi har gjort endringer i etterkant på den interne driften og i februar leverte vi ut 91 % innen fristen. 

Det tar lengre tid å levere bestillingsvarer enn lagervarer, så vi oppfordrer kommunale terapeuter til å velge lagervarer når det er mulig. Dette er også gunstig med hensyn til gjenbruk.

Orientering ved avdelingsleder Geir Sigurd Handegård, avdeling Teknikk.

Avdelingen er à jour med det meste. Når vi får oppdrag som gjelder service eller reparasjoner, får vi dette som regel gjort i løpet av en time eller en arbeidsdag, hvis vi har delene som trengs. Transporten til kommune eller bydel kommer i tillegg.

Sak 08/2025: Eventuelt

Sak om lydanlegg

Meldt inn fra FFO/Bergen Døvesenter ved Erling Jacobsen.

Det er ad omveier kommet fram at det er utfordringer knyttet til lydanlegg på skoler, fordi opplæring ikke fungerer og fordi det er feil på anleggene. Kommunale vaktmestre og lærere sliter med å få anleggene til å fungere.

Dette er en kjent problemstilling på hjelpemiddelsentralen, som vi kontinuerlig jobber for å løse. Flere aktører har ansvar, og utfordringene er sammensatte. Utfordringene oppstår gjerne ved bytte av barnehage, skole eller klasserom. Hvis dere hører om konkrete situasjoner, vil vi gjerne ha beskjed.

Et lydanlegg er anlegg med høyttalere og mikrofoner, til bruk i f.eks. skoler, barnehager o.l. I dag har hms ansvar for anlegg med direktelyd, det vil si lyd som går rett inn cochleaimplantat eller høreapparat. Anlegg utover dette utredes av Syns- og audiopedagogisk tjeneste (SAPT) i Bergen kommune. Utstyret utleveres til kommunen av oss på hjelpemiddelsentralen, og kommunen sitt tekniske personell leverer og monterer utstyret der det skal brukes. 

Nav dekker individuelt utstyr knyttet til enkeltbrukere som har behov. Utstyr i f.eks. kulturinstitusjoner, kirker e.l., må dekkes av institusjonen selv. 

Vi har arrangert en rekke kurs, men det er vanskelig å få ansatte i kommunene til å delta. Vi tilbyr også hospitering, der vi er med teknikere ut på skolene for å hjelpe med montering og tilpassing. Vi ser dessuten for oss å ha kurs også ute i kommunene og i bydelene. 

Det ligger mye godt læringsmateriell på nett, men de som har ansvar for utstyret i kommunene, må vite hvor de finner det.

Sak om tolkebestilling

Meldt inn fra FFO/Bergen Døvesenter ved Erling Jacobsen.

Når det blir bestilt tolk på vegne av tolkebrukere av såkalte «andre bestillere» som sykehus, lege etc., virker det tilfeldig om brukeren får beskjed om det er bestilt tolk og hvilken tolk er satt opp. 

Tolketjenesten opplyser at det automatisk går ut beskjed til tolkebrukeren selv, når det blir bestilt tolk på vegne av denne gjennom systemet for tolkebestilling. Dersom dette ikke skjer, må vi sjekke om feil i systemet gjør at meldingen ikke når fram. 

Men bestillere har mulighet til å krysse av for ‘ikke varsle bruker’, og hvis de gjør det vil ikke brukeren få meldingen fra systemet.

Formøte, informasjon om organisasjon og neste møte

Eirik Hilland og John-Egil Davidsen blir med på formøtet før møtet i juni.

John-Egil Davidsen presenterer Pensjonistforbundet Hordaland på møtet i juni. Sondre Odnæssveen presenterer LHL Bergen på møtet i oktober.

Neste møte i Områdeutvalget er fredag 13. juni.