– Det legemeldte sykefraværet er i stor grad påvirket av at vi i Troms og Finnmark, som i resten av landet, hadde høye smittetall også ut i årets andre kvartal, sier Kristin Røymo, fylkesdirektør i Nav Troms og Finnmark. Høyt sykefravær samtidig som vi har rekordlav ledighet og sterk etterspørsel etter arbeidskraft, fører til utfordringer for mange arbeidsgivere som rett og slett ikke får tak i nok folk.
 
Kompetansetiltaket for sykemeldte 
Forebygging av sykefravær gjennom tett oppfølging og tilrettelegging er noe av det viktigste arbeidsgivere kan gjøre for å sikre at virksomheten har nok arbeidskraft fremover. 

Noen sykmeldte arbeidstakere kan ikke gå tilbake til sine tidligere arbeidsoppgaver på grunn av skade eller sykdom. 
- Ny kompetanse eller kompetansepåfyll er en av de beste virkemidlene vi har for å redusere sykefraværet og forsterke tilknytningen til arbeidslivet, sier Røymo.
Nav Troms og Finnmark er et av fylkene som deltar i prøveprosjekt om kompetansepåfyll samtidig med at folk er sykemeldt. Dette kan for eksempel være kortere kurs med mål om sertifisering, offentlig prøvebevis, opplæring i grunnleggende ferdigheter, fag- og yrkesopplæring på videregående skole eller fagskole, eller høyere utdanning på universitet og høgskole.
- Ved å tilrettelegge for ny kompetanse gjør Nav det mulig for folk å enten fortsette i samme bedrift, eller kvalifisere seg til ny jobb i annen virksomhet, fortsetter Røymo. 
Målgruppen for kompetansetiltaket er ansatte som sliter med å mestre jobben sin, som har lange eller hyppige sykmeldinger eller der det er en utfordring å finne alternative oppgaver i bedriften. --
-Kompetansetiltaket for sykmeldte skal bidra til at sykmeldte kommer raskere tilbake til arbeidslivet og unngår langvarig eller varig utenforskap, avslutter Røymo.
Ta kontakt med ditt nærmeste Nav-kontor for å få vite mer om hvordan du eller din virksomhet kan ta del i kompetansetiltak.
 
Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før    

 
78 prosent økning i koronarelatert fravær
Sykefravær knyttet til diagnosegruppen luftveislidelser utgjør til sammen 29 727 tapte dagsverk i 2. kvartal 2022 mot 16 672 tapte dagsverk i samme periode i fjor. Dette tilsvarer en økning på 78 prosent. Luftveislidelser utgjør 7,9 prosent av totalt antall tapte dagsverk i fylket per 2.kvartal 2022.
   
Sykefravær knyttet til muskel- og skjelettlidelser utgjør fortsatt den desidert største andelen av sykefraværet i fylket. 132 577 tapte dagsverk i 2. kvartal 2022 skyldes muskel- og skjelettlidelser, mot 143 011 tapte dagsverk på samme tid i fjor. Dette tilsvarer en reduksjon på 7,3 prosent. Muskel- og skjelettlidelser utgjør 35,4 prosent av totalt antall tapte dagsverk. 

Sykefravær knyttet til diagnosegruppen psykiske lidelser utgjør til sammen 87 783 tapte dagsverk per 2. kvartal 2022, mot 83 408 tapte dagsverk samme periode i fjor. Dette representerer en økning på 5,2 prosent. Psykiske lidelser utgjør 23,4 prosent av totalt antall tapte dagsverk i fylket.
 
Økning i de fleste kommunene 
De fleste kommunene i fylket har hatt en oppgang i det legemeldte sykefraværet sammenlignet med 2. kvartal i 2021.  
 
Blant de største bykommunene ser vi at Tromsø har en oppgang i sykefraværet fra 5,4 prosent i 2.kvartal 2021 til 5,6 prosent i 2. kvartal 2022. I samme periode har Alta hatt en oppgang fra 6,4 prosent 2. kvartal 2021 til 6,7 prosent i 2. kvartal 2022. Hammerfest har en nedgang fra 7,3 prosent 2. kvartal 2021 til 6,6 prosent 2. kvartal 2022. Harstad øker fra 6,2 prosent 2. kvartal 2021 til 6,4 prosent i 2. kvartal 2022.  
 
Tana har den største økningen i sykefraværet, fra 6,7 prosent i 2. kvartal 2021 til 8,7 prosent i 2. kvartal 2022. Dette utgjør en prosentvis økning på 29,2 prosent. Kommunen med størst nedgang i sykefraværet er Berlevåg, som har gått fra 8,5 prosent i 2.kvartal 2021 til 4,1 prosent i 2.kvartal 2022. Dette utgjør en prosentvis reduksjon på 51,2 prosent.  
 
Fraværet innen helse- og sosialtjenester flater ut 
I 2.kvartal 2022 ser vi ingen endring i det legemeldte sykefraværet innen privat og offentlig næringsvirksomhet og statlig sektor sammenliknet med 2.kvartal 2021. Innen privat og offentlig næringsvirksomhet er det legemeldte sykefraværet på 5,4 prosent og i statlig sektor på 5,5 prosent. Det er en økning i kommunal forvaltning med 1,2 prosent i 2.kvartal 2022, fra 8,2 prosent i 2.kvartal 2021 til 8,3 prosent i 2.kvartal 2022.  
 
Det er blant bransjene med betydelig andel statlige og kommunale aktører at det legemeldte sykefraværet er høyest. Det er også disse bransjene som teller flest årsverk og som dermed har stor innvirkning på det totale sykefraværet. Sykefraværet innen helse- og sosialtjenester flater ut på 8,6 prosent i 2. kvartal 2022, samme som i 2. kvartal 2021. Sykefraværet innen undervisning har hatt en økning fra 6,1 prosent på samme tid i fjor til 6,5 prosent i år - noe som tilsvarer en økning på 6,1 prosent.   
  
Blant kvinner er det nedgang i det legemeldte sykefraværet på 0,9 prosent fra 8,1 prosent i 2.kvartal 2021 til 8 prosent i 2. kvartal 2022. Det legemeldte sykefraværet øker med 2,4 prosent blant menn, fra 4,4 prosent i 2. kvartal 2021 til 4,5 prosent i 2. kvartal 2022.