- Lav ledighet i kombinasjon med høyt sykefravær representerer en stor utfordring. Det påvirker verdiskapingen og ivaretakelse av viktige funksjoner i fylket og kommunene her i nord, sier Kristin Røymo, fylkesdirektør i Nav Troms og Finnmark.

 

Invester i ledelse, opplæring og helsefremmende arbeidsmiljø

Ett av de viktigste grepene arbeidsgiver kan ta for å opprettholde produksjon og tjenesteyting, er å ta godt vare på medarbeiderne som allerede er ansatt i virksomheten.
 

- Den gode nyheten er at en stor del av sykefraværet faktisk lar seg påvirke gjennom god ledelse, kompetanseutvikling og godt arbeidsmiljø. Dette er et felles ansvar for ledere og medarbeidere på alle arbeidsplasser. Nav Troms og Finnmark tilbyr gratis rådgivning til virksomheter som vil jobbe for et helsefremmende arbeidsmiljø, sier Røymo.
 

Det legemeldte sykefraværet øker særlig blant voksne arbeidstakere i aldersgruppen 50-69 år. Ivaretakelse av medarbeiderne ved å forebygge og tilrettelegge, slik at man fortsatt kan være helt eller delvis på jobb, er en god investering for å få medarbeiderne til å stå lenger i jobb – uavhengig av alder.
 

- Har du ansatte med lange eller gjentatte sykmeldinger som trenger mer kompetanse for å stå i jobb? For å få sykmeldte raskere tilbake i arbeidslivet, hindre utenforskap og forhindre at ansatte faller ut av arbeidslivet, kan vi i Nav bidra med opplæringstiltak slik at sykmeldte får muligheten til å styrke kompetansen sin og komme i arbeid, sier Røymo.
 

Nav kan bidra med støtte til opplæringstiltak i sykepengeperioden, herunder kurs, sertifiseringer, fag- og yrkesopplæring eller høyere utdanning. Ta kontakt med ditt nærmeste Nav-kontor for å få vite mer om hvordan du som medarbeider eller din virksomhet kan ta benytte opplæring som del av sykefraværsoppfølgingen.
 

Psykiske lidelser representerer den største økningen i tapte dagsverk

Sykefravær knyttet til diagnosegruppen psykiske lidelser utgjør til sammen 112 847 tapte dagsverk per 1. kvartal 2023, mot 92 585 tapte dagsverk samme periode i fjor. Dette representerer en økning på 21,9 prosent. Psykiske lidelser utgjør 24,9 prosent av totalt antall tapte dagsverk i fylket.
 

Sykefravær knyttet til diagnosegruppen luftveislidelser utgjør til sammen 29 972 tapte dagsverk i 1. kvartal 2023 mot 76 720 tapte dagsverk i samme periode i fjor. Dette tilsvarer en nedgang på 60,9 prosent. Dette kan forklares med at pandemien hadde en oppblomstring 1. kvartal 2022, men for 1. kvartal 2023 er situasjonen normalisert sammenlignet med 2019. Luftveislidelser utgjør 6,6 prosent av totalt antall tapte dagsverk i fylket per 1. kvartal 2023.  
 

Den største andelen av sykefraværet er knyttet til muskel- og skjelettlidelser. I Troms og Finnmark var det 155 985 tapte dagsverk i 1. kvartal 2023 som skyldes muskel- og skjelettlidelser, mot 143 808 tapte dagsverk på samme tid i fjor. Dette tilsvarer en økning på 8,5 prosent. Muskel- og skjelettlidelser utgjør 34,5 prosent av totalt antall tapte dagsverk.

 

Store ulikheter mellom kommunene

De fleste kommunene i fylket har hatt en oppgang i det legemeldte sykefraværet sammenlignet med 1. kvartal i 2022. 

Blant de største bykommunene ser vi at Tromsø har et sykefravær på 6,4 prosent i 1.kvartal 2023, stabilt sammenlignet med 1. kvartal 2022. I samme periode har Alta hatt en oppgang fra 7,3 prosent 1. kvartal 2022 til 7,4 prosent i 1. kvartal 2023. Harstad har en nedgang fra 7,2 prosent i 1. kvartal 2022 til 7,0 prosent i 1. kvartal 2023. Hammerfest har en nedgang fra 7,3 prosent 1. kvartal 2022 til 7,2 prosent 1. kvartal 2023.  

 

Karasjok har den største økningen i sykefraværet, fra 5,5 prosent i 1. kvartal 2022 til 8,9 prosent i 1. kvartal 2023. Dette utgjør en prosentvis økning på 61,9 prosent. Kommunen med størst nedgang i sykefraværet er Måsøy, som har gått fra 7,5 prosent i 1. kvartal 2022 til 4,3 prosent i 1. kvartal 2023. Dette utgjør en prosentvis reduksjon på 41,1 prosent. 

Fortsatt stabilt høyt fravær innen helse- og sosialtjenester

Det er en økning innen statlig forvaltning med 2,5 prosent i 1. kvartal 2023, fra 5,9 prosent i 1. kvartal 2022 til 6,0 prosent i 1. kvartal 2023. Samtidig ser vi en nedgang innen kommunal forvaltning på 0,4 prosent i 1. kvartal 2023, fra 9,0 prosent i 1. kvartal 2022 til 8,9 prosent i 1. kvartal 2023.

 

I privat og offentlig næringsvirksomhet er det en nedgang på 3,6 prosent fra 6,2 prosent 1. kvartal 2022 til 6,0 prosent 1. kvartal 2023.

 

Det er blant bransjene med betydelig andel statlige og kommunale aktører at det legemeldte sykefraværet er høyest. Sykefraværet innen helse- og sosialtjenester var stabilt på 9,3 prosent i 1. kvartal 2023 sammenlignet med 1. kvartal 2022.  Sykefraværet innen undervisning hadde en liten nedgang på 3,4 prosent, fra 7,3 i 1. kvartal 2022, til 7,1 prosent 1. kvartal 2023. 

 

Blant kvinner hadde det legemeldte sykefraværet en nedgang fra 8,9 prosent i 1. kvartal 2022, til 8,8 prosent i 1. kvartal 2023. Dette er en nedgang på 1,3 prosent. Det legemeldte sykefraværet blant menn hadde en nedgang med 2,3 prosent, fra 5,1 prosent i 1. kvartal 2022 til 5,0 prosent i 1. kvartal 2023.