Rapporten, som er skrevet sammen med Helsedirektoratet, er en analyse av hvilke faktorer som har påvirket utgiftene i folketrygden i perioden 2011–2021 og i framskrivinger til 2031.

Hovedfunn i rapporten:

• Målt i faste 2023-kroner har utgiftene i folketrygden økt med 106 milliarder kroner fra 2011 til 2021, til 596 milliarder kroner. Vekst i alderspensjonsutgiftene, som utgjør 82 milliarder kroner, og effekten av midlertidige regler knyttet til koronapandemien, som utgjør 13 milliarder kroner, er hovedårsakene til veksten.
• Fra 2021 til 2031 ventes en utgiftsvekst for folketrygden på 59 milliarder kroner. Vekst i alderspensjonsutgiftene er hovedårsak også her og utgjør 49 milliarder kroner, men også for legemidler mv. ventes høy vekst på 11 milliarder kroner.
• Årsaken til lavere vekst i den kommende tiårsperioden enn den foregående er at effekter av koronapandemien i hovedsak ventes å falle bort og at pensjonsreformen bidrar til lavere vekst i pensjonsutgiftene.
• Utgiftene i folketrygden har det siste tiåret, om vi ser bort fra koronaårene 2020 og 2021, utgjort en stabil andel av fastlands-BNP . Andelen var 15,5 prosent i 2011 og anslås til 15,6 prosent i 2022. Andelen ventes å øke framover, til 16,5 prosent i 2031. Det viser at folketrygden i større grad vil utfordre handlingsrommet på statsbudsjettet enn i det foregående tiåret.
• Folketrygden utgjør likevel en stadig lavere andel av statsbudsjettet. Andelen har gått ned fra 36,1 prosent i 2011 til 35,0 prosent i 2021. I 2023 ventes andelen å bli 33,6 prosent. At andelen faller selv om folketrygdens utgifter øker, både i faste kroner og som andel av BNP, skyldes at utgiftsveksten på statsbudsjettet har vært høyere på andre områder enn for folketrygden.

Utviklingstrekk i folketrygden 2011–2031 (pdf)