Rapporten er skrevet sammen med Helsedirektoratet og omhandler hvilke faktorer som har påvirket utgiftene i folketrygden i perioden 2013–2023 og som vil påvirke i framskrivinger til 2033. 

Hovedfunn i rapporten:  

• Målt i faste 2025-kroner har utgiftene i folketrygden økt med 104 milliarder kroner fra 2013 til 2023, til 670 milliarder kroner. Utgiftene ventes å øke med ytterligere 108 milliarder kroner fram mot 2033. 
• Vekst i alderspensjonsutgiftene står for 77 milliarder kroner av veksten fra 2013 til 2023 og 56 milliarder kroner av veksten fra 2023 til 2033. Lavere utgiftsvekst for alderspensjon framover skyldes at pensjonsreformen demper veksten noe.  
• Som andel av fastlands-BNP (andel av verdiskapingen i Norge eksklusiv petroleumsvirksomhet) har folketrygdens utgifter bare økt svakt det siste tiåret, fra 15,5 prosent i 2013 til 15,8 prosent i 2023. Det skyldes sterk vekst i norsk økonomi. 
• Fram mot 2033 ventes svakere økonomisk vekst, og at folketrygdens andel av fastlands-BNP vil øke til 17,4 prosent i 2033. 
• Som en illustrasjon, dersom hele økningen skulle blitt finansiert gjennom økt skatt, tilsvarer det at hver innbygger over 18 år må betale 15 000 kroner mer i skatt i 2033 enn i 2023. 
• Andelen av statsbudsjettet som går til folketrygden har hovedsakelig gått ned det siste tiåret, fra 36,0 prosent i 2013 til 34,4 prosent i 2023. Andelen ventes å øke igjen til 35,1 prosent i 2025. Årsaken til nedgangen, til tross for sterk utgiftsvekst i folketrygden, er at statsbudsjettet har vært mer ekspansivt på andre områder enn folketrygden. 

Utviklingstrekk i folketrygden 2013–2033 (nettversjon)