Drøyt en tredel (34,5 prosent) av statsbudsjettet går nå til folketrygden. Etter at andelen gikk ned fra 2012 til 2022, ligger det an til en økning både i år og neste år. En økende andel av verdiskapingen vil også gå til å finansiere folketrygden fram til 2032. Dette skyldes blant annet at det nå ventes både høyere sykefravær og flere mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Tror folketrygden vil koste 717 milliarder i 2032

Utgiftene til folketrygden inkluderer de fleste Nav-ytelsene. I tillegg inngår utgifter til legemidler, frikortordningen og andre helsetjenester som forvaltes av Helsedirektoratet. I 2022 var utgiftene 624 milliarder kroner i 2024-kroner, som er en økning på 92 milliarder kroner fra 2012. Utgiftene ventes å øke med ytterligere 92 milliarder kroner, til 717 milliarder kroner frem mot 2032.

Høyere andel av verdiskapingen til folketrygden

Som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands-Norge ventes folketrygdens utgifter å øke fra 15,8 prosent i 2022 til 17,4 prosent i 2032. Det betyr at en økt andel av verdiskapingen må brukes til å finansiere folketrygden.

– For å illustrere hva dette kan bety har vi regnet på hva det tilsvarer om hele økningen blir finansiert gjennom høyere skatt. Det vil kreve at hver skatteyter betaler 14 000 kroner ekstra i året i skatt, sier avdelingsdirektør i Nav Ole Christian Lien.

Høyere sykefravær og flere med arbeidsavklaringspenger

Vekst i alderspensjonsutgiftene er hovedårsaken til veksten i folketrygdens utgifter og ventes å utgjøre 59 milliarder kroner fram mot 2032. Pensjonsreformen bidrar likevel til å dempe veksten, og vil isolert sett gi en innsparing på 31 milliarder kroner frem mot 2032.

Områdene der det ventes høyere vekst framover enn de siste ti årene er særlig innen legemidler og andre helsetjenester (blant annet frikortordningen), sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler.

Sterk vekst i utgiftene til legemidler, helsetjenester og hjelpemidler skyldes at det blir flere eldre, og for legemidler også at det kommer nye og dyrere legemidler.

Sykefraværet har ikke gått ned etter koronapandemien og har i stedet fortsatt å øke.

– Vi tror nå at sykefraværet og utgiftene til sykepenger vil stabilisere seg på et noe høyere nivå enn før pandemien, sier Lien.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger gikk ned fram til 2019. Nedgangen har senere snudd til økning. Det skyldes at flere enn før kommer inn på ordningen, som blant annet skyldes økt sykefravær, og at mange blir værende på ordningen lenger enn før. Det skyldes trolig ettervirkninger av koronapandemien, og at regelendringer i 2022 gjorde det lettere å fortsette på ordningen utover varighetsgrensen på 3 år.

– Det er positivt at mottakere av arbeidsavklaringspenger får tilstrekkelig tid til å komme tilbake i arbeid der det er mulig, men det er samtidig bekymringsfullt at det blir flere som står utenfor arbeidslivet på grunn av helseproblemer, sier Lien.

Les Utviklingstrekk i folketrygden 2012–2032

Her finner du også tidligere rapporter om utviklingstrekk i folketrygden.