Pleiepenger sykt barn

Året 2024

Tabeller

Stor økning i antall som mottar pleiepenger

I løpet av 2024 var det 27 356 personer som mottok pleiepenger for sykt barn. Det var 4 346 flere enn i 2023, en økning på 19 prosent. Sammenlignet med 2018 har antallet økt kraftig med over 150 prosent, fra et antall på 10 571. En regelendring i 2017 som gjorde at ordningen omfattet flere barn er mye av grunnen til denne økningen. Les mer i faktaboksen nederst på siden. 

Flest barn under 1 år med pleiepenger

Antall barn det ble utbetalt pleiepenger for i 2024 var 21 538 barn. Det var 20 prosent flere enn i 2023, en økning på 3 575 barn. Det alderskullet som i størst grad mottok pleiepenger var barn under 1 år. 14,6 prosent av barna det ble utbetalt pleiepenger for var i denne aldersgruppen. Videre var 30 prosent mellom 1 og 5 år, 26 prosent mellom 6 og 11 år, mens 29 prosent var mellom 12 og 17 år. I spesielle tilfeller kan det utbetales pleiepenger for personer som er over 18 år, les mer i faktaboksen. 1 prosent av de det ble utbetalt pleiepenger for var over 18 år i 2024, noe som tilsvarer 200 personer. 

Flest pleiepengedager til de eldste barna og til de med kreftdiagnoser

Gjennomsnittlig antall pleiepengedager per barn var i 2024 på 75 dager, en økning på fire dager sammenlignet med 2023. I 2021 og 2022 var antallet dager 83. Det var barn på 15 og 16 år som hadde flest pleiepengedager, i gjennomsnitt 107,5 og 106,6 dager, mens barn under 1 år hadde 45 dager, som var det laveste nivået. 

Fordeler vi antall dager på diagnoser er det barn med kreftdiagnoser som hadde flest pleiepengedager, med 169,3 dager i gjennomsnitt i 2024. Barn med psykiske lidelser hadde 124,7 dager, mens barn med sykdommer i nervesystemet hadde 114 dager i snitt. 

Ulike diagnoser i de ulike aldersgruppene

Det er store forskjeller mellom aldersgruppene i hvilke diagnoser barnet har. Blant de minste barna (0 til 2 år) hadde 41 prosent en diagnose knyttet til tilstander som oppstår i perinatalperioden, som er perioden rett før og rett etter fødsel. For barna i aldersgruppen 3-11 år hadde 24 prosent en diagnose knyttet til sykdommer i åndedrettssystemet, mens 21,6 prosent hadde en psykisk diagnose. For de mellom 12-17 år hadde over halvparten, 53,6 prosent, en psykisk diagnose.

For de mellom 12 og 17 år med en psykisk diagnose er det store kjønnsforskjeller i hvilken type diagnose de har. Blant guttene var det flest, som hadde en diagnose innen adferds- eller hyperkinetisk forstyrrelse (41 %), mens for jenter var det flest med spiseforstyrrelser (33 %). Blant begge kjønn var det omtrent 20 prosent som hadde en diagnose innenfor nevrotiske lidelser eller angst. 

Fakta

Pleiepenger for syke barn er en ordning som skal sikre omsorgspersoner arbeidsinntekt når de må være borte fra jobb for å passe barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie ved sykdom og skade. Til forskjell fra «sykt barn-dager», må barnet ha en legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten eller fra en sykehuslege for at omsorgspersonen skal ha rett på ytelsen.

Dersom en person har omsorg for en utviklingshemmet person over 18 år som også har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, kan det gis pleiepenger, jf. folketrygdloven §9-10.

Ordningen gjennomgikk store endringer i perioden 2017-2019 slik at flere fikk rett på pleiepenger. Dette førte til en stor økning i antall mottakere. Les mer her.