1. Administrative opplysninger

Statistikkregisteret for pleiepenger for syke barn dannes månedlig. Statistikken publiseres årlig på www.nav.no og viser antall pleiepengemottakere og antall barn, med fordelinger på alder, kjønn, fylke og diagnose. Statistikken er for ett kalenderår.

2. Bakgrunn og formål

2.1 Formål

Statistikken skal belyse bruken av pleiepengeordningen over tid, og vise hvilke grupperinger som bruker ordningen i størst grad. Statistikken rapporteres også til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som bruker tallene i utviklingen av ordningen.

2.2 Om stønadsområdet

Pleiepenger skal sikre inntekt når en person ikke kan gå på jobb fordi vedkommende pleier et sykt barn. Barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og det må som regel foreligge dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten. Sykdom som følges opp av fastlege vil normalt ikke gi rett til pleiepenger. Noen barn med oppfølging i spesialisthelsetjenesten, men som ikke har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie vil ikke utløse rett til pleiepenger.

Les mer om reglene for mottak av pleiepenger: https://www.nav.no/pleiepenger-barn

3. Om produksjonen av statistikken, datakilder

Datagrunnlaget trekkes ut fra fagsystemet ved utgangen av hver måned.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1 Definisjon av sentrale begreper

Mottaker: Den omsorgspersonen som mottar stønaden, og som har hele eller deler av den daglige omsorgen for barnet. To eller flere omsorgspersoner kan dele på pleiepengene for ett barn. Da vil hver og en person bli telt som pleiepengemottaker, selv om saken gjelder det samme barnet.

Barn: barnet det utbetales pleiepenger for.

Diagnose: I og med at det er dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten som må ligge til grunn for å gi rett på pleiepenger, er det diagnoseinndelingen ICD-10 som brukes.

4.2 Målevariabler

Antall mottakere av pleiepenger og antall barn det utbetales stønad for.
Antall dager det har blitt utbetalt pleiepenger for i løpet av kalenderåret. 
Gjennomsnittlig antall dager med pleiepenger.
Diagnosen som ligger til grunn for at barnet mottar pleiepenger.

5. Historikk og sammenlignbarhet over tid

5.1 Historikk

Pleiepenger ble innført på 1980-tallet. Ordningen ble kraftig utvidet i 2017, 2018 og 2019, og endringene medførte at mange flere fikk rett på pleiepenger. Antallet pleiepengemottakere og antall barn omfattet av ordningen økte kraftig i de påfølgende årene. Endringene i 2017 hadde i utgangspunktet en begrensning på hvor lenge man kunne få pleiepenger, med rett til ett år med full lønn (opptil 6 G), deretter 4 år med 66 prosent av lønnen. I 2018 ble perioden utvidet til 5 år med full lønn, før tidsbegrensingen ble helt fjernet i 2019. Statistikk over bruken av ordningen har ikke blitt publisert som ren statistikk før i 2025, da tall for 2018 og fremover ble publisert.

5.2 Sammenlignbarhet over tid

På grunn av de store endringene som ble innført på området på svært kort tid i 2017, 2018 og 2019 vil antallet mottakere og antall barn ha økt kraftig. Dette vil gjøre det vanskelig å sammenligne de eldste tallene med de nyeste. 

Når det gjelder diagnosetallene var ikke disse av god nok kvalitet for statistikkformål før i 2022.