Arkiv - Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger. Juni 2020

Statistikk pr. 30. juni 2020

Tabeller

Menn med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Kvinner med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Personer med graderte foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av 1. halvår

Kvinner med svangerskapspenger i løpet av 1. halvår

 

Foreldrepenger ved fødsel

I løpet av første halvår 2020 var det totalt 96 645 personer som fikk utbetalt foreldrepenger. Det er omtrent på samme nivå som i første halvår 2019, med kun en svak økning på 0,8 prosent. Av disse var det 56 075 kvinner og 40 570 menn som fikk utbetalt foreldrepenger. Det er omtrent 4 000 færre kvinner og 4 700 flere menn enn ved samme periode i 2019. 

Statistikken omfatter personer som mottok foreldrepenger i løpet av første halvår 2020. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke statistikken et fullstendig bilde av foreldres totale uttak av foreldrepenger fordi en person kan motta foreldepenger over flere statistikkperioder. Dette påvirker særlig statistikk for personer med graderte foreldrepenger. Les mer i faktaboksen nederst på siden.

En fjerdedel av fedrene tar ut 75 dager eller mer med foreldrepenger

Fedres bruk av foreldrepenger følger i svært stor grad det regelverket som gjelder når barnet blir født. De aller fleste fedre omfattet av denne statistikken vil ha rettigheter etter regelverket fra 1. juli 2018 noe som vil si 75 dagers fedrekvote. For de som fikk barn 1. januar 2019 eller senere er fedrekvotens lengde avhengig av om foreldrene velger 100 eller 80 prosent dekningsgrad. Fedre med 80 prosent dekningsgrad vil derfor ha en fedrekvote på 95 dager.

Omtrent en fjerdedel av alle fedre som tok ut foreldrepenger i første halvår 2020 tok ut 75 dager eller mer. Det er en økning fra 8 prosent ved samme periode i 2019. Dette er en direkte effekt av at fedrekvoten har økt fra 50 til 75 dager. Andelen som tok ut 50 dager har gått gradvis ned etter at fedrekvoten økte, og det var under én prosent som tok ut 50 dager i første halvår 2020, mot 18 prosent i 2019 og 23 prosent i 2018. 

Det har også skjedd en reduksjon i andelen som tok ut 1-10 dager med fedrekvote. 12 prosent blant menn med foreldrepenger i første halvår 2020 hadde 1-10 dager, mot 13 prosent i 2019. Det er den laveste andelen i hele perioden 2011-2020. 

Det er fedrene i Oslo og i det nye fylket Troms og Finnmark som tar ut flest dager med foreldrepenger. I Oslo var det 29 prosent som tok 75 dager eller mer, mens det i Troms og Finnmark var 26 prosent. Lavest andel var det i Agder der kun 16 prosent tok ut 75 dager eller mer, og i Rogaland der 18 prosent tok ut 75 dager eller mer. Dette henger delvis sammen med at disse fedrene i stor utstrekning graderer uttaket sitt, og har derfor i større grad foreldrepenger over flere statistikkperioder enn fedre i andre fylker.  

Gjennomsnittlig antall dager

Fedre som tok ut foreldrepenger i løpet av første halvår 2020 tok i gjennomsnitt ut 47 dager. Det er en økning på 8 dager sammenlignet med samme periode i 2019. Kvinner tok i gjennomsnitt ut 71 dager, noe som er en reduksjon på 2 dager. Totalt ser vi at gjennomsnittlig antall dager har økt fra 112 til 118 dager. I og med at foreldrepengeperiodens lengde ikke har blitt noe lenger, betyr det at foreldrene tar ut foreldrepenger over en kortere tidsperiode enn tidligere. 

Foreldrenes valg av dekningsgrad

Ved uttak av foreldrepenger må foreldrene velge om de ønsker 100 prosent dekningsgrad og en stønadsperiode på 49 uker, eller 80 prosent dekningsgrad og en stønadsperiode på 59 uker. Begge foreldrene må ha samme dekningsgrad, og den må velges før permisjonen starter. Fra og med 1. januar 2019 ble fedrekvotens lengde avhengig av hvilken dekningsgrad foreldrene velger. Les mer i faktaboksen nederst på siden

76 prosent av foreldrene med foreldrepenger i første halvår 2020 hadde 100 prosent dekningsgrad. Det er en økning fra 71,5 prosent ved samme periode i 2019. De siste ti årene har flere og flere valgt full dekningsgrad. Andelen har økt gradvis fra 2011 da 46 prosent hadde full dekningsgrad.

Det er i Oslo og i Rogaland flest velger 100 prosent dekningsgrad, der 81 og 80 prosent gjorde dette. Flest som velger 80 prosent dekningsgrad er det i Innlandet (29 prosent) og i Troms og Finnmark (32 prosent).

Graderte foreldrepenger

Graderte foreldrepenger gjør at man kan kombinere arbeid med stønad. Det er mulig å ha perioder med gradering og perioder uten gradering i løpet av permisjonstiden. Foreldre kan også ta ut graderte foreldrepenger samtidig, men den totale utbetalingen av foreldrepenger kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent til sammen. Det mest vanlige er at fedre tar ut graderte foreldrepenger.

I løpet av første halvår 2020 var det 10 prosent av alle med foreldrepenger som valgte å gradere uttaket sitt. Det tilsvarer 9 557 personer og er omtrent på samme nivå som i første halvår 2019. Det er stor forskjell mellom menn og kvinner i andelen som graderer uttaket sitt. Blant kvinner var det bare 3 prosent som graderte uttaket, mens det blant menn var 20 prosent. 

Som tidligere er det fedre i Agder som har den høyeste andelen med gradering der 40 prosent av de med foreldrepenger i første halvår 2020 gjorde dette. Nest høyest er det i Innlandet der 29 prosent hadde graderte foreldrepenger. Lavest andel er det blant fedre i Oslo og i Troms og Finnmark der 13 prosent hadde graderte foreldrepenger. Blant kvinner er det ikke store regionale forskjeller, men det er for eksempel en noe høyere andel i Agder som graderer uttaket sitt (4 prosent) enn i Rogaland (2,2 prosent). 

Engangsstønad ved fødsel

Engangsstønad ved fødsel gis til personer som ikke har rett på foreldrepenger. Dersom personen har rett på begge deler, kan personen selv velge den ytelsen som gir størst utbetaling.

I løpet av første halvår 2020 var det 5 821 personer som mottok engangsstønad. Det er omtrent like mange som i samme periode i 2019. Det er flest mottakere i aldersgruppen 25-34 år, og de siste årene har vi sett en klar nedgang i antall mottakere under 25 år, og en økning i aldersgruppen 35-39 år. I første halvår 2020 ser vi at disse to aldersgruppene er omtrent like store (17,2 og 17,6 prosent) når det kommer til mottak av engangsstønad. En endring fra at 30 prosent var under 25 år i 2011 og 12 prosent var mellom 35 og 39 år.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger kan gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er i tillegg et krav om at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

I løpet av første halvår 2020 var det 4 227 kvinner som mottok svangerskapspenger. Det er 1 122 flere enn ved samme periode i 2019, en økning på 36 prosent. Dette er det høyeste antallet kvinner med svangerskapspenger i perioden 2011-2020. 

Fakta

Statistikk - informasjon

Personer som mottok foreldrepenger i løpet av 1.halvår 2020 omfattes av følgende regelverk:

  • Regelverk gjeldende fra 1. juli 2014 dersom barnet er født før 1. juli 2018.
  • Regelverk gjeldende fra 1. juli 2018 dersom barnet er født mellom 1. juli 2018 og 31. desember 2018.
  • Regelverk gjeldende fra 1. januar 2019 dersom barnet er født 1. januar eller senere. 

Den totale stønadsperioden har vært lik i hele denne perioden, det er kun fedrekvotens lengde, og med det fellesperioden, som har endret seg.

Antall mottakere av foreldrepenger i statistikkperioden henger sammen med antall barn som blir født, i tillegg til hvilket regelverk som gjelder for mottakeren. Foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, og dersom man velger gradert foreldrepermisjon vil lengden på permisjonen strekke seg over tid. Foreldrenes fullstendige uttak vil derfor i enkelte tilfeller ikke vises før barnet er tre år, noe som fører til at det er vanskelig å se effekten av regelendringer som ble innført for kort tid siden.
 

Fedrekvoten

Fedrekvoten ble innført i 1993.
Fra og med 1. april 1993: 4 uker/20 dager
Fra og med 1. juli 2005: 5 uker/25 dager
Fra og med 1. juli 2006: 6 uker/30 dager
Fra og med 1. juli 2009: 10 uker/50 dager
Fra og med 1. juli 2011: 12 uker/60 dager
Fra og med 1. juli 2013: 14 uker/70 dager
Fra og med 1. juli 2014: 10 uker/50 dager
Fra og med 1. juli 2018: 15 uker/75 dager
Fra og med 1. januar 2019: 15 uker/75 dager (100 % dekningsgrad) / 19 uker/95 dager (80 % dekningsgrad)*

*Fra og med 1.januar 2019 er fedrekvotens lengde avhengig av om foreldrene velger 80 % eller 100 % dekningsgrad. 

Statistikknotater

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel (pr. november 2017)

Noen aktuelle artikler i Navs tidsskrift Arbeid og velferd

Fornuft og følelser – En studie av mors og fars uttak av foreldrepenger (Nav-rapport nr. 2-2019)

Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten (nr. 3-2018)

Regler, fornuft og følelser - hva påvirker foreldres deling av permisjonstiden (nr. 1-2018)

Fedrekvoten - uttak og holdninger (nr. 3-2017)

Fedre tar ut hele fedrekvoten – også etter at den ble utvidet til ti uker (nr. 2-2012)