Arkiv - Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger. Juni 2021

Statistikk pr 1. halvår 2021

Tabeller

Menn med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Kvinner med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Personer med graderte foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av 1. halvår

Kvinner med svangerskapspenger i løpet av 1. halvår

 

Liten økning i antall mottakere av foreldrepenger

I løpet av 1. halvår 2021 var det 97 559 personer som mottok foreldrepenger. Det er om lag 900 flere enn i 1. halvår 2020, og tilsvarer en økning på 0,9 prosent. 

I alt 55 885 kvinner og 40 674 menn mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2021. Antall menn har holdt seg relativt stabilt, mens antall kvinner har økt med i underkant av 800 personer.

Fedres bruk av foreldrepenger følger i svært stor grad det regelverket som gjelder når barnet blir født. Fedrene i denne statistikken er omfattet av regelverket som trådte i kraft 1. juli 2018, med 75 dagers fedrekvote, samt regelverket fra 1. januar 2019 der fedrekvotens lengde ble avhengig av foreldrenes dekningsgrad. Forelde kan velge mellom å være hjemme med barnet i 59 uker med 80 prosent foreldrepenger, eller 49 uker med 100 prosent foreldrepenger. Begge må velge det samme, og det kan ikke endres. Valget om dekningsgrad må gjøres før perioden med foreldrepenger starter. Fedre med 80 prosent dekningsgrad fikk med det nye regelverket en fedrekvote på 95 dager, mens fedre med 100 prosent dekningsgrad har 75 dager. 

Stadig flere velger 100 prosent foreldrepenger

De aller fleste foreldre velger 100 prosent dekningsgrad, og andelen har vært sterkt økende de siste årene. Blant de som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2021 var det 78 prosent som valgte 100 prosent dekningsgrad. Andelen med 100 prosent har økt fra 76 prosent i 1. halvår 2020 og fra 55 prosent i 2012. 

Det er i Oslo og i Rogaland det er flest med 100 prosent dekningsgrad (82 og 81 %), mens det er færrest i de to nordligste fylkene (71 % i Troms og Finnmark og 72 % i Nordland).

Økning i andelen som tar ut mer enn fedrekvotens lengde

De aller fleste fedre tar ut mindre enn 74 dager med foreldrepenger, uavhengig av dekningsgrad. I 1. halvår 2021 gjaldt det 76 prosent av de med 100 prosent foreldrepenger og 72 prosent av de med 80 prosent foreldrepenger. Blant de med 100 prosent foreldrepenger tok 16 prosent ut nøyaktig fedrekvotens lengde på 75 dager. Det er samme andel som i 1. halvår 2020. Blant fedre med 80 prosent foreldrepenger, der fedrekvotens lengde er 95 dager, tok 10 prosent nøyaktig fedrekvotens lengde. I samme periode i fjor var andelen 8 prosent.

Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke denne statistikken et fullstendig bilde av foreldres totale uttak, fordi en person kan motta foreldrepenger over flere statistikkperioder. Dette gir stort utslag i statistikken om antall dager fedrene tar ut, fordi veldig mange fedre vil ha uttak over flere statistikkperioder. Antall dager i denne publiseringen vil derfor være lavere enn det faktiske antallet dager fedrene tar ut totalt sett. Les mer i faktaboksen nederst på siden.

Selv om denne statistikken viser at de fleste tar ut færre dager enn fedrekvoten, er det like mange fedre som tar ut mer enn fedrekvoten som det er som tar ut nøyaktig fedrekvotens lengde. Det gjelder de som har 100 prosent dekningsgrad. Totalt tok om lag en fjerdedel ut fedrekvotens lengde eller mer. Blant fedre med 80 prosent foreldrepenger var det 5 prosent av fedrene som tok ut mer enn fedrekvotens lengde i 1. halvår 2021, altså mer enn 95 dager. Dette er en økning på 1,4 prosentpoeng fra 1. halvår 2020 for de med 100 prosent foreldrepenger og 3 prosentpoeng for de med 80 prosent dekningsgrad. 

Fedre i Oslo tar ut flest dager, mens fedre i Agder tar ut færrest

Fedrene i Oslo skiller seg ut ved at det er de som tar ut flest dager. Blant Oslo-fedre med 80 prosent foreldrepenger var det 13 prosent som tok ut 95 dager. 21 prosent tok ut 95 dager eller mer, noe som er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet på 15 prosent. 19 prosent av Oslo-fedrene med 100 prosent foreldrepenger tok ut 75 dager, 29 prosent tok ut 75 dager eller mer. Landsgjennomsnittet var 23 prosent

Fedrene i Agder var de som tok ut færrest dager med foreldrepenger i 1. halvår 2021. Dette henger sammen med at fedrene i Agder mye oftere enn fedre andre steder har gradert uttak av foreldrepenger. Nesten 60 prosent av fedrene i Agder med 80 prosent foreldrepenger tok ut mindre enn 50 dager i 1. halvår 2021, mot et landsgjennomsnitt på 50 prosent. Andelen Agder-fedre med 100 prosent foreldrepenger som tok ut færre enn 50 dager var 66 prosent. For landet var andelen 53,5.

Fedre tar ut flere dager 

Endringen av fedrekvotens lengde etter hvilken dekningsgrad foreldrene velger har ført til at gjennomsnittlig antall dager for fedrene har økt, og spesielt for de med 80 prosent foreldrepenger. I 1. halvår 2021 var gjennomsnittlig antall dager med foreldrepenger for denne gruppen 53 dager, mot 49 dager i 1. halvår 2020. For de med 100 prosent foreldrepenger var gjennomsnittlig antall dager 47 i 1. halvår 2021 mot 46 dager i 1. halvår 2020. 

For kvinner var gjennomsnittlig antall dager med foreldrepenger uendret fra 1. halvår 2020 til 1. halvår 2021. For de med 100 prosent foreldrepenger var antallet 69 dager og for de med 80 prosent foreldrepenger var antallet 75 dager.

Graderte foreldrepenger

I løpet av 1. halvår 2021 var det 11 prosent av alle som mottok foreldrepenger som valgte å ha gradert uttak, som betyr at de kombinerer jobb og foreldrepenger. Det er en nedgang fra 11,5 prosent i 1. halvår 2020. Andelen er veldig ulik blant mødre og fedre. Blant fedrene var det 21 prosent som hadde gradert uttak, mens blant mødrene var det kun 4 prosent. 

Det er veldig store regionale forskjeller i graderingen av foreldrepenger. I Agder hadde hele 40 prosent av fedrene som tok ut foreldrepenger gradert uttak i 1. halvår 2021. Nest høyest andel var det i Innlandet med 29 prosent. Det er fedrene i Nordland som i minst grad benyttet seg av gradert uttak (14 %). Også blant mødrene er det i Agder andelen er høyest, med 6 prosent. Lavest for mødre var det i Rogaland der 3 prosent hadde gradert uttak.

Engangsstønad

Engangsstønad ved fødsel gis til personer som ikke har rett til foreldrepenger. Dersom personen har rett til begge deler, kan personen selv velge den ytelsen som gir størst utbetaling. 

I løpet av 1. halvår 2021 var det 5 700 personer som mottok engangsstønad. Det er 2 prosent færre enn i 1. halvår 2020, en nedgang på 115 personer. Det er flest mottakere under 30 år. 45 prosent av de som mottar engangsstønad er under 30 år, mot 27 prosent av de som mottar foreldrepenger. Andelen under 30 år har imidlertid blitt redusert de siste årene, fra en andel på om lag 60 prosent i 2012. 

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger kan gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er i tillegg et krav om at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

I løpet av 1. halvår 2021 var det 4 800 kvinner som mottok svangerskapspenger. Det er en økning på 13 prosent, eller 559 personer fra 1. halvår 2020. Antallet er det høyeste i perioden 2012-2021.

Fakta

Statistikken omfatter alle som mottok foreldrepenger i løpet av første halvår 2021. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke statistikken et fullstendig bilde av foreldres totale uttak, fordi en person kan motta foreldrepenger over flere statistikkperioder, for eksempel over flere kalenderår.

Personer som har uttak av foreldrepenger i 1. halvår 2021 har barn født i perioden 2018-2021 og kan ha hatt uttak i alle disse periodene etter når barnet er født.

Dette påvirker særlig statistikken om antall dager fedrene tar ut, fordi veldig mange fedre vil ha uttak over flere statistikkperioder. Det vil si at selv om de aller fleste fedre tar ut fedrekvotens lengde, vil ikke dette vises i denne statistikken dersom de gjør det over flere statistikkperioder. Antall dager vil derfor være lavere i denne statistikken enn det antallet dager fedre faktisk tar ut totalt.

Foreldrene i denne statistikken er omfattet av regelverket som trådte i kraft 1. juli 2018 med 75 dagers fedrekvote, og 1. januar 2019 der fedrekvotens lengde ble avhengig av hvilken dekningsgrad foreldrene har valgt. Fedre med 80 prosent foreldrepenger fikk med det en fedrekvote på 95 dager, mens fedre med 100 prosent foreldrepenger har 75 dager. Den totale stønadsperioden har vært lik i hele denne perioden, det er kun fedrekvotens lengde, og med det fellesperioden, som har endret seg.
 

Statistikknotater

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel (pr. november 2017)

Noen aktuelle artikler i Navs tidsskrift Arbeid og velferd

Fornuft og følelser – En studie av mors og fars uttak av foreldrepenger (Nav-rapport nr. 2-2019)

Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten (nr. 3-2018)

Regler, fornuft og følelser - hva påvirker foreldres deling av permisjonstiden (nr. 1-2018)

Fedrekvoten - uttak og holdninger (nr. 3-2017)

Fedre tar ut hele fedrekvoten – også etter at den ble utvidet til ti uker (nr. 2-2012)