Arkiv - Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger. September 2020

Statistikk pr. 30. september 2020

Tabeller

Menn med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Kvinner med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Personer med graderte foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal

Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av 1.-3. kvartal

Kvinner med svangerskapspenger i løpet av 1.-3. kvartal

 

Foreldrepenger ved fødsel

I løpet av de første ni måneder av 2020 var det totalt 119 203 personer som fikk utbetalt foreldrepenger. Det er nedgang på 2,1 prosent eller 2 555 personer fra samme periode i 2019. 

Av disse var det 67 704 kvinner og 51 499 menn som fikk utbetalt foreldrepenger. Det er 5 092 færre kvinner og 2 537 flere menn enn ved samme periode i 2019. 

Statistikken omfatter personer som mottok foreldrepenger i januar til september 2020. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke statistikken et fullstendig bilde av foreldres totale uttak av foreldrepenger fordi en person kan motta foreldrepenger over flere statistikkperioder. Dette påvirker særlig statistikk for personer med graderte foreldrepenger. Les mer i faktaboksen nederst på siden.

 

4 av 10 fedre tar ut 75 dager eller mer med foreldrepenger

Fedres bruk av foreldrepenger følger i svært stor grad det regelverket som gjelder når barnet blir født. De fleste fedrene med uttak av foreldrepenger så langt i 2020 vil ha rettigheter etter regelverket fra 1. juli 2018 noe som vil si 75 dagers fedrekvote. For de som fikk barn 1. januar 2019 eller senere er fedrekvotens lengde også avhengig av om foreldrene velger 100 eller 80 prosent dekningsgrad. Fedre med 80 prosent dekningsgrad vil derfor ha en fedrekvote på 95 dager.

38,7 prosent - eller nesten fire av ti - av fedrene som tok ut foreldrepenger i årets første ni måneder i 2020 tok ut 75 dager eller mer. Det er omtrent en dobling fra samme periode i 2019. I 2018, dvs før regelendringene hadde noe særlig effekt for fedrenes uttak, var det om lag 1 av 20 som tok ut 75 dager eller mer. Økningen er en direkte effekt av at fedrekvoten har økt fra 50 til 75 dager. Andelen som tok ut 50 dager har gått gradvis ned etter at fedrekvoten økte, og det var under én prosent som tok ut 50 dager i de første ni måneder av 2020, mot 20 prosent i 2019 og 34 prosent i 2018. 

Det er fedrene i Oslo som tar ut flest dager med foreldrepenger. I Oslo var det 45,5 prosent som tok 75 dager eller mer, mens den laveste andelen finner vi i Agder der kun 27,1 prosent tok ut 75 dager eller mer. Dette henger delvis sammen med at fedrene i Oslo i stor utstrekning graderer uttaket sitt, og har derfor i større grad foreldrepenger over flere statistikkperioder enn fedre i andre fylker.  
 

Gjennomsnittlig antall dager

Fedre som tok ut foreldrepenger i løpet av de første 3 kvartaler av 2020 tok i gjennomsnitt ut 55 dager. Det er en økning på 10 dager sammenlignet med samme periode i 2019. Kvinner tok i gjennomsnitt ut 88 dager, noe som er en reduksjon på 1 dag. Totalt ser vi at gjennomsnittlig antall dager har økt fra 134 til 143 dager. I og med at foreldrepengeperiodens lengde ikke har blitt noe lenger, betyr det at foreldrene tar ut foreldrepenger over en kortere tidsperiode enn tidligere.

 

Foreldrenes valg av dekningsgrad

Ved uttak av foreldrepenger må foreldrene velge om de ønsker 100 prosent dekningsgrad og en stønadsperiode på 49 uker, eller 80 prosent dekningsgrad og en stønadsperiode på 59 uker. Begge foreldrene må ha samme dekningsgrad, og den må velges før permisjonen starter. Fra og med 1. januar 2019 ble fedrekvotens lengde avhengig av hvilken dekningsgrad foreldrene velger. Les mer i faktaboksen nederst på siden.

77,2 prosent av foreldrene med foreldrepenger i første 3 kvartaler av 2020 hadde 100 prosent dekningsgrad. Det er en oppgang fra 73,2 prosent fra samme periode i 2019. Andelen har økt gradvis de siste ti årene, i 2011 var det 48,7 prosent som valgte 100 prosent dekningsgrad.

Det er i Oslo (82 prosent) og Rogaland (81 prosent) hvor flest velger 100 prosent dekningsgrad. Høyeste andel som velger 80 prosent dekningsgrad finner vi i de nordligste fylkene, i Finnmark og Troms (30,4 prosent) og i Nordland (29,1 prosent).

 

Graderte foreldrepenger

Graderte foreldrepenger gjør at man kan kombinere arbeid med stønad. Det er mulig å ha perioder med gradering og perioder uten gradering i løpet av permisjonstiden. Foreldre kan også ta ut graderte foreldrepenger samtidig, men den totale utbetalingen av foreldrepenger kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent til sammen. Det mest vanlige er at fedre tar ut graderte foreldrepenger.

I løpet av de tre første kvartalene i 2020 var det 10,4 prosent av alle med foreldrepenger som valgte å gradere uttaket sitt. Det tilsvarer 12 090 personer og er om lag 1 400 færre personer enn i samme periode i 2019. Det er stor forskjell mellom menn og kvinner i andelen som graderer uttaket sitt. Blant kvinner var det bare om lag 3 prosent som graderte uttaket, mens det blant menn var snaut 20 prosent. 

Som tidligere er det fedre i Agder som har den høyeste andelen med gradering der nær 40 prosent av de med foreldrepenger de første ni måneder av 2020 gjorde dette. Nest høyest er det i Innlandet der 29 prosent hadde graderte foreldrepenger. Lavest andel er det blant fedre i Troms og Finnmark der 12 prosent hadde graderte foreldrepenger. Blant kvinner er det ikke store regionale forskjeller, men det er for eksempel en noe høyere andel i Agder som graderer uttaket sitt (4 prosent) enn i Rogaland (2,3 prosent). 

 

Engangsstønad ved fødsel

Engangsstønad ved fødsel gis til personer som ikke har rett på foreldrepenger. Dersom personen har rett på begge deler, kan personen selv velge den ytelsen som gir størst utbetaling.

I løpet av de første tre kvartalene i 2020 var det 7 941 personer som mottok engangsstønad. Det er nesten 500 personer eller 6 prosent færre enn i samme periode i 2019. Nedgangen finner vi blant mottakere under 35 år med en nedgang på om lag 600 personer, mens vi ser en liten økning i mottakere i alderen 35 år og eldre på om lag 100 personer. 

Mottakerne av engangsstønad blir eldre. I de 3 første kvartalene av 2011 var det 7 900 personer som mottok engangsstønad, dvs omlag like mange mottakere som i 2020. I de 3 første kvartaler i 2020 sammenlignet med samme periode i 2011 var det 602 flere mottakere i aldersgruppen 35 år og eldre, mens det i aldersgruppen under 25 år er 968 færre mottakere av engangsstønad. 

 

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger kan gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er i tillegg et krav om at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

I løpet av de første tre kvartaler i 2020 var det 5 253 kvinner som mottok svangerskapspenger. Det er 1 092 flere enn ved samme periode i 2019, en økning på 21 prosent. Dette er det høyeste antallet kvinner med svangerskapspenger i perioden 2011-2020. 

Fakta

Statistikk - informasjon

Personer som mottok foreldrepenger i løpet av 1.halvår 2020 omfattes av følgende regelverk:

  • Regelverk gjeldende fra 1. juli 2014 dersom barnet er født før 1. juli 2018.
  • Regelverk gjeldende fra 1. juli 2018 dersom barnet er født mellom 1. juli 2018 og 31. desember 2018.
  • Regelverk gjeldende fra 1. januar 2019 dersom barnet er født 1. januar eller senere. 

Den totale stønadsperioden har vært lik i hele denne perioden, det er kun fedrekvotens lengde, og med det fellesperioden, som har endret seg.

Antall mottakere av foreldrepenger i statistikkperioden henger sammen med antall barn som blir født, i tillegg til hvilket regelverk som gjelder for mottakeren. Foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, og dersom man velger gradert foreldrepermisjon vil lengden på permisjonen strekke seg over tid. Foreldrenes fullstendige uttak vil derfor i enkelte tilfeller ikke vises før barnet er tre år, noe som fører til at det er vanskelig å se effekten av regelendringer som ble innført for kort tid siden.
 

Fedrekvoten

Fedrekvoten ble innført i 1993.
Fra og med 1. april 1993: 4 uker/20 dager
Fra og med 1. juli 2005: 5 uker/25 dager
Fra og med 1. juli 2006: 6 uker/30 dager
Fra og med 1. juli 2009: 10 uker/50 dager
Fra og med 1. juli 2011: 12 uker/60 dager
Fra og med 1. juli 2013: 14 uker/70 dager
Fra og med 1. juli 2014: 10 uker/50 dager
Fra og med 1. juli 2018: 15 uker/75 dager
Fra og med 1. januar 2019: 15 uker/75 dager (100 % dekningsgrad) / 19 uker/95 dager (80 % dekningsgrad)*

*Fra og med 1.januar 2019 er fedrekvotens lengde avhengig av om foreldrene velger 80 % eller 100 % dekningsgrad. 

Statistikknotater

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel (pr. november 2017)

Noen aktuelle artikler i Navs tidsskrift Arbeid og velferd

Fornuft og følelser – En studie av mors og fars uttak av foreldrepenger (Nav-rapport nr. 2-2019)

Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten (nr. 3-2018)

Regler, fornuft og følelser - hva påvirker foreldres deling av permisjonstiden (nr. 1-2018)

Fedrekvoten - uttak og holdninger (nr. 3-2017)

Fedre tar ut hele fedrekvoten – også etter at den ble utvidet til ti uker (nr. 2-2012)