Arkiv - Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger per september 2008-2017
Menn med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal
- Dager. Antall og prosent. 2008 - 2017
- Fylke. Antall og prosent. 2008 - 2017
- Alder. Antall og prosent. 2008 - 2017
- Dager og alder. Antall og prosent. 2017
- Dager. Fylke. Antall og prosent. 2017
- Alder. Fylke. Antall og prosent. 2017
Kvinner med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal
- Dekningsgrad. Alder. Antall og prosent. 2008 - 2017
- Dekningsgrad. Alder. Prosent. 2008 - 2017
- Dekningsgrad. Fylke. Antall og prosent. 2008 - 2017
- Fylke. Antall og prosent. 2008 - 2017
Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal
Personer med graderte foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal
- Kjønn. Alder. Antall og prosent. 2008 - 2017
- Kjønn. Alder. Prosent i forhold til personer med foreldrepenger i alt i løpet av 1.-3. kvartal 2008 - 2017.
- Kjønn. Fylke. Antall. 2008 - 2017
- Kjønn. Fylke. Prosent i forhold til personer med foreldrepenger i alt i løpet av 1.-3. kvartal 2008 - 2017.
Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av 1.-3. kvartal
Kvinner med svangerskapspenger i løpet av 1.-3. kvartal
Foreldrepenger ved fødsel
I løpet av 1.-3. kvartal 2017 var det om lag 47 800 menn og om lag 74 600 kvinner som mottok foreldrepenger. Det er en reduksjon fra samme periode i 2016 på 2,2 prosent for menn og en reduksjon på 3,6 prosent for kvinner.
Utviklingen i antall menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i statistikkperioden har blant annet sammenheng med antall fødsler. Iflg. Statistisk sentralbyrå (SSB) er det slik at fødealderen går opp, mens fruktbarheten går ned. De siste årene har antall fødsler blitt noe redusert. I løpet av 1. halvår 2017 ble det født om lag fem prosent færre barn enn i samme periode i 2016. Det fører til at det også er færre kvinner som mottar foreldrepenger. Det er foreløpig ikke tilgjengelige tall for tredje kvartal.
Menns og kvinners uttak av foreldrepenger i statistikkperioden er også påvirket av det regelverket som gjelder på det tidspunktet barnet blir født (fleksibelt uttak, antall uker fedrekvote og antall uker valgfri periode mv.) Uttaksmønsteret for den enkelte familie vil variere, selv om det ofte er slik at mor tar ut første del av stønadsperioden, inkl. det meste av fellesperioden, før far starter uttak av fedrekvote.
Statistikken omfatter de menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke statistikkperioden og dermed tallene et fullstendig bilde av personenes totale uttak av foreldrepenger/antall dager (se statistikkinformasjon nedenfor).
Foreldre med uttak av foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2017 kan ha rettigheter etter regelverk gjeldende fra 1. juli 2013 (mødrekvote= 70 dager og fedrekvote = 70 dager), eller fra 1. juli 2014 (mødrekvote = 50 dager og fedrekvote = 50 dager). Eksempelvis vil det være slik at foreldre med barn født i juni 2014 hadde rett til periodevis uttak av foreldrepenger fram til juni 2017, med fedrekvote på 70 dager.
Menn
Av fedre som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2017 har nærmere 47 prosent tatt ut 10 uker/50 dager eller mer i løpet av statistikkperioden. Fra og med 2010 har andelen fedre med uttak av 50 dager eller mer vært økende fra år til år, til og med 2015. Andelen ble redusert noe i 2016, men økte igjen i 2017. Fedre som tar ut akkurat 50 dager i løpet av 1.-3. kvartal 2017 har økt til 35,1 prosent, mot 33,8 prosent i samme periode i 2016.
6,2 prosent av fedrene tok ut 70 dager eller mer i løpet av 1.-3. kvartal 2017, omtrent likt med samme periode i 2016.
I Akershus har 55,5 prosent av fedrene tatt ut foreldrepenger i 50 dager eller mer, tett fulgt av Oslo med 54,3 prosent. Til sammenligning er det 30 prosent av fedrene i Vest-Agder som har tatt ut 50 dager eller mer i denne perioden, men fedrene her benytter ofte gradert uttak, og strekker uttaksperioden. I Oslo var det ni prosent av fedrene som mottok foreldrepenger i 70 dager eller mer.
Andelene gjelder i forhold til fedre med foreldrepenger i de aktuelle fylkene.
Kvinner
Et flertall av foreldrene velger 100 prosent dekningsgrad/lønn (inntil 6 G) i stedet for 80 prosent lønn og lengre stønadsperiode. Foreldre må velge samme dekningsgrad. Landet sett under ett har andelen kvinner med full lønn økt fra om lag 29 prosent i 1.-3. kvartal 2008 til 69 prosent i samme periode i 2017. I Oslo og Rogaland er det det tre av fire kvinner som velger foreldrepermisjon med 100 prosent lønn, mot om lag 59 prosent i Troms, sett i forhold til kvinner med foreldrepenger i de aktuelle fylker.
Økning av andelen kvinner som velger dekningsgrad på 100 prosent har sannsynligvis sammenheng med at dette i de fleste tilfeller er mer økonomisk lønnsomt enn uttak med 80 prosent dekningsgrad. En medvirkende årsak kan også være at stønadsperiodens lengde i hovedsak oppleves tilfredsstillende.
Menn/kvinner. Gjennomsnittlig antall dager
Menn som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2017 hadde et gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger på 40 dager. Det er stabilt sett i forhold til samme periode i 2016. Fedrene i Oslo og i Troms hadde høyest gjennomsnittlig uttak med henholdsvis 44 og 43 dager. Lavest antall dager i snitt hadde fedre i Vest-Agder, men fedrene her tar ofte gradert uttak. For kvinner ligger gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2017 på 99 dager, som er likt med samme periode i fjor. Kvinnene i Finnmark topper med 107 dager.
Personer med graderte foreldrepenger
Gradert uttak gir anledning til å forlenge stønadsperioden ved å kombinere arbeid med stønad. Gradert uttak kan maksimalt løpe i tre år etter fødsel, og det er mulig å veksle mellom perioder med gradert uttak og ikke gradert uttak i løpet av permisjonstiden. I løpet av 1.-3. kvartal 2017 var det ca. 14 200 personer som benyttet seg av gradert uttak av foreldrepenger, det vil si i underkant av 12 prosent av alle som mottok foreldrepenger i løpet av perioden. Fra og med 2015 har det vært en reduksjon i antall personer med gradert uttak. Fra 1.-3. kvartal 2016 til samme periode i 2017 er det en reduksjon på seks prosent. Det samme gjaldt fra 2015 til 2016, samme periode. 3 av 4 som valgte gradert uttak var menn. Av totalt antall menn som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2017 var det ca. 23 prosent som valgte gradert uttak, mens om lag fem prosent av kvinnene med foreldrepenger valgte gradert uttak.
Personer med foreldrepenger i Agder-fylkene og Oppland benytter ordningen mest, og Vest-Agder topper med om lag 22 prosent. I Finnmark benyttes ordningen minst, her er det i overkant av fem prosent som velger gradert uttak. Andelen gjelder personer med gradert uttak sett i forhold til personer med foreldrepenger i alt i det aktuelle fylket. Av menn i Vest-Agder som mottok foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal 2017 var det drøyt 43 prosent som valgte gradert uttak. I Oppland var det også flere enn 40 prosent av fedrene som valgte gradert uttak. I disse fylkene var det også mer vanlig at kvinnene valgte gradert. I Agder-fylkene var det om lag 7 prosent av kvinnene med foreldrepenger som valgte gradert uttak, mot ca. fem prosent på landsbasis.
Av de som velger gradert uttak er det flest i aldersgruppa 30-34 år, både blant menn og kvinner.
Engangsstønad ved fødsel
Engangsstønad ved fødsel kan gis til personer som ikke har rett til foreldrepenger, eller gis i kombinasjon med foreldrepenger dersom foreldrepengene utgjør mindre enn størrelsen på engangsstønaden. I løpet av 1.-3. kvartal 2017 var det ca. 8 700 personer som mottok engangsstønad ved fødsel. Det er en økning på i underkant av sju prosent fra samme periode i fjor. Aldersgruppa under 25 år utgjorde om lag 31 prosent av alle mottakere av engangsstønad i 2008, men har blitt redusert årlig, og utgjør nå 21 prosent.
Svangerskapspenger
Svangerskapspenger gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid. I løpet av 1.-3. kvartal 2017 var det i underkant av 4 600 kvinner som mottok svangerskapspenger. Det er en reduksjon på om lag åtte prosent i forhold til samme periode i 2016, mens det var en økning fra 2015 til 2016, samme periode. Det har over tid vært en del variasjoner i antall kvinner med svangerskapspenger. Av de kvinnene som har mottatt svangerskapspenger bor i underkant av 14 prosent i Østfold og om lag ni prosent i Akershus og i Nordland. Det er færrest kvinner i Finnmark som mottar svangerskapspenger.
Fakta
Statistikkinformasjon
Statistikken omfatter personer som har mottatt foreldrepenger i løpet av statistikkperioden, uavhengig av når barnet er født. Statistikkperioden er ved denne publiseringen 1.-3. kvartal.
Ordningen med fleksibelt uttak gir anledning til uttak av foreldrepenger til barnet fyller tre år. Statistikk basert på at personen har fått en utbetaling av foreldrepenger i løpet av perioden viser en tendens (jf. historikk over 10 år), og gir et godt bilde av utviklingen, men viser da ikke det hele og fulle bildet av eksempelvis permisjonstiden/antall dager for fedre.
Statistikken kan mulig være påvirket av organisatoriske og administrative endringer. Det er blant annet etablert et nytt utbetalingssystem for foreldrepenger, og uttrekket for statistikk har dermed endret kilde.
Fedrekvoten
Fedrekvoten ble innført i 1993.
Fra og med 1. april 1993: 4 uker/20 dager
Fra og med 1. juli 2005: 5 uker/25 dager
Fra og med 1. juli 2006: 6 uker/30 dager
Fra og med 1. juli 2009: 10 uker/50 dager
Fra og med 1. juli 2011: 12 uker/60 dager
Fra og med 1. juli 2013: 14 uker/70 dager
Fra og med 1. juli 2014: 10 uker/50 dager