Arkiv - Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger. Juni 2018

Statistikk pr. 30. juni 2018

Tabeller

Menn med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Kvinner med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Personer med graderte foreldrepenger i løpet av 1. halvår

Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av 1. halvår

Se tekst nedenfor.

Kvinner med svangerskapspenger i løpet av 1. halvår

Foreldrepenger ved fødsel

I løpet av 1. halvår 2018 var det om lag 34 100 menn og om lag 60 100 kvinner som mottok foreldrepenger. Det er en reduksjon fra samme periode i 2017 på tre prosent for menn og en reduksjon på 3,1 prosent for kvinner.

Utviklingen i antall menn og kvinner som har mottatt foreldrepenger i statistikkperioden (1. halvår 2018, jf. statistikkinformasjon nedenfor) har blant annet sammenheng med antall fødsler. I flg. Statistisk sentralbyrå (SSB) er utviklingen nå slik at fødealderen går opp, mens fruktbarheten går ned. I 2017 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 29,3 år. Fem år tidligere (2012) var gjennomsnittsalderen 28,5 år. Det har i løpet av 1. halvår 2018 blitt født om lag 800 færre barn sammenlignet med 1. halvår 2017, en reduksjon på tre-fire prosent.  Fødselsoverskuddet er antall fødte minus antall døde, og er det laveste siden 1985. Reduksjon i antall fødsler fører til at det også er færre kvinner og menn som mottar foreldrepenger.

Menns og kvinners uttak av foreldrepenger i statistikkperioden er også påvirket av det regelverket som gjelder på det tidspunktet barnet blir født (fleksibelt uttak, antall uker fedrekvote og antall uker valgfri periode mv.) Uttaksmønsteret for den enkelte familie vil variere, selv om det ofte er slik at mor tar ut første del av foreldrepengeperioden, inkl. det meste av fellesperioden, før far starter uttak av fedrekvote.

Foreldre med uttak av foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2018 vil ha rettigheter kun etter regelverk gjeldende fra 1. juli 2014 (mødrekvote = 50 dager og fedrekvote = 50 dager).

Menn

Av fedre som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2018 har nærmere 35 prosent tatt ut 10 uker/50 dager eller mer. En litt lavere andel sammenlignet med samme periode i 2017. I Oslo har om lag 43 prosent av fedrene tatt ut foreldrepenger i 50 dager eller mer.  Til sammenligning er det drøyt 22 prosent av fedrene i Vest-Agder som har tatt ut 50 dager eller mer i løpet av perioden, men dette har i hovedsak sammenheng med forskjellig uttaksmønster. Fedre i Agder-fylkene velger ofte gradert uttak av foreldrepenger, og strekker uttaket ut i tid (jf. mulighet for uttak inntil barnet fyller tre år).

Andelen fedre som tok ut 70 dager eller mer i løpet av 1. halvår 2018 har økt noe, sammenlignet med samme periode i 2017, fra 5,6 prosent til 5,9 prosent. I Oslo var det 9,4 prosent av fedrene som mottok foreldrepenger i 70 dager eller mer. 

Fylkesandelene gjelder fedre med foreldrepenger sett i forhold til fedre med foreldrepenger i alt i fylket.

Kvinner

Et flertall av foreldrene velger 100 prosent dekningsgrad/lønn (inntil 6 G) i stedet for 80 prosent lønn og lengre stønadsperiode. Foreldre må velge samme dekningsgrad. Landet sett under ett har andelen kvinner med full lønn økt fra 30 prosent i løpet av 1. halvår 2009 til 70 prosent i samme periode i 2018.

I Oslo og Rogaland er det om lag 75 prosent av kvinnene som velger foreldrepermisjon med 100 prosent lønn, mot om lag 61 prosent i Oppland, sett i forhold til kvinner med foreldrepenger i de aktuelle fylker.

Økning av andelen kvinner/foreldre som velger dekningsgrad på 100 prosent har sannsynligvis sammenheng med at dette i de fleste tilfeller er mer økonomisk lønnsomt enn uttak med 80 prosent dekningsgrad. En medvirkende årsak kan også være at stønadsperiodens lengde i hovedsak oppleves som tilstrekkelig.

Menn/kvinner. Gjennomsnittlig antall dager

Menn som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2018 hadde et gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger på 36 dager. Det er likt med samme periode i fjor. Fedre i Oslo har 41 dager i gjennomsnitt i perioden, og fedre i Akershus og i de tre nordligste fylkene har et uttak på 38 dager i snitt. Lavest antall dager i snitt hadde fedre i Vest-Agder med 30 dager, jf. forskjellig uttaksmønster.

For kvinner er gjennomsnittlig uttak av foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2018 på 79 dager. Det er en reduksjon på én dag fra 1. halvår 2017. Kvinner i Finnmark har høyest gjennomsnitt med 83 dager, mens kvinner i Buskerud har et gjennomsnittlig uttak på 75 dager i perioden.

Personer med graderte foreldrepenger

Graderte foreldrepenger gir anledning til å forlenge stønadsperioden ved å kombinere arbeid med stønad. Graderte foreldrepenger kan maksimalt løpe i tre år etter fødsel, og det er mulig å veksle mellom perioder med gradert uttak og ikke gradert uttak i løpet av permisjonstiden. Foreldre kan ta graderte foreldrepenger samtidig eller hver for seg. Hvis man tar samtidig kan ikke foreldrepengene utgjøre mer enn 100 prosent til sammen.

I løpet av 1. halvår 2018 var det om lag 10 000 personer som mottok graderte foreldrepenger, dvs. i underkant av 11 prosent av alle som mottok foreldrepenger i løpet av perioden. Fra og med 2015 har det vært en årlig reduksjon i antall personer med gradert uttak. Fra 1. halvår 2017 til 1. halvår 2018 har det vært en reduksjon på om lag syv prosent, noe lavere enn fra 1. halvår 2016 til 1. halvår 2017.

Av de som valgte gradert uttak for 10 år siden var det om lag like mange kvinner som menn. I dag er andelen 75 prosent menn og 25 prosent kvinner.

Av alle menn som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2018 var det om lag 22 prosent som valgte gradert uttak, mot 11 prosent for 10 år siden.

Av alle kvinner som mottok foreldrepenger i løpet av 1. halvår 2018 var det fire prosent som mottok graderte foreldrepenger. Det er samme andel som for 10 år siden. Høyeste andel kvinner med gradert uttak var i 2012 med drøyt fem prosent.

Personer med foreldrepenger i Vest-Agder benyttet ordningen mest. 22 prosent av alle som mottok foreldrepenger i dette fylket valgte graderte foreldrepenger, mot altså om lag 11 prosent på landsbasis. I Finnmark benyttes ordningen minst, med drøyt seks prosent. Andelen gjelder personer med gradert uttak sett i forhold til personer med foreldrepenger i alt i det aktuelle fylket.

Av de som velger gradert uttak er det flest i aldersgruppa 30-34 år, både blant menn og kvinner.

Engangsstønad ved fødsel

Det vil dessverre ikke bli publisert tall for engangsstønad på grunn av forsinkelse i datagrunnlag fra nytt saksbehandlingssystem.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid. I løpet av 1. halvår 2018 var det om lag 2 800 kvinner som mottok svangerskapspenger. Det er en reduksjon i antall kvinner med svangerskapspenger på drøyt 22 prosent sammenlignet med 1. halvår 2017. Også fra 1. halvår 2016 til 1. halvår 2017 var det en reduksjon, men da på om lag ni prosent. Det er flest kvinner med svangerskapspenger i Trøndelag og i Akershus, mens Sogn og Fjordane har den laveste andelen kvinner med svangerskapspenger. Nedgangen i antall må sees i sammenheng med lavere fødselstall.

 

Fakta

Statistikk - informasjon

Statistikken omfatter personer som har mottatt foreldrepenger i løpet av statistikk-perioden, uavhengig av når barnet er født. Statistikkperioden ved denne publiseringen er 6 måneder.

Ordningen med fleksibelt uttak gir anledning til uttak av foreldrepenger inntil barnet fyller tre år. Statistikk basert på at personen har fått en utbetaling av foreldrepenger i løpet av perioden viser en tendens (jf. historikk over 10 år), og gir et godt bilde av utviklingen, men viser da ikke det hele og fulle bildet av eksempelvis permisjonstiden/antall dager for fedre.

Fra 1. januar 2018 ble Sør- og Nord-Trøndelag slått sammen til ett fylke, Trøndelag. Statistikken vil derfor gi tall for det nye fylket fra og med 1. halvår 2018, i tillegg til historikk for de to tidligere fylkene.

Fedrekvoten
Fedrekvoten ble innført i 1993.
Fra og med 1. april 1993: 4 uker/20 dager
Fra og med 1. juli 2005:  5 uker/25 dager
Fra og med 1. juli 2006:  6 uker/30 dager
Fra og med 1. juli 2009: 10 uker/50 dager
Fra og med 1. juli 2011: 12 uker/60 dager
Fra og med 1. juli 2013: 14 uker/70 dager
Fra og med 1. juli 2014: 10 uker/50 dager
Fra og med1. juli 2018: 15 uker/75 dager

Statistikknotater

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel (pr. november 2017)

 Noen aktuelle artikler i Navs tidsskrift Arbeid og velferd

 Fedrekvoten - uttak og holdninger (nr. 3-2017)

Engangsstønad ved fødsel (nr. 3-2015)

Fedre tar ut hele fedrekvoten – også etter at den ble utvidet til ti uker (nr. 2-2012)