Arkiv - Regnskapsstatistikk for året 1999-2006
Folketrygdens utgifter var i 2006 på 239,0 milliarder kroner. Dette innebærer en nominell vekst på 1,5 prosent fra 2005, eller 2,6 prosent når det korrigeres for administrasjonsutgifter, siden Arbeids- og velferdsetatens administrasjonsutgifter etter opprettelsen 1.7.2006 ikke regnskapsføres under folketrygden slik tilfellet var for trygdeetaten og Aetat.
For de største utgiftspostene var utviklingen slik (alle tall i nominell kroneverdi):
- Utgiftene til alderspensjon økte med 5,5 prosent fra 2005 til 90,7 milliarder kroner.
- Utgiftene til uførhet økte med 6,7 prosent til 48,3 milliarder kroner.
- Sykepenger økte med 9,4 prosent til 26,8 milliarder kroner.
- Stønader ved helsetjenester gikk ned med 4,0 prosent til 18,9 milliarder kroner.
- Øvrige utgifter gikk ned med 9,5 prosent til 54,3 milliarder kroner. Korrigert for administrasjonsutgifter (se over) var det en nedgang på 6,0 prosent.
Hele folketrygden
- Folketrygdens utgifter etter hovedstønadsart. 1999-2006
- Folketrygdens utgifter, etter detaljert stønadsart. 1999-2006
- Folketrygdens inntekter etter kilde. 1981-2006
Arbeids- og velferdsetatens del av folketrygden
- Arbeids- og velferdsetatens utbetalinger på vegne av folketrygden, etter hovedstønadsart. 1999-2006
- Arbeids- og velferdsetatens utbetalinger på vegne av folketrygden, etter detaljert stønadsart. 1999-2006
Folketrygdens refusjonsutgifter for helsetjenester var i 2006 på 18,9 milliarder kroner, en nominell nedgang på 4,0 prosent fra 2005. Den største utgiftsposten, legemidler på blå resept, gikk ned med 4,4 prosent til 7,6 milliarder kroner. På dette området har det vært en rekke utgiftsreduserende tiltak, bl a utvidelse av trinnprissystemet, revurdering av maksimalpriser og overføring av ansvaret for legemidler i gruppen TNF-hemmere ved behandling av revmatikere til regionale helseforetak fra 1. juli 2006.
Andre årsaker til utgiftsnedgangen:
- Finansieringsansvaret for opphold ved en rekke opptreningsinstitusjoner ble overført til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2006.
- Refusjonsutbetalingene til behandling hos fysioterapeut gikk ned med 7,6 prosent fra 2005 til 2006. Dette henger sammen med en særskilt egenandel som ble innført for visse pasientgrupper innen fysioterapi fra 1. januar 2006, men som ble avviklet igjen etter seks måneder.
- Refusjonsutbetalingene til private laboratorier og røntgeninstitutter ble redusert med henholdsvis 35 og 38 prosent fra 2005 til 2006. Dette har sammenheng med at takstene ble halvert fra 1. september 2005, og deler av finansieringsansvaret ble overført til de regionale helseforetakene.
Poster som viste en betydelig økning:
- Refusjonsutbetalinger for tannlegehjelp økte med 15 prosent til 743 millioner kroner i 2006. Siden 2001 er denne utgiftsposten nær tredoblet, regnet i løpende kroneverdi.
- Refusjonsutbetalingene for kiropraktorbehandling ble om lag tredoblet til 74 millioner kroner. Dette skyldes at det fra 1. januar 2006 ikke lenger er nødvendig med henvisning fra lege for å få stønad til behandling hos kiropraktor eller manuellterapeut. Kiropraktorer og manuellterapeuter har også fått rett til å sykmelde inntil 8 uker og henvise til legespesialist, røntgen og fysioterapeut.
Barn mellom 7 og 12 år er fra 1. januar 2006 fritatt for egenandeler, i tillegg til barn under 7 år som tidligere. Dette har totalt sett ført til en svak økning i utgiftene på en rekke refusjonsområder. I tillegg har det ført til en vridning i utgiftene fra refusjon av egenbetaling pga frikort til de øvrige postene, der refusjon av egenandeler av andre årsaker enn frikort regnskapsføres.
Tabeller helserefusjoner
Stønad ved helsetjenester. Regnskapsførte utgifter etter post. 1999-2006
- Allmennlegehjelp. Regnskapsførte utgifter etter konto. 1999-2006
- Spesialisthjelp. Regnskapsførte utgifter etter konto. 1999-2006
- Refusjon av egenbetaling pga frikort. Regnskapsførte utgifter etter konto. 1999-2006
- Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. Regnskapsførte utgifter etter konto. 1999-2006