Pensjonsreformen og innfasing av nye regler

Fra og med 1. januar 2011 trådte det nye regelverket for alderspensjon i kraft. Fra det tidspunktet har mange rett til alderspensjon fra og med fylte 62 år. Man kan velge å ta ut hel pensjon eller gradert pensjon: 20, 40, 50, 60, eller 80 prosent. I tillegg er det også mulig å kombinere alderspensjonen med andre ytelser, for eksempel gradert uføretrygd.

Pensjonsreformen har et langt tidsperspektiv. Endret regelverk for opptjening og beregning av alderspensjon fases inn for ulike fødselskull etter hvert som de nærmer seg aktuell alder:*

• «Gammel ordning»: årskullet født i 1943 og tidligere
• «Revidert ordning»: årskullene 1944 – 1953**
• «Kombinert ordning»: årskullene 1954 – 1962
• «Ny ordning»: årskullene 1963 og framover

2016 var det første året alderspensjon ble utbetalt etter regler i folketrygdlovens kapittel 20. Da ble 1954-årskullet 62 år og kunne velge å starte uttak av alderspensjon. Årskullene fra 1954 til og med 1962 får alderspensjon opptjent og beregnet etter både folketrygdlovens kapittel 19 og kapittel 20 («kombinert ordning»).

Noter:

*Begrepsbruken på ordningene for de ulike årskullene følger Kjønstad og Syse (2012), «Velferdsrett I» (5. utgave)

**Det var også mulig for personer i 1943-kullet å bli inkludert i «revidert ordning»

*** Opptjening fra 13 år gjelder for inntekt opptjent etter 2010

Alder

Alder er regnet i fylte år på ved utgangen av aktuell måned i statistikken.

Mottaker av alderspensjon

En person med vedtak om alderspensjon i aktuell måned og utbetalt alderspensjon større enn null kroner. (Eventuell etterbetaling til gitt person eller tilbakebetaling fra personen inngår ikke i denne beregningen av alderspensjon større enn null kroner.)

Antall mottakere er summen av mottakere ved utgangen av en gitt måned – hvis ikke annet er oppgitt.

Beregning, delytelser og tillegg i alderspensjonen

Forklaring av beregning, delytelser og tillegg i alderspensjonen

Gjennomsnittlig årlig alderspensjon

Gjennomsnittlig utbetaling er beregnet med utgangspunkt i regnskapstall (stønadsregnskapet) for alderspensjon og summen av mottakerne av alderspensjon i hver måned i det aktuelle året. Det er ikke gjort skille på bosted.

Formel: (Regnskap for hele året) / (sum antall mottakere i hver måned i 12 måneder i året) * 12

Det gjøres oppmerksom på at beregningen av gjennomsnittlig alderspensjon er noe endret fra og med publiseringen av statistikk per desember 2021. Den nye beregningsmåten inkluderer alderspensjon som blir etterbetalt, noe som kan inntreffe ved for eksempel endrede opplysninger og ved sats- og regelendringer med virkning bakover i tid. Med den nye beregningsmåten inkluderes etterbetalinger knyttet til den ekstra reguleringen av alderspensjon i 2021, samt blant annet satsøkning for minstepensjon i mai 2021 – med virkning fra mai 2020. Ulempen ved ny beregningsmåte er at man ikke kan sammenligne gjennomsnittlig alderspensjon for ulike grupper. Statistikk for gjennomsnittlig alderspensjon er oppgitt med samme beregningsmåte bakover i tid. I de fleste år har omleggingen ikke medført så store endringer.

Det arbeides med å få til en forbedret løsning for beregning av gjennomsnittlig årlig alderspensjon som både tar hensyn til etterbetalinger og fordeling på ulike kjennetegn som demografi og anvendte regler i alderspensjonen.  

Tidligere var gjennomsnittlig årlig alderspensjon beregnet med formel:

(Utbetalinger registrert i Navs datavarehuset i året) / (sum antall mottakere i 12 måneder i året) * 12

Gjennomsnittlig månedlig alderspensjon

Beregnet som: (Utbetalinger registrert i Navs datavarehuset i aktuell måned) / (sum antall mottakere i måneden)

Denne statistikken kan fordeles på ulike kjennetegn som demografi og anvendte regler i alderspensjonen.  

Minstepensjonist (i statistikken)

Minstepensjon - årskullene født før 1954: Mottar enten særtillegg, pensjon mindre enn eller lik minste pensjonsnivå – eller begge deler.

For denne gruppen defineres en minstepensjonist som følger: (Ett eller begge punkt kan være oppfylt)

1. En alderspensjonist som får utbetalt særtillegg større enn 0 kroner.
2. En alderspensjonist som oppfyller samtlige av følgende kriterier:

• Har alder i inneværende måned på 67 år og 1 måned eller mer (dvs. kan tidligst regnes som minstepensjonist fra måneden etter fylte 67 år).
• Har uttaksgrad for alderspensjonen på 100 prosent.
• Får utbetalt en alderspensjon inklusiv evt. livsvarig del av ny privat AFP som er mindre eller lik det minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til.

Ved sammenligning av alderspensjon med aktuelt minstenivå beregnes alderspensjonen og minstenivået som hovedregel i tråd med beregning av såkalt «minstenivåtillegg individuelt» etter § 19-14 femte ledd (og § 20-18 femte ledd).

«Dersom utbetalt pensjon blir lavere enn satsen for minste pensjonsnivå som vedkommende har rett til etter § 19-8, skal differansen utbetales som et tillegg til pensjonen.

Som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. Dersom pensjonisten mottar særtillegg istedenfor pensjonstillegg, skal dette medregnes. Det følger av andre punktum at det ikke bare er alderspensjonen fra folketrygden som skal sammenholdes mot minste pensjonsnivå. Som løpende pensjon regnes også den delen av avtalefestet pensjon som er livsvarig og gjenstand for regulering, noe som blant annet må ses på bakgrunn av at denne pensjonen også medregnes ved vurderingen av rett til tidlig uttak, se § 19-11 tredje ledd. I tillegg medregnes også skjermingstillegg etter § 19-9a, og ventetillegg etter folketrygdloven § 19-19. Dette gjelder ventetillegg i både grunnpensjon og tilleggspensjon.» (Rundskriv R19-00)

Hvis man sammenligner definisjonen av minstepensjonist med beregning av minstenivåtillegg individuelt så er det noen ulikheter, blant annet følgende:

• En alderspensjonist mottar alderspensjon nøyaktig lik aktuelt minstenivå og som ikke mottar noen tillegg knyttet til minstenivået, regnes som minstepensjonist. (I praksis gjelder ikke dette så mange personer.)
• I tidsrommet mellom uttak av alderspensjon og første regulering blir de alderspensjonistene som har alderspensjon lik eller mindre enn minste pensjonsnivå (beregnet som over) ansett som minstepensjonister.* Før regulering er eventuelt andre tillegg aktuelle, som pensjonstillegg og særtillegg)

Minstepensjon - «overgangs»-kullene (1954-1962)

For de såkalte overgangskullene videreføres definisjonen med at en alderspensjonist er minstepensjonist når pensjonen er lavere enn et minstenivå. Men nå er det to satser som kombineres: garantinivået og minste pensjonsnivå. Beregningen av sammenvektet sats følger utregningen av såkalt «minstenivåtillegg individuelt» etter § 20-19 andre ledd og § 19-15 andre ledd.

«Ved beregning av tillegg etter § 20-18 femte ledd skal den samlede pensjonen etter kapitlene 19 og 20 legges til grunn. Den garantipensjonssatsen som skal legges til grunn, beregnes som forholdsmessige andeler av satsen for minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonssatsen etter kapittel 20.» (Utdrag av §20-19 andre ledd og rundskriv R20-00) 

Den enkeltes sats vil bli en kombinasjon av flere faktorer. Det er fem aktuelle satser etter kapittel 19 og to satser etter kapittel 20. Videre har årskullene fra 1954 til 1962 ulike andeler av kapittel 19 og kapittel 20 i beregningen av pensjonen.

For å bli regnet som minstepensjonist må samtlige av følgende kriterier oppfylles:

• Har alder i inneværende måned på 67 år og 1 måned eller mer (dvs. kan tidligst regnes som minstepensjonist fra måneden etter fylte 67 år).
• Har uttaksgrad for alderspensjonen på 100 prosent.
• Får utbetalt en alderspensjon inklusiv evt. livsvarig del av ny privat AFP som er mindre eller lik den sammenvektede andelen av minste pensjonsnivå og garantipensjonssatsen som vedkommende har rett til.