5.1. Historikk

I tidligere Trygdestatistisk Årbok finnes historikk bakover i tid tilbake til 1967. 

5.2. Brudd i statistikken

Det sentrale folketrygdsystemet ble innført 1. november 1983. Pensjonsregistrene før 1983 gir ikke eksakt samme tall som er offentliggjort i tidligere årbøker. Det sentrale folketrygdsystemet ble faset ut i desember 2008.

I midten av desember 2008 ble ny saksbehandlingsløsning for pensjon tatt i bruk i Nav. Det ble også utviklet nye rutiner for innhenting av statistikk. Ved overgangen fra gammel til ny løsning ble det gjort noen endringer i datagrunnlaget.

Statistikk til og med desember 2008 er hentet fra gammel løsning, mens statistikk fra og med 2009 hentes fra ny saksbehandlingsløsning og statistikkløsning.

For alderspensjonsområdet medførte omleggingen til ny løsning at flere døde ble fjernet fra systemet. Omleggingen førte også til at en del pensjonister endret fylke til Nav Utland.

På grunn av omlegging til nytt saksbehandlingssystem for pensjon i Nav, finnes det ikke tilgangstall av tilfredsstillende kvalitet for alderspensjonister for januar 2009.

Tall publisert i 2009 og 2010 avviker noe fra (rettede) tall for samme periode publisert på senere tidspunkt.

Innføring av A-ordningen i 2015 påvirker tallene for gjennomsnittlig avgangsalder. Se 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger for mer informasjon.

Beregningen av gjennomsnittlig alderspensjon er noe endret fra og med publiseringen av statistikk per desember 2021. Den nye beregningsmåten inkluderer alderspensjon som blir etterbetalt (stort omfang i 2021). Statistikk for gjennomsnittlig alderspensjon er oppgitt med samme beregningsmåte bakover i tid. I de fleste år har omleggingen ikke medført så store endringer. Se mer omtale ellers i «om statistikken».

5.3. Sammenlignbarhet over tid/endringer

Statistikkåret 2023

Alderspensjonister med alderspensjon etter minste pensjonsnivå:

Fram til og med mars 2023:  Antall minstepensjonister er korrigert i perioden fra og med januar 2019 til og med august 2020. Fra september 2020 er antall korrekt. I 2018 og tidligere er det ikke anvendt korrigering, men det observerte avviket blir mindre bakover i tid (og har mindre betydning). 

Fra og med statistikken for juni 2023: Det gjennomføres det ikke korrigering for antallet minstepensjonister i statistikken i tiden januar 2019 til og med august 2020. Det gjør av hensyn til enklere statistikkproduksjon. I for eksempel mars 2020 innebærer det om lag 1069 flere mottakere når det ikke gjøres korrigering. 

Statistikkåret 2022

Statistikk pr. 2 kvartal: (2. november 2022) Rettet tall i statistikknotat, delkapittel om "Innfasing av regelverk(...)".

Statistikkåret 2021

Ekstra trinn i årlig regulering:

Siden 2011 har de utbetalte alderspensjonene fått en årlig regulering som tilsvarer lønnsveksten i Norge fratrukket 0,75 prosentpoeng. I 2021 er grunnlaget for reguleringen beregnet annerledes. Som en del av avtalen om statsbudsjettet for 2021 ble det besluttet at alderspensjonene skulle settes opp med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I tillegg skulle trygdeoppgjøret i 2021 gi et resultat som om trygdeoppgjøret i 2020 også var beregnet med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Med dette utgangspunktet ble alderpensjon under utbetaling regulert med 4,99 prosent fra 1. mai (årlig vekst 3,58 prosent). Minsteytelser ble økt med 4,80 prosent. 

I juni 2021 besluttet Stortinget å øke nivået på reguleringen ytterligere, slik at årlig vekst blir på 3,83 prosent i stedet for 3,58 prosent. Dette trinnet av reguleringen ble gjennomført i november og innebar at alderspensjon under utbetaling ble regulert med 5,36 prosent med tilbakevirkende kraft fra 1. mai.  Satser for minste pensjonsnivå og garantipensjon ble også satt opp med 5,36 prosent med tilbakevirkende kraft fra 1. mai 2021. Dette ga en årsvekst i minstesatsene (før særskilte økninger på enslige minstepensjonister) på 3,89 prosent.

Økt alderspensjon (som følge av reguleringen) for månedene mai 2021 til og med november 2021 ble etterbetalt. Data fra Navs datavarehus rommer informasjon om reguleringens andre tinn fra gjennomføringstidspunkt, men ikke bakover i tid til mai. Merk at beregning av gjennomsnittlig alderspensjon tar hensyn til etterbetalingene (se mer omtale under).

Etterbetaling av økt sats til enslige minstepensjonister:

Våren 2021: Med virkning fra og med mai 2020 er det vedtatt heving av sats til enslige minstepensjonister med 4000 kroner. Deler av den besluttede økningen har dermed virkning bakover i tid. Eventuell økt alderspensjon i denne perioden etterbetales i mai 2021 (for de fleste). Det gjøres oppmerksom på at etterbetalingen ikke inngår i statistikken for gjennomsnittlig utbetaling i 2020 og månedlige utbetalinger før mai 2021.

Oppdatering ved publisering statistikk 4. kvartal 2021: Beregning av årlig gjennomsnittlig ytelse er gjort på en ny måte som nå tar hensyn til etterbetalinger, basert blant annet på regnskapstall. Økt sats i 2020 er registrert i regnskapet i 2021. Dette er gjort i publiseringen av statistikk for 4. kvartal 2021.

Alderspensjonister med alderspensjon etter minste pensjonsnivå:

Antall minstepensjonister er korrigert i perioden fra og med januar 2019 til og med august 2020. Fra september 2020 er antall korrekt. I 2018 og tidligere er det ikke anvendt korrigering, men det observerte avviket blir mindre bakover i tid (og har mindre betydning)

Endret beregningsmåte av gjennomsnittlig årlig alderspensjon:

Beregningen av gjennomsnittlige årlige alderspensjon er endret fra og med publiseringen av statistikk per desember 2021. Den nye beregningsmåten inkluderer alderspensjon som blir etterbetalt, noe som kan inntreffe ved for eksempel endrede opplysninger og ved sats- og regelendringer med virkning bakover i tid. Gjennomsnittlig utbetaling er beregnet med utgangspunkt i regnskapstall for alderspensjon og de månedlige utbetalingene til alle alderspensjoner som er eller har vært løpende i det aktuelle året.

Med den nye beregningsmåten inkluderes etterbetalinger knyttet til den ekstra reguleringen av alderspensjon i 2021, samt blant annet satsøkning for minstepensjon i mai 2021 – med virkning fra mai 2020. Det vurderes at utviklingen best fremstilles ved å inkludere nevnte etterbetalinger. Ulempen ved ny beregningsmåte er at man ikke kan sammenligne gjennomsnittlig alderspensjon for ulike grupper. For å sammenligne gjennomsnittlig alderpensjon for eksempel menn og kvinner må det anvendes beregninger uten etterbetalinger.

Gjennomsnittlig månedlig alderspensjon er beregnet uten etterbetalinger.

Statistikkåret 2020

Senere G-regulering enn vanlig:
I 2020 ble G-reguleringen først gjennomført i september, mot normalt i mai måned. Årsaken til denne forsinkelsen var Koronapandemien. Vi har rettet vedtak og tilbakeført vedtak med utbetaling til å gjelde for perioden mai-september. Dette har medført at antallet alderspensjonister med ytelse=1 er endret noe for perioden mai-august. Denne rekjøringen har også påvirket tilgangen for månedene mai-august, samt avgangen for månedene juni-august. Av tekniske årsaker er statistikken for tilgang i 2020 noe lav i sommermånedene, det er anslått til å gjelde om lag 600 personer. Rekjøringen inngår i statistikken fra publiseringen av desember-statistikk 2020. 

Alderspensjonister med alderspensjon etter minste pensjonsnivå:
Nav har tidligere avdekket en teknisk feil som gjør at livsvarig del av AFP i privat sektor ikke medregnes i datagrunnlaget for beregning av minstepensjon-statistikken. Feilen gjaldt kun statistikk, ikke utbetalinger av ytelser, saksbehandlingen av søknader, etc. Det siste anslaget var at antallet var om lag 1000 for høyt. I 2020 har det vært utført delvis korrigering for feilen i publisert statistikk. Fra september 2020 og framover er statistikken (og grunnlaget) utbedret og korrekt.
 

Eldre oppføringer

Pensjonsreformen ble innført med virkning fra 1.1.2011. Fra det tidspunkt har mange rett til alderspensjon fra og med fylte 62 år. Man kan også velge å ta ut gradert pensjon; 20%, 40%, 50%, 60%, 80%. Det er flere endringer i hvordan ytelsene beregnes bl a ved innføring av nye delytelser som pensjonstillegg og minstenivåtillegg. Delingstall og forholdstall er innført, samt nye regler for regulering av pensjon og opptjening sett i forhold til grunnbeløpets betydning i gammelt regelverk.

I mai 1998 vedtok Stortinget en markant økning av særtilleggssatsen. Den ordinære satsen økte fra 63,2 % av grunnbeløpet til 79,33 %, mens minstesatsen økte fra 57,7 % til 74,0 %. Dette førte til en økning i antall minstepensjonister. Andel minstepensjonister er ellers synkende. Dette skyldes en generell økning i yrkesaktivitet og høyere inntektsnivå. Spesielt kvinner har hatt en stadig økende yrkesaktivitet etter at Folketrygden ble innført i 1967.

I mai 2008 ble det vedtatt en ny økning av særtilleggssatsen. Denne gangen ble bare den ordinære satsen hevet; fra 79,33 % av grunnbeløpet til 94,0 %.

I mai 2009 økte særtilleggssatsen til 97% av grunnbeløpet og videre til 100 % av grunnbeløpet fra mai 2010.

Fra og med 2008 vil inntekt ved siden av pensjon ikke føre til reduksjon i pensjonen for 67-åringer. Fra og med 2009 gjelder det samme for 68-åringene. Fra 2010 inntektsavkortes ingen alderspensjoner.

Gjennomsnittlig pensjon er også økende frem mot 2011. Dette skyldes i tillegg til kvinners økende yrkesaktivitet også pensjonssystemets oppbygning. Først i 2007 kom de første alderspensjonistene som har hatt mulighet til full opptjening i folketrygden.

Utfasing av gammel ordning for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor og introduksjon av ny ordning for AFP i privat sektor har påvirket uttaket av alderspensjon. Se omtale av AFP-ordningene for mer informasjon.

Alderspensjon etter de nye reglene i folketrygdloven kapittel 20 har vært utbetalt siden 2016. Det skjedde i sammenheng med at fødselskullet fra 1954 hadde mulighet til å ta ut alderspensjon fra og med 62 år.