Det sesongjusterte sykefraværet i 4. kvartal var på 7 prosent. Det er en økning fra 6,8 prosent kvartalet før.

Det legemeldte, sesongjusterte sykefraværet økte fra 5,6 prosent i 3. kvartal til 5,7 prosent i 4. kvartal 2023. Det egenmeldte sykefraværet var på 1,3 prosent siste kvartal.

– Sykefraværet økte betydelig under pandemien, og har fortsatt å øke også etterpå. Vi ser fremdeles ingen tegn til at sykefraværet er på vei tilbake til nivåene fra før pandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.

Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,7 prosent i 4. kvartal 2022 til 6 prosent i 4. kvartal 2023.

Sykefraværet økte for begge kjønn, men økningen var størst for kvinner. Sykefraværet for menn var på 4,5 prosent, mens kvinners sykefravær var på 7,8 prosent i 4. kvartal 2023.

Totalt utgjorde det legemeldte sykefraværet i 4. kvartal 2023 8,8 millioner tapte dagsverk.

Figur 1. Sykefraværsprosent, 4. kvartal 2002-2023.

Størst økning i psykiske lidelser

Sykefravær grunnet psykiske lidelser økte mest fra 4. kvartal 2022 til samme periode i 2023. Sykefravær med disse diagnosene utgjorde over 2,2 millioner tapte dagsverk i 4. kvartal 2023. Det tilsvarer en fjerdedel av sykefraværsdagene.  

– Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt gradvis helt siden 2004, men etter utbruddet av koronapandemien har vi sett en brattere stigning. Siden 2020 har sykefraværsdager med psykiske lidelser økt med 32 prosent, sier Holte.

Dersom en ser mer detaljert på det, var det diagnosen psykiske symptomer/plager som økte mest innen diagnosegruppen psykiske lidelser siste år. Denne diagnosen brukes blant annet om utbrenthet. Diagnosene depresjonsfølelse og situasjonsbetinget psykisk ubalanse økte også betydelig.

Det er likevel muskel- og skjelettlidelser som forårsaker den største andelen tapte dagsverk, og utgjør 31 prosent av de tapte dagsverkene. Sykefravær grunnet muskel- og skjelettlidelser hadde også en økning i antall tapte dagsverk, men økningen var ikke like stor som for psykiske lidelser.

Figur 2. Tapte dagsverk etter diagnosegrupper. 4. kvartal, 2002-2023

Sykefraværet økte mest blant unge

Selv om sykefraværet øker med alder, og var høyest for aldersgruppen 60-64 år med 7,2 prosent i 4. kvartal 2023, var det blant de yngste at sykefraværet økte mest fra ett år tidligere. Blant 25-29-åringene økte sykefraværet fra 5 prosent til 5,4 prosent i perioden.

Psykiske lidelser utgjør en andel på 30 prosent av denne gruppas sykefravær.

– Flere norske undersøkelser viser at det er en økning i andelen unge voksne som rapporterer om psykiske plager, og det er bekymringsfullt at plagene er så store at de fører til sykefravær. Nav ønsker et inkluderende arbeidsliv hvor arbeid er helsefremmende for personer med psykiske plager, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Fortsatt økning i mulige langtidsvirkninger av korona

Tapte dagsverk med påvist covid-19 ble redusert med 13 prosent fra samme kvartal året før. I 4. kvartal 2023 var det 224 037 tapte dagsverk med covid-19 som årsak.

Sykefravær med diagnosen slapphet/tretthet økte i løpet av pandemien, og har fortsatt å øke dette kvartalet med en økning i tapte dagsverk på 9,7 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Sykefravær med denne diagnosen utgjorde totalt 5 prosent av alle tapte dagsverk i 4. kvartal 2023.

– Vi ser fortsatt en økning i diagnoser som kan være ettervirkninger av korona. Veksten i trøtthet og slapphet har avtatt noe, men diagnosen har ofte lang varighet og kan dermed påvirke sykefraværet i lang tid, sier Holte.  

Økning i de fleste næringer

Sykefraværet økte i de fleste næringene, og mest innen omsetning og drift av fast eiendom og overnattings- og serveringsvirksomhet.

Sykefraværet innen omsetning og drift av fast eiendom økte fra 4 til 4,6 prosent fra 4. kvartal 2022 til samme kvartal i 2023.

Overnatting og serveringsvirksomhet har hatt en betydelig økning i sykefravær i 2023. I 4. kvartal 2023 økte det til 5,8 prosent, opp fra 5,1 prosent i samme periode året før.

Helse- og sosialtjenester har fortsatt det høyeste sykefraværet på 8,7 prosent, men er ikke næringen med den største økningen sammenlignet med samme kvartal året før.

Økning i alle fylker

Sykefraværet økte i alle fylker og var høyest i Troms og Finnmark med 6,6 prosent. Oslo og Rogaland hadde det laveste sykefraværet på 5,2 prosent, men Oslo hadde størst økning dette kvartalet.

Se sykefraværsstatistikken for 4. kvartal 2023

For egenmeldt sykefravær, se SSBs nettsider om sykefravær.

For mer informasjon, kontakt pressevakten hos Nav på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.