Det sesongjusterte totale sykefraværet (egen - og legemeldt) falt fra 6,9 prosent i 3. kvartal 2024 til 6,6 prosent i 4. kvartal 2024.

Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet falt fra 5,8 prosent i 3. kvartal til 5,6 prosent i 4. kvartal 2024, mens det egenmeldte sykefraværet falt fra 1,1 prosent til 1 prosent i samme periode.

– Det er svært gode nyheter at sykefraværet falt mot slutten av fjoråret, etter en lang periode med økning. Selv om vi likevel endte opp på et høyt nivå for 2024 sett under ett, kan det i beste fall bety at vi har lagt toppen bak oss, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Totalt for året økte sykefraværet fra 6,7 prosent i 2023 til 6,8 prosent i 2024. Det er samme nivå som i 2009, og før dette må vi tilbake til 2003 for å finne et høyere nivå.

Herfra omtales kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er ikke sesongjustert. Kvartalstall sammenlignes med samme kvartal året før.

Nedgang for luftveissykdommer, stabilt for psykiske lidelser

Sykefraværet økte i de tre første kvartalene av 2024, og falt i det fjerde og siste kvartalet. Samlet for 2024 økte det legemeldte sykefraværet fra 5,6 prosent i 2023 til 5,8 prosent i 2024.

Det legemeldte sykefraværet i 4. kvartal falt med 0,2 prosentpoeng fra samme periode året før: fra 6 prosent til 5,8 prosent.

– Det var særlig en reduksjon i sykefravær med luftveissykdommer som bidro til nedgangen i 4. kvartal, når vi sammenligner med samme periode året før. Sykefravær med andre sykdommer holdt seg enten stabilt eller hadde en svak nedgang, sier Holte.

– I tillegg er det en gledelig nyhet at sykefravær med psykiske lidelser flatet ut i 4. kvartal, etter å ha økt mye over lang tid, sier Holte.

Sykefraværet gikk ned for begge kjønn i årets siste kvartal. Sykefraværet for menn var på 4,4 prosent, mens kvinners sykefravær var på 7,6 prosent i 4. kvartal 2024. Totalt gikk over 8,7 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i kvartalet.

Les mer om utviklingen for året 2024 her: Årsnotat for sykefraværet i 2024

Figur 1. Legemeldt sykefraværsprosent, 4. kvartal 2008-2024 

Sykefravær med luftveissykdommer er fortsatt høyere enn før pandemien

I årets to første kvartaler var det en stor nedgang i sykefravær med sykdommer i luftveiene, mens det i 3. kvartal var en økning for disse sykefraværene. Deretter gikk det relativt kraftig ned igjen i 4. kvartal, sammenlignet med samme kvartal året før.

For 2024 totalt sett var det en reduksjon i sykefravær med luftveissykdommer sammenlignet med 2023. Nivået ligger imidlertid fremdeles høyere enn i 2019, altså året før pandemien (se figur 2).

Sykefravær med sykdommer i luftveiene er diagnosegruppen med kortest varighet, med en gjennomsnittlig varighet på 9 dager. Diagnosegruppen utgjør kun 8 prosent av det totale sykefraværet i 4. kvartal 2024.

Tegn til at ettervirkninger av pandemien avtar

Diagnosen slapphet/tretthet, som inkluderer utmattelse etter virusinfeksjon, har steget etter pandemien.  I 4. kvartal 2024 var det en reduksjon i sykefravær med denne diagnosen, men nivået er fortsatt betydelig høyere enn før pandemien.

– Økt sykefravær med slapphet og tretthet har vi sett i sammenheng med ettervirkninger av covid-19, og vi håper at dette er første tegn til at sykefravær med ettervirkninger av pandemien har begynt å avta, sier Holte.

Sykefravær med diagnosen slapphet og tretthet utgjorde 4,3 prosent av det totale sykefraværet i 4. kvartal 2024, som tilsvarer 379 487 tapte dagsverk. En reduksjon i denne diagnose får betydning for det totale sykefraværet. I 4. kvartal var det 19 500 personer som var sykemeldt med denne diagnosen.

Figur 2. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Etter diagnosegrupper. 4. kvartal, 2010-2024

Sykefravær med psykiske lidelser flatet ut

Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt lenge, men fra 4. kvartal 2023 til samme kvartal i 2024 var det ingen endring. Diagnosegruppen utgjorde likevel over 2,2 millioner tapte dagsverk i 4. kvartal 2024, noe som tilsvarer over en fjerdedel av sykefraværsdagene.

Sykefravær med psykiske lidelser er diagnosegruppen med lengst varighet, og sykefraværene som ble avsluttet i 4. kvartal 2024 hadde hatt en gjennomsnittlig varighet på 70 dager.

– Sykefravær med lang varighet påvirker sykefraværet i lang tid, og det kan ta tid før vi ser en nedgang i tallene. Enn så lenge er det gode nyheter at det har flatet ut, sier Holte.  

– Når man sliter psykisk, er det veldig ofte anbefalt å være litt i jobb om man klarer. Det kan ha god helsebringende effekt å ha et sted å møte opp. Nå har vi sett en økning i andelen sykefravær med psykiske lidelser som er gradert, og det er veldig bra, sier Holte. 

42 prosent av sykefraværene i 4. kvartal 2024 med psykiske lidelser var gradert. Det er en betydelig økning fra en andel på 32 prosent graderte fravær i 2021.

Ser vi på hele 2024 under ett, økte sykefraværet med psykiske lidelser fra 2023 til 2024, og bidro betydelig til økningen i det totale sykefraværet på årsbasis. Økningen var spesielt stor for sykefravær med «psykiske symptomer og plager» og «psykisk ubalanse situasjonsbetinget». Les mer om dette i årsnotatet for sykefravær.

Nedgang i alle aldersgrupper

Sykefraværet øker som regel med alder, og samlet for begge kjønn var sykefraværet høyest for aldersgruppen 60-64 år med 6,9 prosent i 4. kvartal 2024. For kvinner var sykefraværet høyest blant 30-34 åringene, som hadde et sykefravær på 9 prosent.

Reduksjonen i sykefraværet i 4. kvartal 2024 var størst for aldersgruppen 55-59 år.

Reduksjon i sykefraværet i alle fylker og næringer

Det var en nedgang i sykefraværet i alle fylker, og nedgangen var størst i Buskerud fyke. Der ble sykefraværet redusert fra 6,3 prosent i 4. kvartal 2023 til 5,9 prosent i 4. kvartal 2024.

Næringen omsetning og drift av fast eiendom hadde størst nedgang, hvor sykefraværet ble redusert fra 4,6 prosent til 4,2 prosent.

Se alle nye tall fra sykefraværsstatistikken her. 

Les årsnotat for sykefraværsstatistikken her.

Ved spørsmål kan pressen ta kontakt på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.