Publisert 30. mai 2024 | Oppdatert 3. juni 2024
Det egenmeldte sykefraværet har gått ned, mens det legemeldte fraværet med psykiske lidelser har økt, spesielt blant de unge. 30 prosent av fraværet til 25-29 åringene skyldes psykiske lidelser.
Det sesongjusterte totale sykefraværet (egen - og legemeldt) var på 6,5 prosent i 1. kvartal 2024. Det er en reduksjon fra 7 prosent fra kvartalet før.
Lavere egenmeldt fravær står for nedgangen. Det egenmeldte sykefraværet sank fra 1,3 prosent i forrige kvartal til 0,9 prosent i 1. kvartal 2024.
– Det er positivt at det egenmeldte sykefraværet går ned. Vi tror dette skyldes mindre kortvarig sykefravær med luftveissykdommer. Vi er likevel bekymret for at økningen i langvarige sykefravær med psykiske lidelser kan øke sykefraværet på sikt, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Herfra omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.
Lengre varighet på sykefraværet
Det legemeldte sykefraværet økte fra 6,1 prosent i 1. kvartal 2023 til 6,2 prosent i 1. kvartal 2024.
Sykefraværet økte for begge kjønn, men økningen var størst for kvinner. Sykefraværet for menn var på 4,6 prosent, mens kvinners sykefravær var på 8,1 prosent i 1. kvartal 2024.
Totalt gikk 8,9 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 1. kvartal 2024. Det var litt færre personer som var sykmeldt i løpet av 1. kvartal 2024 enn samme kvartal året før, men hver sykmeldt person hadde i gjennomsnitt flere sykefraværsdager hver dette kvartalet.
– Det er altså ikke flere sykemeldte, men flere sykefraværsdager per person som har bidratt til økningen i sykefraværsprosenten. Dette kan tyde på at varigheten på sykefraværene har økt, sier Holte.
Figur 1. Legemeldt sykefraværsprosent, 1. kvartal 2002-2024.
Størst økning i psykiske lidelser
Sykefravær grunnet psykiske lidelser økte mest fra 1. kvartal 2023 til samme periode i 2024. Sykefravær med disse diagnosene utgjorde over 2,3 millioner tapte dagsverk i 1. kvartal 2024. Dette tilsvarer en fjerdedel av sykefraværsdagene.
Selv om det totalt var en liten reduksjon i antall personer som var sykmeldt i løpet av kvartalet, økte antallet personer med sykefravær grunnet psykiske lidelser. Sykefravær med psykiske lidelser er diagnosegruppen med lengst gjennomsnittlig varighet, og økning i antall personer med disse sykefraværsdiagnosene påvirker derfor sykefraværet i lang tid og i stor grad.
– Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt gradvis helt siden 2005, men de siste årene har vi sett en brattere stigning. Siden 2019 har sykefravær med psykiske lidelser økt med 44 prosent, sier Holte.
Innenfor denne diagnosegruppen, var det diagnosen psykiske symptomer/plager som økte mest. Denne diagnosen brukes blant annet om utbrenthet, og utgjorde 23 prosent av gruppen psykiske lidelser. Diagnosene depresjonsfølelse og situasjonsbetinget psykisk ubalanse økte også betydelig.
– For de fleste er det helsefremmende å være i jobb. Derfor oppfordrer vi både arbeidsgivere og arbeidstakere til å se på mulighetene for å være noe i arbeid selv om man har en psykisk lidelse. Det er også viktig at arbeidsgivere har tett oppfølging med ansatte som er sykemeldte, sier Holte.
Det er muskel- og skjelettlidelser som forårsaker den største andelen tapte dagsverk, og utgjør 33 prosent av de tapte dagsverkene. Sykefravær grunnet muskel- og skjelettlidelser økte også, men økningen var ikke like stor som for psykiske lidelser. Symptomer og plager i ryggen hadde den største økningen i denne diagnosegruppen.
Figur 2. Andel tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Etter diagnosegrupper. 1. kvartal, 2002-2023
Sykefraværet økte mest blant unge
Sykefraværet øker med alder, og samlet var sykefraværet høyest for aldersgruppen 60-64 år med 7,5 prosent i 1. kvartal 2024. Blant kvinner var det 30-34 åringene som hadde det høyeste sykefraværet på 9,6 prosent.
Sykefraværet økte mest for de yngste. Blant 25-29-åringene økte sykefraværet fra 5,4 prosent til 5,7 prosent i perioden. Psykiske lidelser utgjør en andel på 30 prosent av denne gruppas sykefravær.
– Så høyt sykefravær med psykiske lidelser blant de unge er bekymringsfullt. Dette er jo på et tidspunkt i livet hvor veldig mange skal etablere seg i arbeidslivet. Igjen oppfordrer vi arbeidsgivere til å være rause og skape rom for at folk kan være i jobb samtidig som man for eksempel får hjelp med psykiske utfordringer, sier Holte.
Fortsatt nedgang i luftveissykdommer, spesielt korona
Sykefravær med påvist covid-19 ble halvert fra samme kvartal året før, men finnes fortsatt i sykefraværet. I 1. kvartal 2024 gikk nesten 43 000 dagsverk tapt med covid-19 som årsak. Diagnosegruppen hjerte og karsykdommer ble også mindre, men reduksjonen i disse diagnosene kompenserte ikke for sykefravær med diagnosene som økte.
Sykefravær med diagnosen slapphet/tretthet økte i løpet av pandemien og øker fortsatt, men ikke i samme grad som før. Økningen fra samme kvartal i fjor er på 5,8 prosent, og sykefravær med denne diagnosen utgjorde i underkant av 5 prosent av alle tapte dagsverk i 1. kvartal 2024.
Økning i de fleste næringer
Sykefraværet økte i de fleste næringene, og mest innen omsetning og drift av fast eiendom og overnattings- og serveringsvirksomhet.
Sykefraværet innen omsetning og drift av fast eiendom økte fra 4,2 til 4,6 prosent fra 1. kvartal 2023 til samme kvartal i 2024.
Overnatting og serveringsvirksomhet har hatt en betydelig økning i sykefraværet i 2023. I 1. kvartal 2024 økte det til 6,1 prosent, opp fra 5,6 prosent i samme periode året før.
Helse- og sosialtjenester har fortsatt det høyeste sykefraværet på 9 prosent, men er ikke næringen med den største økningen sammenlignet med 1. kvartal i 2023.
Størst økning i Oslo
Sykefraværet økte i de fleste fylker og var høyest i Finnmark med 7 prosent. Oslo hadde det laveste sykefraværet på 5,3 prosent, men Oslo hadde størst økning dette kvartalet.
Se sykefraværsstatistikken for 4. kvartal 2023
For egenmeldt sykefravær, se SSBs nettsider om sykefravær.
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.
Retting 3. juni kl. 10:30: Tallet på sesongjustert totalt sykefravær (egen- og legemeldt) i 4. kvartal 2023 er rettet fra 7,2 til 7 prosent (andre avsnitt). Tallet på egenmeldt sykefravær i 4. kvartal 2023 er rettet fra 1,6 til 1,3 prosent (tredje avsnitt).