Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet holdt seg nesten på samme nivå fra 2. kvartal, mens det egenmeldte sykefraværet økte fra 1,1 prosent til 1,2 prosent i 3. kvartal 2024.

– Det er gode nyheter at sykefraværet ikke øker like mye som tidligere i år, men vi ligger fortsatt på et svært høyt nivå. Det er fortsatt vekst i sykefravær med psykiske lidelser, og i 3. kvartal var det i tillegg en uvanlig vekst i sykefravær med luftveissykdommer, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Herfra omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før, og er ikke sesongjustert.

Flere sykemeldte og flere sykefraværsdager

Det legemeldte sykefraværet økte fra 4,8 prosent i 3. kvartal 2023 til 5,1 prosent i 3. kvartal 2024.  Totalt gikk nesten 8 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 3. kvartal 2024.

– Dette er det høyeste legemeldte sykefraværet i et 3. kvartal siden 2009, da det var svineinfluensa. Det har vært en økning både i antall sykemeldte og antall sykefraværsdager, sier Holte.

Sykefraværet økte for begge kjønn, men økningen var størst for kvinner. Sykefraværet for menn var på 3,9 prosent, mens kvinners sykefravær var på 6,5 prosent i 3. kvartal 2024.

Figur 1. Legemeldt sykefraværsprosent, 3. kvartal 2008-2024

Stor økning i sykefravær med sykdommer i luftveiene

Månedene juli, august og september utgjør 3. kvartal, som vanligvis er månedene med lavest sykefravær. Dette gjelder spesielt sykefravær med sykdommer i luftveiene, som har store sesongvariasjoner.

I årets to første kvartaler var det en stor nedgang i sykefravær med sykdommer i luftveiene sammenliknet med samme periode i 2023. I 3. kvartal var det derimot en økning på 18 prosent for disse sykefraværene, sammenliknet med samme kvartal i fjor.

Dersom vi ser på sykefraværsdagene knyttet til luftveissykdommer i årets tre første kvartaler samlet, finner vi derimot en reduksjon sammenlignet med 2023.

– Det ser ut til at sesongmønsteret for sykefravær med luftveissykdommer er annerledes i år enn det pleier å være. Så langt i år har det vært mindre slike sykefravær enn i fjor, men en større del av dem kom i 3. kvartal, sier Holte.

– Det ser vi i sammenheng med utbrudd av blant annet mycoplasma i sommer, som FHI rapporterte om. Vi ser også en økning i en rekke andre enkeltdiagnoser knyttet til luftveier i sykefraværstallene, som influensa, kikhoste og akutt øvre luftveisinfeksjon, sier Holte.

I 3. kvartal var det en liten nedgang i sykefravær med påvist covid-19, men diagnosen utgjorde likevel over 61 000 tapte dagsverk.

Sykefravær med sykdommer i luftveiene er diagnosegruppen med kortest varighet, med et gjennomsnittlig sykefravær på ti dager. Diagnosegruppen utgjør under 7 prosent av det totale sykefraværet.

Sykefravær med sykdommer i luftveiene stod for 17 prosent av økningen i det totale sykefraværet i 3. kvartal 2024, målt mot samme periode i fjor. Til sammenligning stod sykefravær med psykiske lidelser for 40 prosent av økningen.

Figur 2. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager etter diagnosegrupper. 3. kvartal 2010-2024. De største diagnosegruppene muskelskjelettlidelser og psykiske lidelser er her fjernet for å bedre kunne se de mindre gruppene.

Figur 3. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Etter diagnosegrupper. 3. kvartal, 2010-2024

Psykiske lidelser bidrar til mest av økningen i sykefraværet

Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt lenge, og økte også fra 3. kvartal 2023 til samme kvartal i 2024. Sykefravær med disse diagnosene utgjorde over 2 millioner tapte dagsverk i 3. kvartal i år, som tilsvarer over en fjerdedel av sykefraværsdagene.

40 prosent av økningen i sykefraværet det siste året skyldes sykefravær med psykiske lidelser.

Sykefravær med psykiske lidelser er også diagnosegruppen med lengst varighet, med et gjennomsnitt på 86 dager.

– Utviklingen vi har sett en god stund fortsetter, med betydelig vekst i sykefravær med psykiske lidelser. Det er viktig at vi fortsetter å jobbe godt med både forebygging og god sykefraværsoppfølging, sier Holte.

– Vi vet at det å være noe i jobb når man sliter psykisk nesten alltid er bedre enn å ikke være noe i jobb. Her har både lege, arbeidsgiver og den sykemeldte et ansvar for å finne gode løsninger, sier Holte.

Psykiske lidelser er en diagnosegruppe som inneholder mange ulike enkeltdiagnoser. Dette kan deles inn i sykdomsdiagnoser og symptomer og plager. Sykdomsdiagnosene har holdt seg ganske stabile, mens enkeltdiagnoser i kategorien «symptomer og plager» har hatt en kraftig økning (se figur 4).

Figur 4. Sykefravær med enkelte diagnoser under gruppen psykiske lidelser. Tapte dagsverk per 10 000 avtalte dagsverk. 3. kvartal i årene 2015 – 2024

Det er enkeltdiagnosen «psykiske symptomer/plager» som har økt mest den siste tiden, og denne økningen fortsatte i 3. kvartal. Diagnosen utgjør nå 22 prosent av gruppen psykiske lidelser. Diagnosen brukes blant annet om utbrenthet, men også andre tilstander og sitasjoner i livet som kan gi psykiske utfordringer. Diagnosene «situasjonsbetinget psykisk ubalanse» og «depresjonsfølelse» økte også betydelig.

Fortsatt økning i tretthet og slapphet

Diagnosen slapphet/tretthet, som inkluderer utmattelse etter virusinfeksjon, har fortsatt å stige, men ikke like mye som i begynnelsen av pandemien.  Den største økningen var fra 2020 til 2022, og fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2024 er sykefravær med denne diagnosen doblet.

– Sykefravær med diagnosen tretthet og slapphet utgjorde 4,8 prosent av det totale sykefraværet i 3. kvartal i år, som tilsvarer 347 000 tapte dagsverk. Det er relativt mye til å være en enkeltdiagnose, sier Holte.

I 3. kvartal var det 18 700 personer som var sykemeldt med denne diagnosen.

Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt størst

Til tross for kraftig økning i sykefravær med psykiske lidelser og sykdommer i luftveiene, er muskel- og skjelettlidelser fremdeles den vanligste årsaken til sykefravær. Denne diagnosegruppen utgjør 34 prosent av de tapte dagsverkene.

Sykefravær grunnet muskel- og skjelettlidelser økte også dette kvartalet, men økningen var ikke like stor som for psykiske lidelser.

Symptomer og plager i ryggen hadde den største økningen i denne diagnosegruppen. Les mer om utviklingen i sykefravær med muskel og skjelettlidelser og hvilke diagnoser denne gruppen inneholder her: Utvikling i sykefravær med muskel og skjelettlidelser.pdf (nav.no)