Det tilsvarer 20 prosent av aldersgruppen, eller 1 av 5 i yrkesaktiv alder. Tallene omfatter alle mellom 20 og 66 år som verken har arbeid eller er selvstendig næringsdrivende, er under høyere utdanning eller har gått av med pensjon.

Sammenlignet med tilsvarende tall fra 2022 er det en økning på 26 000 personer.

– Dette er en svak økning, som jeg vil si er forventet. En god del forklares av flere flyktninger fra Ukraina. Ledigheten har også økt etter en periode med et veldig godt arbeidsmarked, som i seg selv tilsier et noe høyere utenforskap, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

– Samtidig har det vært en stor økning i sykefraværet de siste årene. Det fører til at flere går over på helserelaterte ytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd etter endt sykemeldingsperiode, og dermed faller utenfor arbeidslivet, sier Holte. 

Fra 2019 til 2022 ble antallet personer utenfor arbeid og utdanning redusert med 51 000 personer. Fremdeles er utenforskapet 4 prosent lavere i 2023 enn i 2019.

– At det nå øker noe, må vi selvfølgelig ta på høyeste alvor. Vi må samarbeide godt på tvers av sektorer og mellom offentlige myndigheter og næringslivet for å sørge for at vi får flere av de som står utenfor, innenfor, sier Holte.

Blant de 685 000 personene i utenforskap hadde 65 prosent en ytelse fra NAV. Dette er i stor grad uføretrygd, men også AAP, dagpenger og økonomisk sosialhjelp. 35 prosent mottok ingen inntektssikring fra NAV. 

111 000 unge står utenfor

Antallet unge mellom 20 og 29 år som verken er i jobb eller utdanning har sunket jevnt hvert år fra 2017 (året NAV startet å lage disse tallene) til 2022. I 2017 telte antallet unge utenfor 133 000 personer, som utgjorde en andel på 18,7 prosent. I 2022 hadde tallet sunket til 108 000 personer og 15 prosent.

I 2023 snudde det. Fra 2022 til 2023 økte antallet unge utenfor med nærmere 4 000 personer, og teller nå totalt 111 000 personer.

Det utgjør en andel av alle i aldersgruppa på nærmere 16 prosent. 

– Denne utviklingen bekymrer oss i NAV, og det er noe vi og arbeidsgivere i Norge må jobbe hardt for å snu. Mer enn noen gang trenger vi arbeidskraften de unge kan tilby. Vi vet at det er mange i denne gruppa som både kan og vil jobbe, og vi må sørge for at de får muligheten, sier Holte.

Halvparten av de unge i utenforskap mottar trygd, mens den andre halvparten ikke mottar noe fra NAV. Det har særlig vært en vekst i AAP-mottakere blant de unge som nå står utenfor.

Det unge utenforskapet er størst i Agder, Vestfold, Telemark og Østfold.

Figur 1: Utenforskap i aldersgruppen 20-29 år. 2017-2022

Ukrainske flyktninger påvirker tallene

Ved utgangen av 2023 var det totalt 38 100 ukrainske flyktninger i aldersgruppen 20 til 66 år som var bosatt i Norge. Overkant av 30 000 av disse er definert som i utenforskap – omtrent en dobling fra 2022.

Uten krigen i Ukraina og den påfølgende flyktningsituasjonen, ville utenforskapet i Norge vært tilsvarende lavere. Utenforskapet ville vært på 655 000 personer og andelen ville vært på 19,5 prosent.

Om vi holder ukrainske flyktninger utenfor beregningen både i 2022 og i 2023, er det fremdeles en svak økning i utenforskapet.

– Det er viktig at ukrainere blir gitt en sjanse på det norske arbeidsmarkedet. Mange har kompetanse vi har stor nytte av, og vil gjerne bidra, sier Holte.

Høyest utenforskap i Østfold, Vestfold, Telemark og Agder

I fylkene Østfold, Vestfold, Telemark og Agder er andelen i utenforskap på over 22 prosent, og dermed høyest i landet.

Andelen i utenforskap er lavest i Akershus, Vestland og Rogaland, som alle havner under 19 prosent.

Blant kommunene har Sogndal den laveste andelen i utenforskap med 14 prosent, mens Vega har den høyeste med 33 prosent.

Les mer: Her finner utenforskapstallene samlet i en presentasjon (PDF)