Du regnes som enslig mor eller far hvis alle disse punktene gjelder deg:

• Du har minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barn alene. Når du og den andre forelderen har en skriftlig avtale om delt fast bosted, er retten til stønad til enslig mor eller far avhengig av om du har minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barnet alene, uavhengig av hvor barnet til enhver tid bor.
• Du er biologisk forelder, adoptivforelder eller har juridisk overtatt foreldreansvar for barn.
• Du er ugift, separert, skilt eller har søkt om separasjon eller skilsmisse hos Fylkesmannen eller domstolen.
• Du bor alene med barn eller deler bolig med annen voksen som du ikke er kjæreste med.
• Du bor ikke svært nært den andre forelderen. Med det mener vi for eksempel samme hus, blokk, nærmeste bolig i samme gate eller rundt samme gårdstun. Vi kan gjøre unntak hvis dere selv ikke har hatt mulighet til å velge fritt hvor dere skal bo.

Hva er avtale om delt fast bosted?

Delt fast bosted betyr at barnet har fast bosted hos begge foreldrene. Dette er ikke det samme som at barnet har fast bosted hos den ene forelderen og eventuelt overnatter hos den andre i forbindelse med samvær.

Avtale om delt fast bosted er en juridisk avtale i henhold til barneloven §36. En slik avtale innebærer at begge foreldre i fellesskap tar større avgjørelser på vegne av barnet, for eksempel hvor barnet skal gå i barnehage og hvor i landet barnet skal bo.

Du regnes ikke som enslig mor eller far hvis

• du bor sammen med en du har barn med, uavhengig av om dere er kjærester eller ikke
• du bor sammen med kjæresten din
• du eller den andre forelderen får, eller tidligere har fått stønad til enslig mor eller far for felles barn og dere får et nytt barn sammen
• du er fosterforelder for barnet du er enslig mor eller far for
• du er så mye sammen med den andre av barnets foreldre at du ikke regnes som enslig mor eller far

For å få overgangsstønad må det yngste barnet ditt være under 8 år. I noen tilfeller kan du få stønad etter at det yngste barnet ditt har fylt 8 år.

For å ha rett til stønad som enslig mor eller far, må du og barnet som hovedregel oppholde dere i Norge. I noen tilfeller kan du likevel ha rett til å beholde stønaden under opphold i utlandet.

Hvis du er EØS-borger eller familiemedlem med en EØS-borger:

• Du kan fortsette å motta stønad ved opphold i andre EØS-land, forutsatt at øvrige vilkår er oppfylt.
• Du kan ha rett til stønad hvis du er arbeidstaker i Norge, men du og barnet ditt bor i et annet EØS-land (f.eks. bor i Sverige og jobber i Norge).
• Hvis du bor sammen med barnet i et annet EØS-land, og den andre forelderen arbeider eller mottar trygdeytelse eller pensjon fra Norge, har du selvstendig rett på stønad.

Som hovedregel må du ha vært medlem i folketrygden i de siste 5 årene for å ha rett til stønad. Vi kan gjøre unntak hvis du eller den andre forelderen har sterk tilknytning til Norge.

Egne regler for medlemskap for EØS-borgere

Hvis du har opparbeidet deg trygdetid i et annet EØS-land, kan denne trygdetiden telle likt som norsk trygdetid. Nav kan med andre ord legge sammen trygdetid fra andre EØS-land og norsk trygdetid når vi vurderer om du fyller kravet om 5 års medlemskap. Trygdetid fra andre EØS-land må dokumenteres.

Det er kun er statsborgere fra EØS-land eller tredjelandsborgere som er i familie med en EØS-borger som kan legge sammen trygdetid fra andre EØS-land med norsk trygdetid. Hvis trygdetiden er fra et annet nordisk land, har ikke statsborgerskap betydning.

Du kan få overgangsstønad for den kalendermåneden du har termin, og for måneden før denne. Dette kommer i tillegg til de 3 årene du kan få overgangsstønad etter at barnet er født. Hvis du søker før barnet er født, må du legge ved terminbekreftelse.

Når barnet ditt er under 1 år kan du få overgangsstønad uten å jobbe, studere eller søke arbeid. Det vil likevel være fornuftig å starte planleggingen av barnepass og arbeid eller utdanning / opplæring så tidlig som mulig.

Du kan også få overgangsstønad for den kalendermåneden barnet ble født, og for måneden før denne. Du må da søke før barnet er 3 måneder gammelt. Dette kommer i tillegg til de 3 årene du kan få overgangsstønad etter at barnet ditt er født.

For å få overgangsstønad etter at barnet ditt har fylt 1 år, må du jobbe, studere eller søke arbeid.

Du kan likevel få stønad hvis du ikke kan jobbe, studere eller søke arbeid på grunn av egen sykdom. Dette gjelder også hvis du har sykt barn eller mangler barnepass selv om du har søkt. Det samme gjelder dersom barnet ditt trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer.

Hvis barnet ditt har trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer, kan du likevel ha rett til stønad etter at det yngste barnet ditt har fylt 8 år.

Hvis du allerede får overgangsstønad, kan du i noen tilfeller få forlenget stønaden etter at barnet ditt har fylt 8 år.

Du må jobbe minst halvparten av det som tilsvarer full tid i ditt yrke.

Arbeidet må være lønnet etter tariff eller det som er vanlig for dette yrket. Vi kan gjøre unntak fra denne regelen hvis du har praksisplass, lærlingkontrakt uten rett til lønn, eller er selvstendig næringsdrivende.

For å ha rett til overgangsstønad under utdanning, må denne utdanningen være nødvendig for at du skal kunne komme i jobb og forsørge deg selv.

Vi vurderer utdanningen du vil ta når du søker om stønad eller når du allerede får stønad og skal begynne i utdanning. Da vurderer vi

• hva som er målet med utdanningen din
• om det er nødvendig med utdanning for å kunne nå målet ditt
• om utdanningen er hensiktsmessig. Da vurderer vi blant annet både arbeidsmarkedets behov og dine muligheter

Har du allerede en utdanning som gjør deg kvalifisert til et yrke eller som kan benyttes i flere yrker, vil du som hovedregel ikke få støtte til mer utdanning.

Vi kan gjøre unntak hvis du har en utdanning eller yrkeserfaring som ikke lenger er relevant i dagens arbeidsmarked. Høgskole eller universitetsutdanning blir ikke utdatert.

Vi kan også gjøre unntak fra denne regelen hvis utdanningen din/yrket ditt ikke er forenlig med omsorgen for barn.

Hovedregelen er at det er offentlige utdanninger som godkjennes. Kun i helt spesielle tilfeller kan du få godkjent privat utdanning.

Vi kan også orientere og veilede deg om yrkes- og utdanningsvalg. Vi kan hjelpe deg med å lage en aktivitetsplan, og i en del tilfeller tilby andre tiltak, for eksempel praksisplass eller kurs.

Du må være i minst 50 prosent utdanning for å ha rett til overgangsstønad.

Når du tar en utdanning som Nav har godkjent, kan du også få stønad til skolepenger. Stønaden dekker utgiftene du har til studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr opp til en grense.

Utgifter til læremidler, reise, flytting og ekstra boutgifter i forbindelse med utdanningen kan du søke om å få dekket av tilleggsstønader. Tilleggsstønader kan også bidra til å dekke utgifter du har til barnepass.

Som arbeidssøker må du:

• være arbeidsfør, og villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller det som er vanlig for dette yrket. 50 prosent aktivitet er tilstrekkelig.
• være villig til å delta i arbeidsmarkedstiltak.
• kunne begynne i jobb innen en uke. Du må derfor kunne skaffe barnepass på kort varsel. Hvis du ikke tar imot tilbud om jobb, arbeidsmarkedstiltak eller ikke møter til innkalling kan du miste retten til stønaden i 1 måned

Vi krever ikke at du må flytte eller pendle for å ta arbeid eller arbeidsmarkedstiltak du har fått tilbud om. Du kan velge å søke jobber kun i bodistriktet ditt, slik at reisetiden med transportmiddel mellom hjem og arbeidssted ikke er over 1 time hver vei. Det inkluderer ikke gangtid mellom bolig og transportmiddel, og transportmiddel og arbeidssted. Du trenger heller ikke søke heltidsarbeid, kvelds-, natt-, helg- og skiftarbeid.

Vi kan informere og veilede deg om yrkes- og utdanningsvalg, og i en del tilfeller tilby andre tiltak, for eksempel praksisplass eller kurs.

Når du er arbeidssøker og søker om overgangsstønad må du

1. Registrere deg som arbeidssøker hos Nav

2. Fylle ut og oppdatere CV-en din

3. Søke etter ledige jobber

4. Sende meldekort hver 14. dag

Hvis du allerede får overgangsstønad og blir arbeidssøker, må du i tillegg fylle ut skjema for enslig mor eller far som er arbeidssøker.

Meldekortet gir opplysninger om du fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøker, om du har jobbet og eventuelt hvor mange timer du har jobbet de siste 14 dagene. Hvis inntekten din endrer seg, må du melde fra til oss i tillegg til å sende meldekort.

Hvis du ikke sender inn meldekortet eller sender det for sent, risikerer du å bli fjernet fra arbeidssøkerregisteret vårt. Da kan du miste retten til stønaden din, og du vil ikke lenger være aktuell når en arbeidsgiver melder inn oppdrag eller ledige stillinger til Nav.

Hvis du har blitt fjernet fra registeret vårt og stønaden din er stanset, må du så fort som mulig

• registrere deg som arbeidssøker
• sende ny søknad om overgangsstønad

Det holder ikke at du sender inn meldekort på nytt.

Når du er enslig mor eller far og registrert som arbeidssøker hos Nav, kan du også ha rett til tilleggsstønader.

Kravene til virksomheten:

• Etableringen vil gjøre det mulig å forsørge deg selv
• Virksomheten må være ny
• Du må enten eie over halvparten av virksomheten alene, eller sammen med en eller flere andre dagpengemottakere
• Du må etablere og drive virksomheten i Norge
• Du må melde inn virksomheten din i de nødvendige offentlige registrene i løpet av etableringsperioden

Hvis du får dagpenger mens du etablerer din egen virksomhet er dette godkjent av oss og du har rett til stønad.

Får du ikke dagpenger mens du etablerer egen virksomhet, må du skaffe næringsfaglig vurdering fra kommunen eller fylkeskommunen. Du kan også bruke en annen faglig kompetanse. Vi trenger denne vurderingen når vi skal ta stilling til om virksomheten kan godkjennes som yrkesrettet aktivitet.

Vi krever ikke at du må jobbe, studere eller søke jobb hvis du eller barnet ditt er sykt, men du må dokumentere at sykdommen er grunnen til dette.

Dersom du ikke kan jobbe, studere eller søke jobb fordi barnet ditt trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer, kan du få overgangsstønad frem til barnet ditt fyller 18 år.

Legen må dokumentere den fysiske eller psykiske tilstanden til barnet. Dokumentasjonen må beskrive i hvilken grad barnets tilsyns- og omsorgsbehov hindrer deg i å gå ut i arbeidslivet eller påvirker dine jobbmuligheter.

Du har ikke rett til stønaden dersom andre kan ta vare på barnet ditt.

Hvis du mangler barnepass, kan vi gjøre unntak fra aktivitetsplikten i inntil 6 måneder. Du må dokumentere at du har søkt om barnehage eller SFO, og at du har fått avslag eller blitt satt på venteliste.

Du må søke barnehageplass før barnet fyller 1 år dersom du er enslig mor eller far før dette tidspunktet. Når du søker, må du ønske oppstart i barnehagen senest når barnet ditt fyller 1 år. Husk å søke innen kommunens søknadsfrist.

Du kan være i utlandet i inntil 6 uker, det vil si 42 dager, i løpet av en 12 måneders periode mens du får stønad. Helgeopphold på inntil 2 overnattinger teller ikke med.

Du kan også beholde stønaden hvis du jobber for en norsk arbeidsgiver i utlandet.

Hvis du fyller de andre vilkårene for stønaden, kan du fortsatt ha rett til stønad ved opphold i andre EØS-land hvis

• du allerede mottar stønad som enslig mor eller far
• du er arbeidstaker i Norge, men du og barnet ditt bor i et annet EØS-land (f.eks. bor i Sverige og jobber i Norge)
• du og barnet ditt bor i et annet EØS-land, mens den andre forelderen arbeider eller mottar trygdeytelser eller pensjon fra Norge