For å kunne benytte seg av omsorgsdager må den ansatte

• ha omsorgen for barnet. Det betyr at barnet bor fast hos den ansatte, og at de har samme folkeregistrerte adresse.
  • Hvis den ansatte ikke bor sammen med den andre forelderen, men de har en avtale om delt bosted, bor barnet fast hos dem begge.
  • En ansatt kan også få omsorgsdager fra en forelder som er alene om omsorgen.
• ha vært i jobb i minst fire uker
  • Hvis den ansatte ikke har vært i jobb i minst fire uker, men har hatt sykepenger, dagpenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger, er det likestilt med jobb. 
• være medlem av folketrygden.

Ansatte har i alle tilfeller rett til permisjon etter Arbeidsmiljøloven §12-9, når de pleier et sykt barn, uavhengig av om de fyller vilkårene for omsorgspenger. Du finner informasjon om retten til permisjon på Arbeidstilsynet sine nettsider. 

Ansatte som har egne barn boende hos seg, har automatisk rett til et bestemt antall omsorgsdager som du kan bruke per kalenderår. 

Som hovedregel har man rett til:

• 10 dager for 1-2 barn
• 15 dager for 3 eller flere barn

Omsorgsdagene gjelder for hele kalenderåret, og er felles for alle arbeidsforhold. 

Kalkulator for omsorgsdager

Med kalkulatoren for omsorgsdager kan du få hjelp til å regne ut hvor mange omsorgsdager du selv eller den ansatte kan ha rett på.

For å regne ut den ansattes omsorgsdager må du vite hvor mange barn den ansatte har, og samlivssituasjonen. Du kan eventuelt henvise den ansatte til selv å bruke kalkulatoren.

Finn ut hvor mange omsorgsdager du kan ha rett til

Kalkulator

Den ansatte kan søke om ekstra omsorgsdager i disse tilfellene:

Her finner du informasjon om hvordan du som arbeidsgiver søker om refusjon av utbetalte omsorgsdager.

Foreldre som har ekstra omsorgsdager fordi de er alene om omsorgen kan dele omsorgsdager med den andre forelderen og/eller ny samboer/ektefelle.

Hvis din ansatte har egne barn som de har samvær med, kan de derfor få omsorgsdager fra den andre forelderen. Hvis din ansatte er samboer eller gift med en forelder som har ekstra omsorgsdager på grunn av aleneomsorg, kan han eller hun få inntil 10 omsorgsdager. 

De skal ikke sende melding til Nav når de deler omsorgsdager, dette avtaler de selv og informerer arbeidsgiver om antall dager som er delt. Nav vil legge til grunn at arbeidsgiver har oversikt over riktig antall dager for sine ansatte.

Arbeidsgiver står for lønnen de første 10 omsorgsdagene også når den ansatte har fått dager etter disse reglene. Dere kan også søke refusjon fra Nav på samme vilkår som ansatte med hjemmeboende barn. 

Foreldre har rett til like mange omsorgsdager uavhengig av om man har fulltidsstilling, deltidsstilling eller er tilkallingsvikar. Antall omsorgsdager er felles for alle arbeidsforhold innenfor ett kalenderår.

Hvis den ansatte har flere arbeidsforhold, må den ansatte selv ha kontroll på hvor mange dager som er brukt hos de ulike arbeidsgiverne. 

Hvis den ansatte bytter jobb midt i kalenderåret, kan ny arbeidsgiver kreve en bekreftelse fra forrige arbeidsgiver på hvor mange omsorgsdager som er brukt. Dette vil påvirke hvor mange omsorgsdager den ansatte kan bruke ut året, og dermed hvor mye man kan få i refusjon. 

Vanligvis har man rett til omsorgspenger ut kalenderåret barnet fyller 12 år.

Man kan ha rett til ekstra omsorgsdager ut kalenderåret barnet fyller 18 år, hvis barnet er kronisk/langvarig sykt eller har en funksjonshemning.

Disse situasjonene gir rett til å bruke omsorgsdager:

Den ansatte kan ikke bruke omsorgsdager i disse tilfellene:

• møter med skolen, som ikke skyldes sykdom
• planlagt fravær, for eksempel ved skoleferie og planleggingsdager
• rutinekontroller på helsestasjonen
• rutinekontroll hos tannlege, som ikke skyldes sykdom
• når barnehage/skole er stengt på grunn av streik

Kan arbeidstakeren være borte deler av en arbeidsdag?

Arbeidsgiver kan gi rett til omsorgspenger for kortere perioder enn hele dager. Arbeidsgiver har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis slik rett til å ta ut omsorgspenger for del av dag.

Nav godtar refusjonskrav for delvis forbrukte dager. Vi beregner 7,5 timer som en hel arbeidsdag og utbetalingen avrundes til nærmeste halve time. Det betyr at arbeidsgiver selv må beregne hvor mange timer det skal kreves refusjon for.

Omsorgspenger beregnes på samme måte som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Når Nav refunderer omsorgspenger utbetaler vi 100 prosent av grunnlaget som maksimalt kan være 6 ganger grunnbeløpet (6G). Dette tilsvarer 744 168 kroner. Grunnlaget regnes om til en dagsats ved å dele beregnet årsinntekt på 260 dager. Dette gjelder uavhengig av hvor mange arbeidsdager arbeidstakeren har i løpet av et år.

Eksempel på beregning:

Slik beregnes dagsatsen til en arbeidstaker med gjennomsnittlig månedsinntekt på brutto 17 000 kroner de tre siste månedene:

• Dette tilsvarer en årsinntekt på 204 000 kroner
• Beregnet årsinntekt deles på 260
• Nav vil utbetale med en dagsats på 785 kroner

Dette kan medføre at du får mindre refundert fra Nav enn du har utbetalt i lønn for dagene arbeidstakeren har hatt fravær, for eksempel hvis arbeidstakeren jobber deltid. Det samme gjelder hvis du har utbetalt full lønn til arbeidstakeren, og full lønn overstiger 6G.

Når arbeidstakeren har jobbet hos deg i 4 uker eller mer, plikter du å utbetale lønn for alle omsorgsdagene som arbeidstakeren har rett til å bruke. Som hovedregel har en arbeidstaker rett til å bruke 10 omsorgsdager per år ut kalenderåret barnet fyller 12 år, og det er disse 10 dagene du må dekke. En arbeidstaker kan ha rett til å bruke flere enn 10 omsorgsdager per år, og du er pliktig til å utbetale for alle dagene, men kan få refusjon fra den 11. dagen.

Du får refusjon fra første dag hvis den ansatte kun har barn som fyller 13 år i år eller er eldre, og minst ett av barna har fått ekstra omsorgsdager på grunn av langvarig sykdom eller funksjonshemning. Du er likevel pliktig til å utbetale lønn fra første dag.

Et sykt barn vil ha det samme behovet for å være hjemme med en omsorgsperson, selv om man ikke har rett til omsorgspenger eller omsorgsdagene ikke strekker til. 

Da er det greit å vite at arbeidstakere har rett til permisjon etter Arbeidsmiljøloven §12-9 når de pleier et sykt barn, uavhengig av om de fyller vilkårene for omsorgspenger. Det betyr at de har rett til permisjon fra jobben, men den kan være ulønnet hvis man ikke har opptjent rett til omsorgspenger.

Du finner informasjon om retten til permisjon på Arbeidstilsynet sine nettsider. 

Når den ansatte ikke har rett til omsorgspenger kan dere som arbeidsgiver også vurdere å innvilge lønnet velferdspermisjon selv om den ikke er lovfestet, eller avtale at den ansatte tar ut feriedager/avspaserer.

Arbeidstakere som bruker omsorgsdag, skal bruke egenmelding overfor arbeidsgiver de første tre dagene. 

Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiver kreve legeerklæring for å dokumentere at barn eller barnepasser er syk. 

Med "fjerde dag" mener vi den fjerde dagen man er borte fra jobben, selv om den fjerde dagen ikke nødvendigvis er en arbeidsdag. For eksempel, hvis den ansatte bruker omsorgsdag på en fredag, har fri hele helgen, og må være hjemme med et sykt barn på en mandag, blir mandag regnet som den fjerde dagen. Da kan det være nødvendig med en legeerklæring. De fire dagene gjelder bare hvis du er borte fra jobben sammenhengende, uten å være tilbake på jobb mellom dagene. 

Du søker om refusjon for utbetalt lønn ved å sende digital inntektsmelding til Nav. Der opplyser du om du ønsker refusjon for hele eller deler av perioden.

Hvis du skal søke om refusjon for omsorgsdager samlet for i fjor og i år, må du sende to inntektsmeldinger. Det betyr at du må sende én inntektsmelding som gjelder for 2023 og én som gjelder for 2024.

Inntektsmeldingen sendes enten fra arbeidsgivers eget lønns- og personalsystem eller fra altinn.no.

Les mer om hvordan du søker om refusjon i ulike situasjoner: 

Når kan jeg tidligst søke refusjon?

Du søker refusjon for utbetalt lønn etterskuddsvis. Du kan ikke søke om refusjon frem i tid.

Frist for å kreve refusjon er tre måneder tilbake i tid.

Vanligvis er inntektsmeldingen et skjema som arbeidsgiver skal sende når en ansatt har søkt om en ytelse fra Nav. 

På omsorgspenger er inntektsmeldingen arbeidsgiver sitt krav om refusjon fra Nav, og det er som hovedregel ikke nødvendig med en søknad fra den ansatte. 

Hvis du ikke har utbetalt omsorgspenger for den ansatte, og den ansatte skal søke om utbetaling direkte fra Nav, skal du likevel sende inntektsmelding og oppgi at du ikke søker om refusjon. 

Hvor kan jeg sjekke inntektsmeldinger jeg har sendt tidligere?

Du kan sjekke tidligere innsendte inntektsmeldinger ved å benytte deg av innsynstjenesten på Altinn

Inntektsmeldingen skal sendes via Altinn eller ditt lønns- og personalsystem. Vi jobber med å lage inntektsmelding som kan sendes via Min side-arbeidsgiver på nav.no. 

I noen få tilfeller trenger Nav mer dokumentasjon fra deg enn inntektsmeldingen. Du får brev fra vår saksbehandler med informasjon om hva vi trenger, hvis dette er nødvendig. 

Noen arbeidsgivere ønsker også å sende annen dokumentasjon direkte til saksbehandler. 

Dokumentasjonen kan sendes til oss på to måter: 

• Gi dokumentasjonen til den ansatte, som selv ettersender den digitalt ved å logge inn på nav.no. 
• Gå til siden for ettersendelse, og velg ettersend i post. Husk å notere den ansatte sitt fødsels- og personnummer når du henter ut førsteside for innsendelse.

Hvis du sender dokumentasjon på vegne av arbeidsgiver, for eksempel fra en lønningsavdeling, må du også notere organisasjonsnummer for kontakt. Det er fordi vi sender brev digitalt, og må knytte dem til organisasjonsnummer for å sende svar i Altinn.