Trappeheis og støttesystem i trapp

Trappeheis eller støttesystem kan vere aktuelt dersom du

• har behov for heis for å få tilgang til inngang og nødvendige rom som soverom, stue, kjøkken og bad.
• har nedsatt gangfunksjon og ikkje klarer å gå i trapp
• har falt i trappa og føler deg utrygg når du går i trapp

Generelle vilkår:

• Du må ha behov for hjelpemiddelet på grunn av vanskar med bevegelse.
• Funksjonsvansken må vere varig. Med varig meiner vi at vanskane varar i meir enn to år.
• Hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstapet, og bidra til at du blir meir sjølvstendig i kvardagen.
• Du må være medlem i folketrygda.

Trappeheis og støttesystem i trapp er hjelpemiddel for å kunne bevege seg inn og ut av boligen og mellom etasjar i ein bolig.

Du kan få trappeheis til trapp både inne- og ute.

Trappeheis med sete går på ei skinne. Skinnene må ein montere i trappetrinna. Denne typen trappeheis krev at du kan flytte deg av og på heisen sjølv.

For deg som ikkje kan flytte deg av og på heisen, kan trappeheis med plattform vere eit alternativ. Med den kan du køyre rullestolen rett inn på heisen. Det finnast utgåver for rette trapper og for trapper med sving. Trappeheis med plattform kan vere utfordrande å montere i innvendige trapper fordi dei krever mykje plass i og foran trappa.

Støttesystem i trapp er eit gåhjelpemiddel for trapp, og består av bevegelege handtak. Dette er for deg som treng ekstra støtte når du går i trappa.

Merk at dersom ditt behov for støtte i trapp kan løysast ved hjelp av rekkverk på begge sider, vil du ikkje få støttesystem av NAV. Det er huseigars ansvar å sørge for rekkverk på begge sider av trappa. Dette gjeld uansett byggeår.

Du kan lese meir om adkomst til og i bustaden din på kunnskapsbanken.net

Tilskot til ombygging i staden for heis

Viss du heller ønsker å bygge om boligen slik at du får alle nødvendige rom på eitt plan, kan du søke NAV om tilskot til ombygging av boligen din i staden for heis.

Viss du har hatt reiseutgifter på grunn av utprøving av hjelpemiddel, kan du søke om å få dekka reiseutgifter.

For refusjon av reiser til sjukehus og andre tenester som helseforetaka administrerar, søker du på pasientreiser.no.

Ta kontakt med kommunehelsetenesta i kommunen du bur i viss du har behov for hjelpemiddel til bustaden din. Dei vil kartlegge kva slags utstyr du treng og har best nytte av, ut frå funksjonsevnen, omgjevnadene og bustaden.

Dei vil også utforme søknaden for deg.

Det er viktig å vere klar over at fastmontering av hjelpemiddel kan innebere andre bygningsmessige utgifter. Desse dekker ikkje NAV, men du kan undersøke om det er mogleg å søke tilskot i kommunen du bur i. Slike tilskot vurderer ein vanlegvis opp mot kva økonomisk situasjon du er i.

Dette bør du undersøke viss du skal søke om trappeheis

• Finn fram aktuelle planteikningar
• Du bør få hjelp av kommunal hjelpemiddelformidler til å dokumentere noverande løysing med bilete og mål.
• Lag ei oversikt over eksisterande inventar.
• Sjekk om det er varmekablar i trappa (ute) eller varmekablar i gulv nær trappa (inne).
• Viss du leiger bolig, må du be huseigar om å godkjenne monteringa.
• Viss du bur i eit burettslag, må du be styret godkjenne monteringa.

Dette må du ordne og dekke sjølv

• Legge fram strøm og jordfeilbryter, viss dette ikkje er i rommet frå før.
• Byggesaksutgifter til kommunen, viss det blir nødvendig.
• Bygningsmessige forbetringar i boligen, viss det er nødvendig.

Ein hjelpemiddelformidlar utformar søknaden på dine vegne. Kontakt kommunen du bur i for å få hjelp.

Du kan la ein fagperson (for eksempel kommunal hjelpemiddelformidlar eller ergoterapeut) få fullmakt til å fylle ut og sende inn søknaden på dine vegner. Da vil signaturen din på dette skjemaet erstatte signaturen på sjølve søknadsskjemaet.

Ved søknad om fastmonterte hjelpemiddel, må du signere godkjenningsskjemaet i tillegg til søknadsskjemaet eller eit fullmaktsskjema.

Er du fagperson?

Vi har eigne løysingar for deg:

Du får skriftleg vedtak når NAV har behandla søknaden din.

Når NAV Hjelpemiddelsentral fattar vedtak, bestiller vi prosjektering frå leverandør.

NAV Hjelpemiddelsentral, kommune og leverandør, samarbeider med deg om å finne ei løysing som passar for deg i bustaden din.

NAV Hjelpemiddelsentral får eit pristilbod frå leverandøren, godkjenner dette og bestiller hjelpemiddelet.

Dokumentasjon og eventuelle bygningsmessige endringar, må du ta deg av sjølv.

Leverandør avtaler tidspunkt for levering og montering med deg. Leverandør skal gje deg opplæring ved overlevering. Dersom du treng meir opplæring må du kontakte kommunen.

Det er ditt eller huseigar sitt ansvar å ta vare på utstyr eller bygningselement som vert demontert.

Leverandøren skal informere deg om kva du eventuelt må gjere i forkant av montering.

Ved prosjektering er det viktig at du eller huseigar opplyser heisleverandør om høve som angår installasjonen. Dette kan for eksempel vere varmekablar i trappetrinn eller gulv.

Får du avslag på søknaden din, kan du klage til NAV Hjelpemiddelsentral. Du må ha sendt ein søknad som er blitt handsama for å kunne klage. Du kan ikkje klage på munnleg avslag.

Klage på vedtak

I vedtaket står det korleis du skal gå fram viss du skal klage, kven du skal klage til og klagefrist.

Anke vedtak

Viss du har fått eit vedtak frå NAV Klageinstans som du meiner er feil, kan du med nokon unnatak anke. I vedtaket kan du lese om fristen for å anke.

Du kan også bruke advokat eller gje fullmakt til ein person som klagar på dine vegner.

Gi NAV Hjelpemiddelsentral eller kommunen beskjed dersom det skjer endringar i livet ditt som vi bør vite om. Det kan for eksempel vere om du flytter, både internt i kommunen eller fylket, ut av landet eller på institusjon.

Dersom NAV skal flytte fastmontert utstyr, for eksempel fordi du flytter eller bytter skule, bør du starte prosessen i god tid. Ta kontakt med kommunal terapeut for mellom anna å få kartlagt nytt rom, vurdert om det må søkjast nytt utstyr og underskrift av huseigar.

Dersom du ikkje lenger skal bruke hjelpemiddelet, skal du levere det tilbake. Kommunen kan hjelpe deg med dette.

Når du bruker trappeheisen er det viktig å ha med seg trygghetsalarm eller mobiltelefon for å få varsla viss heisen stoppar.

Dersom du opplever problem med heisen, les bruksanvisninga først. Ein vanleg feil er at ladar til heisen har blitt fråkopla stikkontakta. Sjekk også om nødstoppbrytaren kan ha blitt aktivert.

Heisen må alltid stå til lading når han ikkje er i bruk.

Du har sjølv ansvar for testing, reingjering og enkelt vedlikehald av  hjelpemidla dine. 

Dersom hjelpemiddelet går i stykker, tek du kontakt med teknikar i kommunen du bur i. Reparasjonar må utførast av fagfolk.

NAV har ansvar for periodisk ettersyn, og dekker utgifter til reparasjon.

Viss du får behov for akutt reparasjon av hjelpemiddelet, skal du først ta kontakt med kommunen.

Viss problemet oppstår utanom opningstid, kan du ringe NAV Hjelpemiddelsentral sin servicetelefon for reparasjon av hjelpemiddel ved akutte behov.

Servicetelefonen har telefonnummer 91 78 11 22 og har ope klokka 15:30–24:00 på kvardagar og klokka 08:00–24:00 i helger og helligdagar. 

Når du ringer inn ein akutt reparasjon, vil Hjelpemiddelsentralen vurdere og avtale med deg kva tiltak som skal iverksettast ut frå slik du skildrar situasjonen.

Dersom problemet ikkje kan løysast over telefon og det vurderast som akutt, vil du få hjelp innan 24 timer.

Viss du ikkje skal bruke hjelpemiddelet lenger, skal du levere det tilbake. Ta kontakt med kommunen eller NAV Hjelpemiddelsentral for å få hjelp til demontering.

Fastmonterte hjelpemiddel kan ikkje byttast som andre hjelpemiddel. Det er behov for ny søknad med nye mål og signaturar dersom du treng noko nytt. Dette har samanheng med at regelverk og sortiment kan ha endra seg sidan forrige gong du søkte.