Hvem er medlem i SPK?

• Alle statsansatte og medlemmer i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) er tilknyttet SPK. 
• Alle lærere er medlem i SPK, uavhengig av arbeidsgiver.

Hvor mye kan du jobbe ved siden av AFP?

Den første måneden med AFP er det krav til hvor mye du kan jobbe hos arbeidsgiveren du søkte AFP hos:

• Du må redusere stillingen din med minst 10 prosent.
• Du må minimum jobbe 60 prosent av full stilling eller ta ut full AFP.

Skal du slutte å jobbe helt og ta ut full AFP?

• Du kan ikke jobbe den første måneden med AFP hos arbeidsgiveren du pensjonerer deg fra.
• Etter den første måneden med AFP, står du fritt til å jobbe hvor mye du vil, også hos arbeidsgiveren du søkte AFP fra.

Er du medlem i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA)?

• Denne pensjonskalkulatoren gjelder alle medlemmer, også deg som er født i 1963 eller senere.

Hvem kan svare på spørsmål?

Nav har ansvar for veiledning om AFP fra Statens pensjonskasse (SPK) for deg mellom 62 og 65 år. Når du blir 65 år overtar SPK veiledningen.

Kommunalt ansatte og fylkesansatte er tilknyttet den tjenestepensjonsordningen som kommunen eller fylket har valgt.

Hvis du er tilknyttet en annen tjenestepensjonsordning enn SPK, for eksempel KLP eller Oslo Pensjonsforsikring, kan det gjelde andre krav. Ta kontakt med tjenestepensjonsordningen din for å få vite mer om rettighetene dine.

Pensjonen din består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Du får også et AFP-tillegg på 1 700 kroner per måned.

Grunnpensjon 

Full grunnpensjon er 1 G (124 028 kroner).

For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid (botid i Norge). Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon. Du får medregnet årene fram til og med året du fyller 66 år, såkalt fremtidig trygdetid.

Har du ektefelle, samboer eller partner som får pensjon og/eller har inntekt over 2 G (248 056 kroner)? Da er full grunnpensjon 90 prosent av 1 G, altså 111 625 kroner.

For samboere gjelder redusert grunnpensjon bare om dere har felles barn sammen, har vært samboere i minst 12 av de siste 18 månedene eller om dere tidligere har vært gift.

Årlig regulering gjør at grunnpensjonen over tid ikke blir det samme som gjeldende grunnbeløp.

Tilleggspensjon 

Størrelsen på tilleggspensjonen beregnes ut fra

• pensjonspoengene i dine 20 beste opptjeningsår. Gjennomsnittet av dine 20 beste opptjeningsår kalles sluttpoengtall.
• antall år med pensjonspoeng. Du tjener opp full tilleggspensjon når du har opptjent pensjonspoeng i 40 år.

Pensjonspoengene fastsettes for hvert år ut fra blant annet pensjonsgivende inntekt. Du får også medregnet pensjonspoeng og trygdetid for årene fram til og med året du fyller 66 år. Dette kalles framtidige pensjonspoeng. Du kan ikke tjene opp pensjonspoeng i årene før du fylte 17 år.

Pensjonsprosent er med i formelen for tilleggspensjon og er 45 prosent for år før 1992 og 42 prosent for årene fra og med 1992.

Pensjonspoeng

Pensjonspoeng beregnes av pensjonsgivende inntekt, først og fremst arbeidsinntekt og personinntekt fra næringsvirksomhet hvert år, fra og med det året man fyller 17. 

Enkelte ytelser fra folketrygden – arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger, omsorgspenger, pleiepenger og sykepenger – regnes også som pensjonsgivende inntekt. Denne pensjonsgivende inntekten fastsettes av skatteetaten.
 

Eksempel på beregning av pensjonspoeng

Pensjonsgivende inntekt er 550 000 kroner.
Gjennomsnittlig grunnbeløp (G) er 100 000 kroner dette året.

Pensjonspoeng beregnes slik:

(Pensjonsgivende inntekt - gjennomsnittlig G) / gjennomsnittlig G

(550 000 kroner - 100 000 kroner) / 100 000 kroner = 4,5

Særtillegg hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon

Særtillegget sikrer at pensjonen din minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Minstesatsen for AFP er lik satsen for alderspensjon født før 1954, pluss et AFP-tillegg på 1 700 kroner.

Størrelsen på særtillegget avhenger av om du er enslig, om du har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon og/eller har inntekt over 2 G. Hvis du forsørger ektefelle over 60 år, har du rett til en særskilt sats.

Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.

Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil særtillegg og minstepensjonsnivå bli redusert.

AFP-tillegget 

Det gis et fast AFP-tillegg på 1 700 kroner per måned ved uttak av full AFP. Tillegget reduseres hvis pensjonen er redusert på grunn av arbeidsinntekt.

AFP blir maksimalt 70 prosent av tidligere inntekt

AFP-tillegget blir også redusert hvis pensjonen din blir mer enn 70 prosent av tidligere inntekt. Dette kalles 70 prosent-regelen.

70 prosent-regelen slår vanligvis inn der inntekten de siste årene før uttak av AFP er vesentlig lavere enn det som har vært den jevne inntekten under opptjening til pensjon. Alle delene i pensjonen blir da redusert.

Hvis din tidligere inntekt for eksempel er beregnet til 300 000 kroner per år, altså 25 000 kroner per måned, kan du få maksimalt 17 500 kroner per måned før eventuelt fradrag for inntekt.

Har du hatt gradert uførepensjon hos SPK, KLP eller en annen tjenestepensjonsordning, vil Nav måtte beregne «tidligere inntekt» manuelt for å gi deg riktig beregning.

Beregningseksempel Kari 

• Kari er født i 1960.
• Kari er gift, ektefellen har inntekt over 2 ganger grunnbeløpet.
• Antall år med pensjonspoeng er inntil 40 år.
  • har 36 år med pensjonspoeng 1985 - 2021
  • har 5 år for årene til og med 66. året 2022 - 2026
• Tilleggspensjon beregnes med 45 prosent av grunnbeløpet for årene før 1992, og 42 prosent for 1992 og framover.
• Sluttpoengtallet er 5,00. Det er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene.
• Kari tar ut full AFP fra 62 år.

Grunnpensjon:

Grunnbeløp (G) x 90% x trygdetid / full trygdetid

Tilleggspensjon:

G x sluttpoengtall x år med pensjonspoeng før 1992 x 45% / 40 år

G x sluttpoengtall x år med pensjonspoeng fra 1992 x 42% / 40 år

Ektefelletillegg

Ordningen fases ut

Fra 1. januar 2022 gis ikke lenger ektefelletillegg til AFP i offentlig sektor. Du som allerede hadde fått innvilget ektefelletillegg, vil få redusert ektefelletillegg med en tredjedel i 2023 og enda en tredjedel i 2024. Fra 2025 vil ingen lenger få tillegget.

Hvis du har AFP før januar 2022, og fyller vilkårene for å få rett til ektefelletillegg før denne dato, kan du ha mulig for å søke om dette tillegget tilbake i tid i inntil tre år. Du kan lese mer om ektefelletillegg her

AFP gir opptjening til alderspensjon 

Alderen din avgjør hvilke regler som gjelder for opptjening til alderspensjon fra AFP.

Opptjening etter de gamle reglene:

• Uttaket av AFP gir opptjening til og med det året du fyller 64 år. 
• Opptjeningen tilsvarer de framtidige pensjonspoengene du har fått medregnet for årene etter uttak av AFP. 
• Inntekt ved siden av kan også gi ekstra opptjening hvis framtidige pensjonspoeng er under 4. Du kan øke opptjeningen med 0,5 pensjonspoeng, men bare opp til 4 pensjonspoeng. 
• Hvis du hadde gradert uføretrygd før du fikk AFP og går tilbake på gradert uføretrygd ved siden av AFP fra 65 år, vil opptjeningen tilsvare uføreopptjeningen før du tok ut av AFP. 

Opptjening etter de nye reglene:

• Du får ikke opptjening fra AFP
• Hvis du har inntekt ved siden av AFP, får du opptjening for hele beløpet.

Har du uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning, men ikke uføretrygd fra Nav? 

Da kan beregningen i Din pensjon være feil, og Nav må beregne AFP manuelt.

Grunnlaget for uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen din kan være avgjørende for størrelsen på AFP-en din. Dette gjelder om du har mottatt uførepensjon i løpet av de siste årene. Har du samtidig hatt uføretrygd fra Nav, vil beregningen i Din pensjon være riktig. Da gjelder ikke informasjonen nedenfor deg.

Følg stegene under slik at Nav kan sende deg riktig beregning av AFP.

• Beregn og lagre din AFP i pensjonskalkulatoren
• Be om informasjonen som Nav trenger fra tjenestepensjonsordningen din:  
  • Om tjenestepensjonsordningen har utbetalt uførepensjon i løpet av de 5 siste kalenderårene forut for året før uttak av AFP, uten at det samtidig er utbetalt uførepensjon/uføretrygd fra Nav.
  • Pensjonsgrunnlaget for uførepensjonen og dato for når det ble fastsatt. 
• Kontakt Nav og be om å få manuell beregning av AFP. Skriv inn opplysningene du fikk fra tjenestepensjonsordningen.

Du vil få den manuelle beregningen fra Nav i løpet av 4 uker. 

Toleransebeløpet hos SPK

Fra 1. januar 2025 kan du kan tjene inntil et toleransebeløp på 0,26 ganger folketrygdens grunnbeløp i året (32 247 kroner i 2025) uten at AFP reduseres.

Før 1. januar 2025 var toleransbeløpet 15 000 kroner i året. Det gamle toleransebeløpet på 15 000 kroner gjelder også for etteroppgjøret for 2023 og 2024.

Planlegger du å tjene mer ved siden av AFP, må du melde fra om forventet inntekt. Du melder fra til Nav hvis du er under 65 år, og til Statens pensjonskasse hvis du er over 65 år.

Hvis skatteoppgjøret viser at inntekten blir høyere eller lavere enn forventet, kan du måtte betale tilbake eller få etterbetalt AFP. Nav sjekker om du har gått over toleransebeløpet i etteroppgjøret.

Toleransebeløp hos andre tjenestepensjonsordninger

Hos andre tjenestepensjonsordninger enn SPK kan det være et annet toleransebeløp. Sjekk med tjenestepensjonsordningen din hva som gjelder for deg.

Tidligere inntekt

Tidligere inntekt har betydning for beregning av utbetalingsgrad for AFP.

Når du oppgir hva du forventer å tjene, beregner vi en inntekstgrad. Det er hvor hvor mye forventet inntekt er av tidligere inntekt. Inntekstgraden brukes til å regne ut en utbetalingsgrad, altså hvor mye du skal ha utbetalt i AFP. 

Regelverket sier at pensjonen din ikke kan være mer enn 70 prosent av tidligere inntekt. 

Tallet for "tidligere inntekt" beregnes ved å ta gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene før året før uttak av AFP. 

Eksempel på beregning av tidligere inntekt:

Tidligere inntekt blir: (550 000 + 560 000 + 570 000) kroner / 3 = 560 000 kroner.

Faktoren for Tidligere inntekt er 560 000 kroner / G (her 100 000 kroner) = 5,6.

Regneeksempel for periode med høyere inntekt

Hvis du har hatt mye ekstra inntekt de siste årene før du tok ut AFP, kan regnestykket se slik ut: 

Din ordinære lønnsinntekt er 500 000 kroner, og du skal fortsette å jobbe i 60 prosent stilling med en forventet inntekt på 300 000 kroner. Du har hatt mye overtid eller fungeringstillegg før du nå skal ta ut AFP. La oss si at din tidligere inntekt er beregnet til 560 000 kroner, og at du ikke kommer til å ha ekstrainntektene fremover.

Inntektsgraden blir da: 300 000 / 560 000 kroner = 53 prosent 

Utbetalingsgraden blir da 100 prosent - 53 prosent = 47 prosent

Er full AFP beregnet til 24 000 kroner pr. måned, 288 000 kroner per år, vil du få utbetalt: 

288 000 kr * 47 prosent = 135 360 pr. år, 11 280 kroner per måned.

Utbetalingsgrad og stillingsprosenten din er altså to ulike forhold, der den første måler lønn ut fra tidligere inntekt, og den andre gjelder arbeidsavtalen din og hvor mye du skal jobbe. 

Inntekt fra arbeid eller virksomhet som du har opptjent før ditt første uttak av AFP, skal holdes utenfor. Dette gjelder selv om inntekten er utbetalt etter at du tok ut AFP. 

Med første uttak menes første gang du tok ut AFP i offentlig sektor, uavhengig av om du har tatt ut gradert eller hel pensjon.

Hva regnes som inntekt? 

Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet: 

• arbeidsinntekt fra alle arbeidsgivere, også feriepenger. Se eget avsnitt om feriepenger under Etteroppgjør
• næringsinntekt 
• salg av næringsvirksomhet 
• sykepenger og dagpenger
• styregodtgjørelse og andre godtgjørelser 
• royalties
• omsorgsstønad

Hvis du tjener 300 000 kroner ved siden av AFP og tjente 500 000 kroner før uttak av AFP, vil fradraget bli 300 000/500 000 = 60 prosent. Du får derfor 40 prosent i AFP-grad.

I dette eksemplet antar vi at AFP er beregnet til 24 000 kroner per måned, 288 000 kroner per år, og da vil du få utbetalt: 

288 000 x 40 prosent = 115 200 per år eller 9600 kroner per måned.

AFP-graden er ikke alltid det samme som 100 prosent minus stillingsgraden. Dette skyldes at inntekten du skal ha fremover måles mot tidligere inntekt.

Tidligere inntekt

Tidligere inntekt er definert som gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene før året før uttak av AFP. 

Regelverket for AFP sier at pensjonen din ikke kan være mer enn 70 prosent av tidligere inntekt. Det er altså et tak på hvor høy pensjonen din kan være, sammenlignet med inntekten de siste årene før du starter uttak av AFP.

Jobber du med fordrevne fra Ukraina?

De fordrevne fra Ukraina kan skape et ekstra bemanningsbehov. Du kan ha ekstra inntekter uten at AFP reduseres hvis du dekker et personalbehov som har oppstått i forbindelse med de fordrevne fra Ukraina.

Denne unntaksregelen gjelder også om du går inn i en stilling som blir ledig fordi andre skal jobbe med fordrevne fra Ukraina.

Regelen er ikke begrenset til bestemte stillinger eller yrker.

Inntekten må bli utbetalt etter særskilt sats for pensjonistlønn for arbeid med fordrevne fra Ukraina for at unntaket skal gjelde deg. Unntaket gjelder frem til og med 31. desember 2024. Feriepenger av pensjonistlønnen fra denne perioden vil heller ikke gi redusert AFP i perioden. 

Dokumentasjon til etteroppgjøret

Du må selv sende inn skriftlig dokumentasjon til Nav for at inntekter fra slikt arbeid skal holdes utenfor etteroppgjøret.

Du må sende inn bekreftet dokumentasjon fra arbeidsgiveren din som viser

• hvor mye inntekt som stammer fra slikt arbeid
• perioden de er opptjent
• om du fikk lønn etter den særskilte satsen for pensjonistlønn

Det er tilstrekkelig at du sender inn slik dokumentasjon når du får varsel om etteroppgjør, da informasjonen ikke vil bli behandlet hos Nav før etteroppgjøret skal behandles.

Du får ikke redusert AFP hvis du fikk pensjonistlønn for tjeneste som var nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov ved TISK-tiltak (testing, isolering, smittesporing og karantene) eller vaksinering som følge av koronapandemien. Unntaket gjaldt fra og med 1. september 2022 til og med 30. juni 2023. Feriepenger av pensjonistlønnen vil heller ikke gi redusert AFP.

Hvis du har AFP fra Statens pensjonskasse (SPK), og er mellom 62 og 64 år i etteroppgjørsåret

Nav sjekker om du har tjent mer eller mindre enn inntekten du oppga til Nav at du forventet å ha. AFP-etteroppgjøret kan gjøre at du får etterbetalt AFP eller må betale tilbake AFP.

Informasjonen om inntekten din har vi hentet fra Skatteetaten etter at skatteoppgjøret var ferdig.

AFP-pensjonen din blir omregnet hvis differansen på inntekten du har opplyst til oss og den inntekten som vises i skatteoppgjøret er mer enn toleransebeløpet.

Hvis du har AFP fra SPK fra og med det året du fyller 65 år

Det er SPK som gjennomfører etteroppgjøret. Du finner informasjon på spk.no.

Hvis du har AFP fra andre enn SPK

Ta kontakt med tjenestepensjonsordningen din om du har spørsmål. 

Slik foregår etteroppgjøret hos Nav

Når skatteoppgjøret er fastsatt for et kalenderår, beregner Nav etteroppgjøret for deg som er under 65 år og har AFP fra SPK. Dette skjer i løpet av høsten.

Standardberegning

Opplysningene vi får fra Skatteetaten om inntekten din gir oss ikke informasjon om hvor stor del av inntektene som er opptjent samtidig med AFP. 

• Har du hatt AFP mindre enn 12 måneder? Da gjør vi en standardberegning for å finne inntekten som ikke er opptjent samtidig med AFP.
• Har du hatt AFP hele året? Vi beregner at hele inntekten din er tjent opp samtidig med AFP.

Du kan få endret beregningen ved å sende inn dokumentasjon som viser at inntektene ikke er tjent opp samtidig med AFP. 

Har du spørsmål om din pensjonsgivende inntekt for etteroppgjørsåret, må du derfor kontakte Skatteetaten.

Resultatet av etteroppgjøret

Alle som får AFP i offentlig sektor får brev med informasjon om resultatet av etteroppgjøret.

• Hvis AFP er riktig utbetalt, får du vedtak om det. 
• Hvis du har fått utbetalt for lite AFP, får du et vedtak om det, og du vil få etterbetalt AFP etter klagefristen.
• Hvis du har fått utbetalt for mye AFP, får du tilsendt et varsel med en foreløpig beregning av for mye utbetalt AFP.

Det er viktig at du sjekker saken din og melder fra til oss hvis du ikke er enig i den foreløpige beregningen eller vedtakene som er gjort.

Tenk deg at du har regnet med å tjene 300 000 kroner ved siden av AFP og tjente 500 000 kroner før uttak av AFP. Du har fått utbetalt 40 prosent AFP, 115 200 kroner pr år. Se også beregningsregler for AFP.

Om du i løpet av året har tjent 30 000 kroner mer enn du har oppgitt til Nav, vil ny AFP-grad bli:

• Inntektsgraden er 330 000/500 000 = 66 prosent 
• Du skulle hatt 100 prosent - 66 prosent = 34 prosent AFP 
• Ny beregnet AFP: 288 000 kr x 34 prosent = 97 920 kroner
• Du må tilbakebetale: 115 200 kroner – 97 920 kroner = 17 280 kroner 

Når du har fått brevet om etteroppgjøret, må du sjekke inntektene. Mener du at inntekten vi har lagt til grunn er feil, må du sende inn dokumentasjon på alle inntekter som du mener skal holdes utenfor når AFP skal reduseres. Dette er inntekter som ikke er tjent opp samtidig med at du fikk AFP. Nav sjekker dokumentasjonen og beregner etteroppgjøret på nytt hvis du kan dokumentere at en større del av inntektene er tjent opp før uttak av AFP. 

Eksempler på inntekter som kan holdes utenfor etteroppgjøret: 

• feriepenger som er opptjent før første uttak av AFP  (les mer om feriepenger lenger ned på siden) 
• lønn eller honorar fra arbeid eller virksomhet før du tok ut AFP første gang 
• royalty eller bonus fra arbeid eller virksomhet før du tok ut AFP første gang
• eierinntekt fra aksjeselskap som du ikke lenger er aktiv eier i  
• Inntekter som stammer fra arbeid med fordrevne fra Ukraina

Melding om inntekt som skal holdes utenfor etteroppgjøret for avtalefestet pensjon (AFP)

Du må sende oss dokumentasjon som viser at inntekten er tjent opp før du tok ut AFP eller etter at AFP stoppet.

Du kan bruke skjema når du skal gi beskjed om inntekter som ikke skal regnes med i etteroppgjøret. Da går du til knappen "Send skjema". 

Hvis du velger å sende dokumentasjon uten å fylle ut skjemaet, kan du gå rett til knappen "ettersend dokumentasjon".

Har du andre spørsmål om etteroppgjøret for AFP, kan du ta kontakt med Nav Kontaktsenter Pensjon på 55 55 33 34. 

Feriepenger du har tjent opp før du tok ut AFP 

Feriepenger som du har tjent opp før du tok ut AFP første gang, skal ikke regnes med når du melder inn inntekt til Nav.

Feriepenger du tjener opp etter at du tok ut AFP 

Feriepenger som du har tjent opp etter at du tok ut AFP første gang, skal regnes med i inntekten som reduserer AFP. Fortsetter du i delvis jobb etter uttak av AFP, vil feriepengene du tjener opp regnes med i inntekten som skal redusere AFP

Nav vet ikke når feriepengene du har fått, er tjent opp. Du må derfor sende oss dokumentasjon på feriepengegrunnlaget ditt på tidspunktet du tok ut AFP. 

Eksempler på feriepenger 

Mari sluttet i jobb og tok ut AFP 1. juli 2020. Hun får utbetalt feriepengene hun har til gode i juli, både de feriepengene hun opptjente året før og feriepengene hun har opptjent i 2020 for perioden 1. januar til 30. juni. Ingen av disse feriepengene regnes med i inntekten som skal redusere AFP, fordi de er tjent opp før hun tok ut AFP

Kari gikk ned til 60 prosent stilling og tok ut AFP 1. juli 2020. Hun fikk utbetalt feriepenger i juli. Feriepengene som ble utbetalt i juli er opptjent året før og skal ikke redusere AFP, fordi de er opptjent før uttak av AFP. Feriepengene som er opptjent fra 1. juli til 31. desember blir utbetalt året etter, og skal være med i inntekten som skal redusere AFP for neste år, fordi de er opptjent i en periode med AFP.  

Om Kari slutter helt i stillingen i løpet av høsten, vil gjerne feriepengene som hun har tjent opp samme året bli utbetalt samme året. Feriepengene som er tjent opp fra 1. januar til 1. juli, skal ikke regnes med i inntekten som skal redusere AFP, fordi de er tjent opp i en periode uten AFP. Feriepengene som er tjent opp fra 1. juli til 31. desember, skal være med i inntekten som reduserer AFP, fordi de er tjent opp i en periode med AFP. Feriepengene som er tjent opp frem til uttak av AFP 1. juli, skal ikke regnes med i inntekten som reduserer AFP. 

Se også Inntekter ved siden av AFP.

Du har fire ukers frist til å sende oss dokumentasjon.

For saker med foreløpig beregning 

Får vi ikke tilsendt ny dokumentasjon innen fire uker, vil saken bli ferdigbehandlet, og resultatet blir slik som den foreløpige beregningen. 

For saker med for lite utbetalt eller vedtak om riktig utbetalt 

Har du fått vedtak om for lite utbetalt AFP, eller om at AFP er riktig utbetalt? Du har seks uker på å sende oss dokumentasjon som viser at en større del av inntekten enn det vi har lagt til grunn er tjent opp før uttak av AFP. Etterbetaling av for lite utbetalt AFP kommer tidligst etter fristen på seks uker fra du fikk vedtaket om utbetaling.

Det er viktig at du melder fra til Nav hvis inntekten din endrer seg mer enn vanlig lønnsvekst. Da unngår du å få etterbetaling eller krav om å tilbakebetale AFP i etteroppgjøret. Når inntekten din endrer seg, må du oppgi til Nav hvor mye du forventer å få i pensjonsgivende inntekt før skatt for hele kalenderåret. Det første året du tar ut AFP, skal du oppgi forventet pensjonsgivende inntekt før skatt fra du begynte å ta ut AFP. 

Husk å regne inn alle pensjonsgivende inntekter fra alle inntektskilder. Dette gjelder også feriepenger du får utbetalt i det aktuelle året, og som er opptjent etter ditt første uttak av AFP i offentlig sektor.

Du kan sende melding om ny forventet inntekt eller sende brev i posten til Nav Pensjon, Postboks 6600 Etterstad, 0607 Oslo.

Har du andre spørsmål om beregning og reduksjon av avtalefestet pensjon på grunn av inntekt, kan du ta kontakt med Nav Kontaktsenter Pensjon på telefon 55 55 33 34.

Hvis du er over 65 og har AFP fra SPK, melder du fra om endringer til SPK.

Hvis du har AFP fra en annen tjenestepensjonsordning, må du melde fra om endringer til dem.

Hvis du veksler mellom å være i Norge og i utlandet, må du være i Norge i minst 6 måneder hvert kalenderår for å ikke miste medlemskapet. Det er den faktiske tiden du oppholder deg i utlandet, ikke hvor du er folkeregistrert, som avgjør om du er medlem av folketrygden.

Når du skal være i utlandet i mer enn 12 måneder, betyr det at du er bosatt i utlandet etter folketrygdlovens regler. Det samme gjelder hvis du skal være i utlandet mer enn 6 måneder i året i 2 eller flere kalenderår etter hverandre.

Når du er bosatt i utlandet etter folketrygdens regler, kan du få redusert AFP.

Får du AFP fra Statens pensjonskasse (SPK) i alderen 62 til 65 år som du ønsker å ta med når du flytter ut av Norge? Da gjelder disse reglene for AFP:

• Har du 20 års trygdetid eller mer, kan du ta med hele pensjonen. 

• Har du mindre enn 20 års trygdetid, får du med deg hele tilleggspensjonen og grunnpensjon for like mange år som du har opptjent pensjonspoeng. Eventuelt særtillegg beregnes på samme måte som grunnpensjon.

Får du AFP fra Statens pensjonskasse i alderen 65 til 67 år? Da må du ta kontakt med SPK for å få informasjon om hvordan utenlandsopphold påvirker retten til AFP.

Får AFP fra en tjenestepensjonsordning i kommunal sektor? Da må du ta kontakt med dem for å få informasjon om hvordan utenlandsopphold påvirker retten til AFP.

Informasjon om det praktiske rundt utbetalinger finner du på Utbetalinger fra Nav til utlandet. 

Du kan sjekke utbetalingsdatoer i tjenesten Dine utbetalinger.

Du kan også sjekke utbetalingene i Din pensjon. Ønsker du å endre konto, kan du gjøre det i Din pensjon.

AFP er ikke omfattet av trygdebestemmelsene i EØS-avtalen eller andre trygdeavtaler. Som AFP-pensjonist mister du retten til helsetjenester i Norge hvis du flytter til utlandet, også til EØS-land. Men hvis du som AFP-pensjonist bosetter deg i et annet nordisk land, får du helserettigheter etter reglene i det landet du bosetter deg i.

AFP-pensjonister kan også søke om frivillig medlemskap. 

Les mer på Helsenorge om hva som gjelder for helsetjenester hvis du flytter til utlandet.