Lydutjevningsanlegg

• Hvis du har varig nedsatt hørsel på ett eller begge ører. Med varig menes at du har hatt nedsatt hørsel i over to år, eller at du har permanent nedsatt hørsel.  

• Hvis du har vansker med å oppfatte tale, for eksempel auditive prosesseringsvansker (APD). 

• Hvis utstyret hjelper deg i utfordringene hørselsnedsettelsen gir.  

• Du må være medlem av folketrygden.

Lydutjevningsanlegg er aller vanligst i klasserom på skolen, for elever og lærere som har nedsatt hørsel eller vansker med å oppfatte tale. 

Det finnes ulike typer løsninger, men et lydutjevningsanlegg består av en eller flere mikrofoner og høyttalere. Det finnes både stasjonære og mobile løsninger. Hvis du trenger lydutjevning i flere rom, vil et mobilt anlegg være det beste. Du vil ikke få innvilget fastmontert anlegg til bruk i flere rom. 

Det finnes også løsninger for direktelyd og nærlyd, og det finnes løsninger som kan kobles til høreapparat hvis du bruker det. Med direktelyd mener vi at du har en mottaker som gjør at du får lyden rett i øret. Med nærlyd mener vi høyttaler plassert nært deg, for eksempel på pulten din. 

Du kan få produkter som er spesialutviklet for personer med varig nedsatt hørsel gjennom NAV Hjelpemiddelsentral. Vanlige produkter som er å få kjøpt i butikk/nettbutikk, dekkes ikke av NAV. 

Du kan lese mer om de vanligste lydutjevningsanleggene i delkontrakt 10 og 11 på finnhjelpemiddel.nav.no.

Du kan få lydutjevningsanlegg til bruk i barnehage, skole, høyere utdanning og arbeidsplass. 

Når kan du ikke få? 

• Hvis annen tilrettelegging av lydforholdene er tilstrekkelig, kan du ikke få lydutjevningsanlegg. 

• Lydutjevningsanlegg er ikke aktuelt i for eksempel egen bolig, fritidsbolig eller hytte. 

• Du kan ikke få lydutjevningsanlegg til bruk i avlastningsbolig. 

• Hvis du bor på institusjon, er det institusjonen sitt ansvar å hjelpe deg med lydutjevningsanlegg. 

Se hvordan du går frem i ulike situasjoner:

Om du skal søke selv, kommer an på hvor du trenger hjelpemiddelet:

Hvis du ønsker å søke selv

Vær oppmerksom på at en hjelpemiddelsøknad ofte krever god kjennskap til regelverket. Det finnes også svært mange ulike hjelpemidler med forskjellige funksjoner og bruksområder, og det er ikke alltid enkelt å vite nøyaktig hvilket hjelpemiddel du kan ha bruk for og krav på.

En god utredning med en godt begrunnet søknad øker sjansen for at vi får den informasjonen vi trenger, derfor anbefaler vi deg å be om hjelp fra kommunen.

Du har krav på å få søknaden din behandlet hvis du likevel ønsker å søke selv.

Er du fagperson?

Vi har egne løsninger for deg.

Hvis du er en erfaren hjelpemiddelbruker og ønsker å søke selv, kan det være aktuelt å søke om brukerpass.

Ordningen med brukerpass er for innbyggere med erfaring og god innsikt i egne hjelpemiddelbehov. For å få brukerpass må du gjennomgå opplæring. Mer om brukerpass.

Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet.

Hjelpemidlene blir først levert fra NAV Hjelpemiddelsentral til et kommunalt lager. Kommunen tar kontakt når hjelpemiddelet skal leveres videre til deg. 

Hvis vi har hjelpemidlene på lager, sender vi dem til kommunen din i løpet av noen få dager, og senest innen tre uker etter at søknaden er innvilget. Det kan ta opp til fem uker hvis hjelpemiddelet må bestilles fra leverandør eller spesialtilpasses.

Hvis det er behov for tilpasninger, opplæring i bruk og vedlikehold av hjelpemiddelet, vil du få det ved utlevering.

Om det haster å få hjelpemiddelet, kan du avtale med NAV Hjelpemiddelsentral at du henter det selv.

Hvis du ikke har reservert deg mot digitale meldinger fra staten, vil du få beskjed på SMS eller e-post når hjelpemiddelet er klart til å sendes fra oss til kommunen. Du vil også kunne følge status på saken din hvis du logger inn på nav.no med ID-porten.

Kommunen har ansvaret for å montere utstyret, tilpasse det og lære deg å bruke hjelpemidlet. 

Har du fått hjelpemidler til arbeid, vil du få hjelp til montering, tilpassing og opplæring av rådgiver ved NAV Hjelpemiddelsentral, eller av kommunen du bor i.

Får du avslag på søknaden din kan du klage til NAV Hjelpemiddelsentral. Du må ha sendt en søknad som er blitt behandlet for å kunne klage. Du kan ikke klage på muntlig avslag.

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.

Gi oss eller kommunen beskjed dersom det skjer endringer i ditt liv som vi bør vite om. Det kan for eksempel være om du flytter til et nytt fylke, ut av landet eller på institusjon. Det kan også være om du bytter skole og vi skal flytte fastmontert utstyr.

Dersom hjelpemiddelet ikke lenger brukes, skal du levere det tilbake. Kommunen kan hjelpe deg med dette.

Ta godt vare på hjelpemiddelet. 

Du har selv ansvar for rengjøring og normalt vedlikehold av hjelpemidlene dine.

Les bruksanvisningen som følger med produktet. Noen hjelpemidler har behov for jevnlig bytte av batteri og oppdatering av programvare. Dette må du passe på selv.

Opplærings- og oppfølgingsansvarlig kan bistå deg hvis du trenger hjelp.

Hvem reparerer hjelpemiddelet?

Reparasjon må utføres av fagfolk. Hvis hjelpemidlet går i stykker, det oppstår feil eller problemer, ta kontakt med din kontaktperson i kommunen. Hvis de ikke kan hjelpe deg, kontakter de NAV Hjelpemiddelsentral. I noen tilfeller kan leverandør gi brukerstøtte. Behov for reparasjon må alltid avklares med NAV Hjelpemiddelsentral. 

Har du fått hjelpemidler til arbeidsplassen eller utdanningsstedet, må du ta kontakt med de som har levert utstyret ved behov for reparasjoner.

Meld fra til kommunen hvis hjelpemiddelet blir stjålet. De vil vurdere om du må politianmelde tyveriet. 

Du kan som regel få nytt hjelpemiddel hvis det blir stjålet, eller om du mister eller kommer i skade for å ødelegge hjelpemiddelet. 

Du trenger ikke forsikre hjelpemidler utlånt av NAV Hjelpemiddelsentral, siden NAV selv håndterer tap og skader.

Det er viktig med en dedikert opplærings- og oppfølgingsansvarlig i kommunen (eller på barnehagen/skolen). Vedkommende har ansvar både for opplæring og bruk, for vedlikehold og overhaling, og for flytting når eleven bytter rom eller skole.

Kommunen eleven bor i har hovedansvaret selv om eleven går på for eksempel videregående skole i annen kommune. Men ansvaret kan delegeres til ansatt ved skolen. 

Når et barn har fått et fastmontert hjelpemiddel til bruk i skole eller barnehage, skal utstyret følge barnet gjennom hele grunnopplæringen (barnehage, grunnskole og videregående skole). 

Planleggingen av slike overganger må starte i god tid, slik at utstyret og eventuelt ny oppfølgings- og opplæringsansvarlig er klart når barnet skifter arena. 

Hvis oppfølgingsansvarlig jobber på skolen eller barnehagen, har vedkommende ansvaret for at en ny person overtar dette ansvaret ved skolebytte. 

• Av og til må man bytte hjelpemiddel, for eksempel hvis det er utslitt eller det ikke passer lenger. Ta kontakt med kommunen for å få hjelp til å bytte. Hvis du ønsker å ordne det selv, kan du sende søknad om bytte.
• Du kan bare bytte til samme type hjelpemiddel. Trenger du et annet må du søke på nytt.
• Hvis hjelpemiddelet ikke fungerer og ikke kan repareres, kan det hende det holder å bytte enkeltdeler. Ved bytte av enkeltdeler er det viktig å passe på at den nye delen fungerer sammen med den gamle. Du bør få hjelp av en tekniker i kommunen til å finne ut av dette.
• Hvis du mister eller ødelegger hjelpemidler kan du som regel få nytt. Ta kontakt med kommunen eller bruk bytteskjemaet.
• Hvis du ikke trenger hjelpemiddelet lenger, skal du sende det tilbake. Ta kontakt med kommunen din eller NAV Hjelpemiddelsentral.