Pengestøtte
Dagpenger
Dagpenger er en pengestøtte du kan få når du er arbeidsledig eller permittert.
I dette kapittelet
Har du blitt arbeidsledig eller permittert, kan du få dagpenger fra NAV hvis alt dette gjelder for deg:
- Du har mistet minst 50 prosent av den totale arbeidstiden din.
- Du har fått inntekten din helt eller delvis redusert.
- Du har hatt en inntekt på minst 186 042 kroner (1,5 G - Grunnbeløp) de siste 12 månedene, eller minst 372 084 kroner (3 G) de siste 36 månedene.
- Du er under 67 år.
Vi bruker disse inntektene for å finne ut om du har rett til dagpenger:
- Arbeidsinntekt
- Foreldrepenger som arbeidstaker
- Svangerskapspenger som arbeidstaker
- Svangerskapsrelaterte sykepenger som arbeidstaker
Inntekt som selvstendig næringsdrivende regnes ikke som arbeidsinntekt.
For å få dagpenger må du:
- søke dagpenger
- registrere deg som arbeidssøker
- oppholde deg i Norge og være medlem av folketrygden
- sende meldekort hver 14. dag
- være reell arbeidssøker
Les mer om hva du må gjøre for å få dagpenger.
Det er den totale arbeidstiden din som må være redusert med minst 50 prosent. Har du flere jobber må du samlet sett ha mistet minst 50 prosent av arbeidstiden din for å kunne få dagpenger.
Eksempel
Du har to jobber, og jobber til sammen 30 timer i uken. Du jobber 20 timer i uken hos en arbeidsgiver, og 10 timer hos en annen. Da må du ha mistet minst 15 timer med arbeid i uken for å ha rett på dagpenger.
Det finnes unntak fra regelen om at du må oppholde deg i Norge for å få dagpenger. Dette kan for eksempel gjelde hvis du har jobbet i Norge og pendlet til hjemlandet ditt, eller du kommer tilbake til Norge etter å ha jobbet i et annet EØS-land. Sjekk hva som gjelder for situasjonen din under EØS og dagpenger.
Det finnes noen unntak fra regelen om at du må oppholde deg i Norge for å få dagpenger. Les mer om ferie og utland.
Du kan få noen pengestøtter i kombinasjon med dagpenger, men da kan du få en reduksjon i dagpengene. I søknaden oppgir du om du mottar annen pengestøtte, og så vurderer NAV hvor mye dagpengene blir redusert.
Grunnen til at du mistet jobben din kan få betydning for dagpengene dine. Sjekk hvilke regler som gjelder for disse situasjonene.
Du kan få dagpenger hvis du har sagt opp jobben din. Du bør søke to uker før siste dag du har krav på lønn. For å unngå å tape dagpenger, må du søke senest den dagen du ikke lenger har krav på lønn.
Hvis du hadde rimelig grunn til å si opp jobben din, får du dagpenger fra første dag du har krav på dagpenger.
Hvis du ikke hadde rimelig grunn til å si opp jobben din, får du ikke utbetalt dagpenger de første 18 ukene.
Rimelig grunn kan være at du ikke kan fortsette i arbeidet ditt på grunn av helseutfordringer, eller at du har vært utsatt for mobbing eller trakassering på arbeidsplassen. Dette må du kunne dokumentere.
Du må uansett søke dagpenger først. Når du har søkt, vurderer NAV om du hadde rimelig grunn til å si opp jobben.
Hvis du har blitt sagt opp eller fått avskjed, kan du få dagpenger. Du bør søke to uker før siste dag du har krav på lønn. For å unngå å tape dagpenger, må du søke senest den dagen du ikke lenger har krav på lønn.
Er du ikke ansvarlig for at du har blitt sagt opp eller fått avskjed, får du dagpenger fra første dag du har krav på dagpenger.
Er du selv ansvarlig for at du har blitt sagt opp eller fått avskjed, får du ikke dagpenger de første 18 ukene.
Du må uansett søke dagpenger først. Når du har søkt, vurderer NAV om du selv er ansvarlig for at du ble sagt opp eller har fått avskjed.
Har du mistet jobben fordi arbeidsgiveren din er konkurs, kan du få forskudd på lønnsgarantimidler i form av dagpenger i inntil én måned. Du krysser av for at du ønsker dette i søknaden om dagpenger.
Les mer lønnsgarantiordningen.
Du har ikke rett til dagpenger som selvstendig næringsdrivende. Det er fordi næringsinntekt fra et enkeltpersonsforetak ikke regnes som inntekt når NAV vurderer om du har rett til dagpenger.
Du kan likevel ha rett til dagpenger hvis du har hatt arbeidsinntekt fra en annen arbeidsgiver de siste 12 eller 36 månedene.
Har du jobbet i eget AS og mottatt lønn som ansatt, kan du ha rett til dagpenger.
Har du hatt inntekt som frilanser, kan du ha rett til dagpenger.
Hvis du er nydimittert etter å ha vært i militæret i minst 3 måneder, og er arbeidsledig, kan du få dagpenger. Du kan få dagpenger i inntil 26 uker, uavhengig av tidligere inntekt.
Fiskere har en egen dagpengeordning som administreres av Garantikassen for fiskere. Les mer om hvordan du søker dagpenger fra Garantikassen for fiskere.
Næringsinntekt fra fiske og fangst gir ikke rett til dagpenger.
Som permittert har du som hovedregel rett til lønn fra arbeidsgiveren din de 15 første arbeidsdagene du er permittert. Hvis du er delvis permittert, kan de 15 arbeidsdagene med lønn strekke seg over en lengre periode. Etter denne perioden med lønn, kan du få dagpenger.
For at du skal ha rett til dagpenger som permittert må permitteringsårsaken være mangel på arbeid i bedriften, eller andre forhold som arbeidsgiveren din ikke kan påvirke. Grunnen til at du permitteres kan derfor ha betydning for din rett til dagpenger. NAV vurderer om permitteringsårsaken gir deg rett til dagpenger.
Blir du permittert fra jobben din på grunn av streik eller en arbeidstvist
- har du ikke rett til dagpenger hvis lønns- eller arbeidsvilkårene dine blir påvirket av streiken eller tvisten.
har du rett til dagpenger hvis lønns- eller arbeidsvilkårene dine ikke blir påvirket av streiken eller tvisten.
Hvis du er ansatt i fiskeindustrien og blir permittert, kan du få dagpenger hvis arbeidstiden din er redusert med minst 40 prosent. Som ansatt i fiskeindustrien kan du få dagpenger fra første dag du er permittert, fordi du ikke har rett på lønn fra arbeidsgiver.
Du er ansatt i fiskeindustrien hvis du jobber i en fiskeforedlingsbedrift, fiskeoljebedrift eller i sjømatindustrien.
Hvis du er den eneste ansatte i ditt eget aksjeselskap, kan du permittere deg selv inntil 80 prosent og ha rett til dagpenger.
Hvis du permitterer deg selv mer enn 80 prosent, vurderer NAV det som at du ikke gjør alt du kan for at selskapet skal skaffe nye oppdrag, og unngå permittering.
Du kan ha rett til dagpenger hvis du blir permittert fra jobben din på grunn av uforutsette hendelser, som for eksempel brann, ulykke, flom, skred eller andre naturomstendigheter.
Når du blir permittert på grunn av ulykker eller naturomstendigheter skal arbeidsgiveren din varsle deg minst 2 dager før du blir permittert. Ved brann har arbeidsgiveren din en 14-dagers frist på å varsle deg om at du blir permittert. Du har ikke krav på lønn de 15 første dagene av permitteringen din. Du kan få dagpenger fra første dag av permitteringen.
Les mer om hva du skal gjøre, og hva du har rett til, hvis du både er arbeidsledig eller permittert, og sykmeldt.
Du kan søke om å ta utdanning eller opplæring mens du får dagpenger. Ikke alle typer utdanning og opplæring kan kombineres med dagpenger.
Les mer om reglene for å kombinere utdanning og dagpenger, og hvordan du søker.
I Norge kaller vi arbeidsledighetstrygd for dagpenger. Om du kan få dagpenger i Norge eller arbeidsledighetstrygd fra et annet EØS-land avhenger av hvor du har bodd og jobbet før du ble arbeidsledig eller permittert. I situasjonene under kan du lese om hva som gjelder for deg.
- Belgia
- Bulgaria
- Danmark
- Estland
- Finland
- Frankrike
- Hellas
- Irland
- Island
- Italia
- Kroatia
- Kypros
- Latvia
- Liechtenstein
- Litauen
- Luxembourg
- Malta
- Nederland
- Norge
- Polen
- Portugal
- Romania
- Slovakia
- Slovenia
- Spania
- Storbritannia*
- Sveits*
- Sverige
- Tsjekkia
- Tyskland
- Ungarn
- Østerrike
*Storbritannia er ikke et EØS-land, men Norge har egne avtaler med Storbritannia.
*Sveits er ikke et EØS-land, men trygdereglene gjelder likevel der hvis du er statsborger i et EFTA-land (Norge, Island, Liechtenstein eller Sveits).
Hvis du har blitt arbeidsledig i Norge kan du søke om arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt.
Slik søker du
Når du søker om arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt, skal hjemlandet ditt be NAV om en bekreftelse på at du har arbeids- og forsikringsperioder i Norge.
Hvis hjemlandet ditt ikke ber NAV om denne bekreftelsen, kan du søke om en PD U1-attest selv. En PD U1-attest bekrefter at du har jobbet i Norge og kan gi deg rett til arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt. Ta kontakt med det lokale arbeidskontoret ditt for å finne ut om du bør søke om PD U1 selv.
Saksbehandlingstiden for PD U1 er for tiden 19 uker.
Søk om PD U1-attest
Hvis du selv søker om PD U1-attest, trenger NAV dokumentasjon på hvor mye du har jobbet.
Dette må du legge ved i søknaden:
- når du startet og sluttet i jobben
- hvor mye du har jobbet
- hvorfor du sluttet
Hvis du ikke har dokumentasjonen over, kan arbeidsgiveren din fylle ut skjema for ansettelsesforhold NAV 04-02.03.
Har du jobbet i Norge, men reist hjem til et annet EØS-land minst én gang per uke kan du ha rett til dagpenger i Norge hvis du blir permittert eller delvis arbeidsledig. Hvis du blir helt arbeidsledig, må du søke arbeidsledighetstrygd i landet du bor i.
Du blir permittert eller delvis arbeidsledig
Hvis du blir permittert eller delvis arbeidsledig fra jobben din i Norge, kan du søke om norske dagpenger. Du trenger ikke oppholde deg i Norge mens du mottar dagpengene.
Du blir helt arbeidsledig
Hvis du blir helt arbeidsledig fra jobben din i Norge, har du ikke rett til norske dagpenger. Du må søke om arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt.
Når du søker om arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt, skal hjemlandet ditt be NAV om en bekreftelse på at du har arbeids- og forsikringsperioder.
Hvis hjemlandet ditt ikke ber NAV om denne bekreftelsen, kan du søke om en PD U1-attest. En PD U1-attest bekrefter at du har jobbet i Norge og kan gi deg rett til arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt. Ta kontakt med det lokale arbeidskontoret ditt for å finne ut om du bør søke om PD U1 selv.
Saksbehandlingstiden for PD U1 er for tiden 19 uker.
Søk om PD U1-attest
Hvis du selv søker om PD U1-attest, trenger NAV dokumentasjon på hvor mye du har jobbet.
Dette må du legge ved i søknaden
- når du startet og sluttet i jobben.
- hvor mye du har jobbet.
- hvorfor du sluttet.
Hvis du ikke har dokumentasjonen over, kan arbeidsgiveren din fylle ut skjema for ansettelsesforhold NAV 04-02.03.
Har du jobbet i Norge og reist hjem til hjemlandet ditt sjeldnere enn én gang per uke, kan du søke om dagpenger i Norge hvis du blir arbeidsledig eller permittert. Hvis du reiser tilbake til hjemlandet ditt, kan du søke om arbeidsledighetstrygd der.
Du blir permittert eller delvis arbeidsledig
Hvis du blir permittert eller delvis arbeidsledig fra jobben din i Norge, kan du søke om norske dagpenger. Du trenger ikke oppholde deg i Norge mens du mottar dagpengene.
Du blir helt arbeidsledig
Hvis du mister jobben din i Norge og blir helt arbeidsledig kan du velge om du skal søke om dagpenger i Norge, eller søke arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt. Hvor du oppholder deg avgjør hvor du kan søke.
Du oppholder deg i Norge og vil søke dagpenger
Hvis du søker om dagpenger må du oppholde deg i Norge mens du mottar dagpengene. Hvis du er i hjemlandet ditt når du mister jobben, må du reise tilbake til Norge for å søke om dagpenger.
Du reiser hjem og vil søke arbeidsledighetstrygd
Hvis du reiser tilbake til hjemlandet ditt, får du ikke dagpenger fra NAV. Da kan du søke om arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt.
Når du søker om arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt, skal hjemlandet ditt be NAV om en bekreftelse på at du har arbeids- og forsikringsperioder.
Hvis hjemlandet ditt ikke ber NAV om denne bekreftelsen, kan du søke om en PD U1-attest. En PD U1-attest bekrefter at du har jobbet i Norge og kan gi deg rett til arbeidsledighetstrygd i hjemlandet ditt. Ta kontakt med det lokale arbeidskontoret ditt for å finne ut om du bør søke om PD U1 selv.
Saksbehandlingstiden for PD U1 er for tiden 19 uker.
Søk om PD U1-attest
Hvis du selv søker om PD U1-attest, trenger NAV dokumentasjon på hvor mye du har jobbet.
Dette må du legge ved i søknaden:
- når du startet og sluttet i jobben
- hvor mye du har jobbet
- hvorfor du sluttet
Hvis du ikke har dokumentasjonen over, kan arbeidsgiveren din fylle ut skjema for ansettelsesforhold NAV 04-02.03.
Du kan ha rett til dagpenger i Norge hvis du har bodd og jobbet i et annet EØS-land, Sveits eller Storbritannia. Du kan få med deg dagpengerettigheter du har tjent opp der når du søker om dagpenger i Norge.
For å få rett til dagpenger i Norge
- må du ha mistet jobben du hadde i det andre EØS-landet
- må du ha jobbet i Norge etter at du har kommet tilbake fra det andre EØS-landet
- må reglene for dagpenger gjelde for deg
Hvis du har sagt opp jobben din for å flytte til Norge med ektefelle eller samboer som har fått jobb her i landet, kan du ha rett til dagpenger uten å ha blitt arbeidsledig i Norge.
Hva må du gjøre for å få dagpenger i Norge?
For å få norske dagpenger må du være i Norge. Du må søke om dagpenger og registrere deg som arbeidssøker.
Hvilken dokumentasjon trenger du?
Når du har jobbet i et annet EØS-land, må vi ha informasjon om jobbene du har hatt der de siste 36 månedene. For å dokumentere jobbene trenger du en PD U1-attest. Denne attesten får du fra arbeidsmyndighetene i landet du har jobbet i. Hvis du allerede har PD U1-attesten, legger du den ved søknaden om dagpenger i Norge.
Hvis du ikke har fått PD U1-attest fra det EØS-landet du jobbet i, vil NAV be arbeidsmyndighetene i landet om attesten.
Søker du om dagpenger uten PD U1 attest, må du dokumentere:
- start- og sluttdato
- sluttårsak
- inntekt de siste 36 månedene
- arbeidstid de siste 36 månedene
Du kan ha rett til dagpenger hvis du har bodd i Norge mens du har jobbet i et annet EØS-land, Sveits eller Storbritannia.
For å få rett til dagpenger i Norge må du ha
- mistet jobben du hadde i det andre landet
- må reglene for dagpenger gjelde for deg
Du kan få med deg dagpengerettigheter du har tjent opp i et annet EØS-land når du søker om dagpenger i Norge.
Hva må du gjøre for å få dagpenger i Norge?
For å få norske dagpenger må du være i Norge. Du må søke om dagpenger og registrere deg som arbeidssøker.
Hvilken dokumentasjon trenger du?
Når du har jobbet i et annet EØS-land, må vi ha informasjon om jobber du har hatt der de siste 36 månedene. For å dokumentere jobbene trenger du en PD U1-attest. Denne attesten får du fra arbeidsmyndighetene i landet har jobbet i. Hvis du allerede har PD U1-attesten, legger du den ved søknaden om dagpenger i Norge.
Hvis du ikke har fått PD U1-attest fra det EØS-landet du jobbet i, vil NAV be arbeidsmyndighetene i landet om attesten. Da må du legge ved dokumentasjon på dette når du søker om dagpenger:
- start- og sluttdato
- sluttårsak
- inntekt de siste 36 månedene
- arbeidstid de siste 36 månedene
Du kan ha rett til dagpenger fra Norge hvis du har bodd i Norge mens du jobbet i et annet nordisk land, eller hvis du har bodd og jobbet i et annet nordisk land, og skal tilbake til Norge.
For å få dagpenger fra Norge må du ha
- mistet jobben din i det et annet nordisk land.
- vært bosatt og hatt trygderettigheter i et annet nordisk land.
- registrert deg som arbeidssøker i Norge innen 8 uker fra du forlot landet du jobbet i
- mottatt eller hatt rett til dagpenger fra Norge i løpet av de siste 5 årene.
Det finnes unntak for disse reglene for deg for deg som flytter sammen med ektefelle eller samboer som har fått jobb i Norge. Send inn en søknad, så vurderer vi om du har rett til dagpenger.
Hva må du gjøre for å få dagpenger i Norge?
For å få norske dagpenger må du være i Norge. Du må søke om dagpenger og registrere deg som arbeidssøker.
Hvilken dokumentasjon trenger du?
Når du har jobbet i et annet nordisk land, må vi ha informasjon om jobbene du har hatt der de siste 36 månedene. For å dokumentere jobbene trenger du en PD U1-attest. Denne attesten får du fra arbeidsmyndighetene i landet har jobbet i. Du må sende PD U1-attesten sammen med søknaden om dagpenger i Norge.
Hvis du ikke har fått PD U1-attest fra det EØS-landet du jobbet i, vil NAV be arbeidsmyndighetene i landet om attesten. Da må legge ved dokumentasjon på dette når du søker om dagpenger:
- start- og sluttdato
- sluttårsak
- inntekt de siste 36 månedene
- arbeidstid de siste 36 månedene
Hvilke land er en del av Norden?
- Danmark
- Finland
- Færøyene
- Grønland
- Island
- Norge
- Sverige
- Åland
Når du reiser til et annet EØS-land for å søke jobb, kan du ha rett til å beholde dagpenger fra Norge i opptil 3 måneder. For at dette skal gjelde deg, må du ha vært helt arbeidsledig og registrert som arbeidssøker i i minst 4 uker før avreise.
Hvis du reiser med ektefellen eller samboeren din som har fått jobb i et annet EØS-land, trenger du ikke å ha hatt rett til dagpenger i 4 uker før avreise.
Hva må du gjøre før du reiser?
Hvis du skal ta med deg dagpenger fra Norge, må du søke om en attest fra NAV som heter PD U2. Du må sende søknaden om PD U2-attest før du reiser. Vi anbefaler at du søker senest 4 uker før avreise.
Søknad om attest PD U2 for å beholde dagpengene mens du søker jobb i et annet EØS-land
Når får du svar på søknaden?
Det er ingen saksbehandlingstid for søknad om PD U2, men du får svar på søknaden din cirka 1 uke før du reiser.
Hva må du gjøre etter du har reist fra Norge?
Når du er i EØS-landet du skal oppholde deg i, må du registrere deg som arbeidssøker i det landet. Da må du møte opp på kontoret til arbeidsmyndighetene.
Dagpengene dine fra Norge stanses fra dagen du reiser. Når NAV mottar bekreftelse på at du har registrert deg hos arbeidsmyndighetene i landet du skal oppholde deg i, utbetales dagpengene igjen.
Hvis du registrerer deg som arbeidssøker innen 7 dager etter ankomst, vil du få etterbetalt dagpenger fra dagen du reiste fra Norge. Registrerer du deg senere enn 7 dager, får du etterbetalt dagpenger fra dagen du registrerte deg.
Mens du mottar dagpenger fra Norge, må du fortsette å følge reglene for hva du må gjøre for å beholde dagpengene dine.
Du reiser tilbake til Norge
Hvis du fortsatt er arbeidsledig og reiser tilbake til Norge etter at de 3 månedene med dagpenger fra Norge er brukt opp, må du søke om dagpenger på nytt. Da må du dokumentere når du reiste tilbake, med for eksempel flybilletter.
Når du skal søke jobb i Norge mens du får arbeidsledighetstrygd fra et annet EØS-land, er det noen regler for hva du må gjøre.
Hva må du gjøre før du kommer til Norge?
Før du kommer til Norge, må du ha søkt om en PD U2-attest fra arbeidsmyndighetene i EØS-landet du får arbeidsledighetstrygd fra. Denne attesten gjør at du kan beholde arbeidsledighetstrygden din i Norge.
Hva må du gjøre etter å ha kommet til Norge?
Når du kommer til Norge, må du
- møte opp på et NAV-kontor og levere PD U2-attesten din. På PD U2-attesten står fristen for når den må leveres til NAV.
- be NAV-kontoret opprette et norsk D-nummer for deg. Dette må du gjøre så fort som mulig. Husk å ha med pass.
- registrere deg som arbeidssøker på NAV-kontoret.
Etter at du har levert PD U2-attest, fått norsk D-nummer og registrert deg som arbeidssøker, må du
- sende meldekort hver 14. dag.
- søke på jobber i Norge.
Husk at du også må følge reglene i EØS-landet du får arbeidsledighetstrygd fra.
Hvis du har mistet jobben fordi den norske arbeidsgiveren din er konkurs, kan du få forskudd på lønnsgarantimidler som dagpenger. Du kan få forskudd på lønnsgarantimidler i inntil én måned etter at arbeidsgiveren din gikk konkurs. Du trenger ikke å oppholde deg i Norge mens du mottar forskudd på lønnsgarantimidler.
Etter at perioden med forskudd på lønnsgarantimidler er over, kan du søke om norske dagpenger. Du må oppholde deg i Norge mens du mottar dagpenger.
Les mer om konkurs og lønnsgaranti.
Hvordan søker du?
Du bør søke med en gang arbeidsgiveren din har gått konkurs. Når du skal søke om forskudd på lønnsgarantimidler må du sende inn en søknad om dagpenger. I søknaden krysser du av for at du ønsker forskudd på lønnsgarantimidler. Du kan også søke om dagpenger i den samme søknaden.
For å vite hva hvilke regler som gjelder for deg, så må NAV i noen tilfeller vurdere hva som regnes som ditt bostedsland.
Når NAV skal vurdere hvor du er bosatt, ser vi blant annet på
- hvor lenge du har jobbet og oppholdt deg i Norge
- om du har hatt fast eller midlertidig jobb i Norge
- om du jevnlig pendler mellom Norge og hjemlandet ditt
familiesituasjonen din
NAV kan hjelpe deg med å søke jobb i et annet EØS-land
Hvis du skal søke jobb i et annet EØS-land, kan NAV hjelpe deg gjennom EURES-samarbeidet.
I tillegg kan det være lurt å ta kontakt med arbeidsmyndighetene i landet du skal flytte til, og undersøke om de kan hjelpe deg med å søke jobb.
Vi beregner hvor mye du kan få i dagpenger basert på hva du har hatt i inntekt de siste 12 månedene, eller i gjennomsnitt de siste 36 månedene. Vi velger det alternativet som er best for deg.
Du kan få 62,4 prosent av den tidligere inntekten din opp til 744 168 kroner (6 G - Grunnbeløp).
Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på 36 kroner per barn, 5 dager i uken. Dette utgjør 180 kroner i uken per barn. Hvis du forsørger barnet har du rett til barnetillegg selv om barnet ikke bor hos deg.
Barnet må bo i Norge eller et annet EØS-land, Sveits eller Storbritannia. Hvis barnet i løpet av 12 måneder oppholder seg utenfor disse områdene i mer enn 90 dager, vil du ikke lenger få barnetillegg.
Hvis du har vært i militæret i minst 3 måneder, og er nydimittert, beregner vi dagpengene dine basert på en inntekt på 334 431 kroner (3 G). Har du hatt en høyere inntekt de siste 12 månedene, kan du ha rett til mer i dagpenger. NAV vil beregne dagpengene dine basert på den inntekten som gir deg høyest utbetaling.
Mottar du annen pengestøtte kan det påvirke hvor mye dagpenger du kan få. Du informerer om hvilken pengestøtte du mottar i søknaden, så vurderer NAV hvor mye dagpengene blir redusert.
Husk å endre skattekortet ditt
Du må betale skatt av dagpengene du får fra NAV. Det er lurt å endre skattekortet ditt når du får mindre utbetalt i måneden. Les mer om skattetrekk på utbetalinger fra NAV.
Første utbetaling
Du får første utbetaling med dagpenger når du har fått svar på søknaden. Saksbehandlingstiden for dagpenger er for tiden 6 uker.
Du får etterbetalt pengene fra dagen du har rett til dagpenger.
Du blir trukket en egenandel
Når du får dagpenger, trekker NAV en egenandel. Egenandelen er samme sum som tre dager med dagpenger.
NAV trekker vanligvis egenandelen fra den første dagpengeutbetalingen din. Hvis du jobber, er syk eller har ferie, kan du få lavere eller ingen utbetaling av dagpenger. Da kan det ta lenger tid før vi får trukket egenandelen din.
Hvis den første utbetalingen din er lavere enn hele egenandelen, trekker vi resten av egenandelen på de neste utbetalingene. Du får ikke utbetalt dagpenger før vi har trukket hele egenandelen.
Regelmessige utbetalinger
Dagpengene blir utbetalt hver 14. dag. Du får pengene 1-3 virkedager etter at du har sendt inn meldekortet.
Hvor lenge du kan få dagpenger blir bestemt ut ifra inntekten du har hatt de siste 12 månedene, eller i gjennomsnitt de siste 36 månedene. Vi velger det alternativet som er best for deg.
- Har du hatt en inntekt på 248 056 kroner (2 G) eller mer de siste 12 månedene, eller i gjennomsnitt de siste 36 månedene, kan du få dagpenger i inntil 104 uker.
- Har du hatt en inntekt på under 248 056 kroner (2 G) de siste 12 månedene, eller i gjennomsnitt de siste 36 månedene, kan du få dagpenger i inntil 52 uker.
- Hvis du har vært i militæret i minst 3 måneder, og er nydimittert, kan du få dagpenger i inntil 26 uker.
Vi bruker disse inntektene for å beregne hvor lenge du kan få dagpenger:
- Arbeidsinntekt
- Foreldrepenger
- Svangerskapspenger
- Svangerskapsrelaterte sykepenger
Inntekt som selvstendig næringsdrivende regnes ikke som arbeidsinntekt.
Har du mottatt dagpenger de siste 52 ukene?
Har du mottatt dagpenger innenfor de siste 52 ukene, fortsetter du på de ukene du fikk innvilget sist du mottok dagpenger. For eksempel, hvis du tidligere fikk innvilget 52 uker med dagpenger, og var arbeidsledig eller permittert i 22 uker, har du nå inntil 30 uker igjen med dagpenger.
I svaret på søknaden står det hvor lenge du får dagpenger. Du kan også se hvor mange uker du har igjen på den siste utbetalingsmeldingen du har fått.
Hvis du har jobbet 12 uker eller mer siden du mottok dagpenger, beregner NAV dagpengene dine på nytt. Vi velger den beregningen som er best for deg.
Egne regler for deg som er permittert
I løpet av en periode på 18 måneder, kan arbeidsgiveren din som hovedregel permittere deg i maksimalt 26 uker. De 15 første dagene av permitteringen skal du få utbetalt lønn fra arbeidsgiveren din. Disse dagene kommer i tillegg til de 26 ukene du kan være permittert. Vi stanser dagpengene dine når perioden på 26 uker er over. Etter det får du som hovedregel lønn fra arbeidsgiveren igjen.
Blir du arbeidsledig etter å ha vært permittert, kan du søke om dagpenger på nytt. Du fortsetter da som hovedregel på ukene du fikk innvilget dagpenger. Fikk du for eksempel til sammen 104 uker med dagpenger, har du nå inntil 78 uker igjen.
Blir du permittert på nytt av samme arbeidsgiver innenfor en periode på 18 måneder, vil du fortsette på de 26 ukene du kan være permittert. For eksempel, hvis du tidligere var permittert i 20 uker de siste 18 månedene, kan du nå være permittert i 6 uker.
Har det gått mer enn 18 måneder siden forrige permittering fra samme arbeidsgiver, kan du være permittert i 26 uker.
Blir du permittert av en annen arbeidsgiver kan du være permittert derfra i 26 uker uavhengig av om du har vært permittert tidligere
Hvis du er ansatt i fiskeindustrien og blir permittert, har du ikke krav på lønn de 15 første dagene du er permittert. Du kan ha rett til dagpenger fra første dag du er permittert. Du kan få dagpenger hvis arbeidstiden din er redusert med minst 40 prosent.
Du kan få dagpenger som permittert fra fiskeindustrien i inntil 26 uker innenfor en periode på 18 måneder. Vi stanser dagpengene dine når perioden på 26 uker er over.
Arbeidsgivere i fiskeindustrien har ikke plikt til å betale lønn når du har mottatt dagpenger som permittert i 26 uker innenfor siste 18 måneder. Det finnes unntak fra denne regelen. Ta kontakt med arbeidsgiveren din for å finne ut hva som gjelder for deg.
Andre tilbud
Mer informasjon til deg som
I dette kapittelet
Du bør søke 2 uker før siste dag du har krav på lønn. Du kan tidligst få dagpenger fra den dagen du sender inn søknaden om dagpenger, og registrerer deg som arbeidssøker.
Når du søker digitalt vil det ta omtrent 20-30 minutter.
I søknaden laster du opp dokumentasjon som bekrefter opplysningene du gir oss. Hvis NAV har all dokumentasjonen når vi starter behandlingen, får du raskere svar på søknaden. Ut fra hva du svarer i søknaden får du beskjed om hvilke dokumenter vi trenger fra deg. Det er likevel noen dokumenter de aller fleste skal legge ved.
Sjekk hva disse dokumentene skal inneholde:
For å bekrefte informasjonen om arbeidsforholdet ditt, trenger vi arbeidskontrakten din.
Arbeidskontrakten skal inneholde
- datoen du startet i jobben din
- stillingsprosent eller avtalt arbeidstid
- avtalt oppsigelsestid
- sluttdato, hvis du har en midlertidig arbeidsavtale
Hvis du ikke har arbeidskontrakten, eller arbeidskontrakten ikke inneholder alle opplysninger, kan arbeidsgiveren din fylle ut ett av skjemaene under.
Bekreftelse på sluttårsak/nedsatt arbeidstid (ikke permittert)
Bekreftelse på arbeidsforhold og permittering
Hvis du har sagt opp selv eller blitt sagt opp, må vi vite hvorfor. Vi trenger derfor oppsigelsen du har gitt til, eller fått av arbeidsgiver.
Har du sagt opp selv?
Da skal oppsigelsen inneholde
- datoen du ga oppsigelsen til arbeidsgiveren din.
- grunnen til at du sa opp jobben din.
Hvis du ikke har gitt arbeidsgiver en skriftlig begrunnelse for oppsigelsen, kan du opplyse om hvorfor du sa opp jobben din i søknaden.
Har du blitt sagt opp?
Da skal oppsigelsen inneholde
- datoen du fikk oppsigelsen.
- grunnen til at du ble sagt opp.
Har du ikke fått en oppsigelse, eller oppsigelsen ikke inneholder alle opplysninger, kan arbeidsgiveren din fylle ut skjemaet nedenfor.
Bekreftelse på sluttårsak/nedsatt arbeidstid (ikke permittert)
Har kontrakten din gått ut?
Hvis kontrakten din har gått ut trenger vi ikke en oppsigelse. Vi får informasjon om at arbeidsforholdet ble avsluttet i arbeidskontrakten din.
Har du blitt helt eller delvis permittert må vi vite hvorfor. Vi trenger derfor permitteringsvarselet du har mottatt fra arbeidsgiver.
Permitteringsvarselet skal inneholde
- navnet ditt
- hvorfor du ble permittert (permitteringsårsak)
- hvor mange prosent du er permittert (permitteringsgrad)
- startdato og eventuell sluttdato for permitteringen
- datoen du fikk permitteringsvarselet
Varselet bør også svare på om det er enighet om permitteringen på arbeidsplassen. Hvis varselet ikke inneholder informasjon om enighet, må du sende annen dokumentasjon på det.
Hvordan laster du opp dokumenter du har på papir?
Du kan ta bilder av dokumenter du har på papir, og laste opp bildene i søknaden. Pass på at hele dokumentet er med på bildet og at all tekst er lesbar. Du kan bruke filformatene PDF, JPG og PNG. Filen kan ikke være større enn 10 MB.
Har du ikke alle dokumentene nå?
Har du ikke alle dokumentene NAV trenger akkurat nå? Send inn det du har, og ettersend resten av dokumentene innen 14 dager. Hvis du ikke ettersender i tide, risikerer du å få avslag på søknaden din. Får du ikke tak i dokumentasjonen, må du ta kontakt med NAV.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Hvis du venter med å sende inn dokumentasjon, kan det ta lengre tid før du får et vedtak.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Søknad | 6 uker |
Internasjonal søknad ved permittering | 6 uker |
Internasjonalt – utstedelse av attest PD U1 | 19 uker |
Internasjonalt – utstedelse av attest PD U2 | 4 uker |
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Klage til NAV-enhet | 6 uker |
Klage til NAV Klageinstans | 4 måneder |
Anke til NAV Klageinstans | 4 måneder |
Når søknaden din er ferdig behandlet, får du beskjed på SMS. Svaret finner du ved å logge inn på nav.no
Du får første utbetaling med dagpenger når du får svar på søknaden.
Send meldekort mens du venter på svar
Fra du har registrert deg som arbeidssøker, og mens du venter på svar på søknaden, må du sende meldekort hver 14. dag. Logg inn for å se når du skal sende ditt neste meldekort.
Det er flere krav til hva du må gjøre etter du har søkt. Sjekk hva du må gjøre mens du venter på svar.
Søknad om attest PD U1/N-301 til bruk ved overføring av dagpengerettigheter
Søknad om attest PD U2 for å beholde dagpengene mens du søker jobb i et annet EØS-land
Søknad om å beholde dagpengene under etablering av egen bedrift
Søknad om å beholde dagpengene mens du tar utdanning eller opplæring
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Klage på vedtak om dagpenger
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak om dagpenger
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.
I dette kapittelet
Etter at du har søkt om dagpenger og registrert deg som arbeidssøker, er det noen krav til hva du må gjøre.
For å få dagpenger må du
- sende meldekort
- være reell arbeidssøker
- være tilgjengelig for NAV
- gi beskjed om endringer
Har du ikke søkt? Slik søker du om dagpenger.
Meldekortet gjør det mulig for NAV å beregne hvor mye du skal ha i dagpenger. Du sender meldekort hver 14. dag, gjennom hele perioden du mottar dagpenger.
Husk å sende meldekort mens du venter på svar på søknaden din. Du kan logge inn for å se når du skal sende ditt første meldekort.
Det er ulike regler for hvordan du skal fylle ut meldekortet ditt. Les mer om hvordan du fyller ut meldekortet.
Hva skjer hvis du ikke sender meldekort?
Hvis du ikke sender meldekortet innen fristen, får du trekk i utbetalingen. Går det mer enn 20 dager fra du sendte forrige meldekort, stanser vi dagpengene dine. Da må du søke om dagpenger på nytt.
Å være reell arbeidssøker vil si at du må
- søke på jobber, stille til intervju og holde CV-en din oppdatert
- delta på arbeidsmarkedstiltak, som kurs eller opplæring
- si ja til alle slags jobber, hvor som helst i Norge
- kunne starte i ny jobb på kort varsel
- være frisk nok til å jobbe i minst 50 prosent stilling
Får du dagpenger, må du være villig til å ta alle slags jobber, hvor som helst i Norge. Det betyr at du kanskje må gå ned i lønn eller at du får lengre reisevei til jobben. Du må kunne ta arbeid både på heltid og deltid. Grunnen er at du skal ha større utvalg av jobber du kan ta.
Du kan få unntak hvis du
- er over 60 år
- har redusert helse
- pleier et nært familiemedlem
- har ansvar for barn under ett år
- har eneansvar for, eller delt ansvar med en forelder du ikke bor sammen med, for barn til og med 7. klasse
- har ansvaret for barn med spesielle behov, enten alene eller sammen med en forelder du ikke bor sammen med
Det finnes flere unntak.
Hvis du har behov for unntak, skriver du dette inn i søknaden din om dagpenger. Du kan bli bedt om å legge ved dokumentasjon i søknaden som bekrefter situasjonen din.
Blir du sykemeldt over 50 prosent har du ikke lenger rett på dagpenger, men du kan ha rett på sykepenger.
Når du er permittert er du kanskje mindre tilgjengelig for å ta annet deltids- eller fulltidsarbeid. Permitteringsgraden og hvor lenge du er permittert, kan begrense hvor mye du kan jobbe.
I søknaden om dagpenger kan du forklare oss mer om situasjonen din.
Hva skjer hvis du ikke er reell arbeidssøker?
Stans av dagpengene dine
Hvis du ikke følger opp avtalen din med NAV om å søke jobb, stanser vi dagpengene dine.
Midlertidig stans av utbetalingene dine
Du mister dagpengene i 18 uker hvis du
- sier nei til jobb
- sier nei til å delta i, eller slutter i et arbeidsmarkedstiltak
- sier opp, eller på andre måter slutter i jobben din
- blir avskjediget eller sagt opp på grunn av forhold som du selv er skyld i
Hvis dette skjer flere ganger i løpet av 12 måneder, kan du miste dagpengene dine i 26 uker.
Du må fortsette å sende meldekort selv om du ikke får dagpenger for en periode. Det er veldig viktig at du også i denne perioden sender meldekortet ditt til riktig tid. Hvis du sender meldekortet ditt for sent, kan vi stanse dagpengesaken din, og du må søke på nytt.
Når du får dagpenger må du være tilgjengelig for NAV. Å være tilgjengelig for NAV vil si at du må svare på meldinger og henvendelser vi sender deg.
Hva skjer hvis du ikke er tilgjengelig for NAV?
NAV må kunne komme i kontakt med deg for å følge deg opp som arbeidssøker. Får vi ikke kontakt med deg, kan vi stanse dagpengene dine.
Hvis det skjer en endring i situasjonen din, kan det påvirke dagpengene dine. Derfor er det viktig at du gir beskjed til NAV om endringen, slik at du ikke får for mye eller for lite i dagpenger.
Du gir oss beskjed ved å sende oss en melding.
Når du får deg jobb eller er tilbake i jobb må du gi beskjed til NAV om:
- hvilken dato du starter
- hvor mye du skal jobbe
- hvilken arbeidsgiver du skal jobbe hos
Du må gi beskjed til NAV så fort du vet når du skal begynne i jobben, slik at du får riktig utbetaling.
Les mer om jobb i kombinasjon med dagpenger.
Du må gi beskjed til NAV hvis du har sagt nei til et jobbtilbud. Husk at når du får dagpenger skal du ta alle slags jobber hvor som helst i Norge.
Du må gi oss beskjed om hvorfor du sa nei til jobbtilbudet. Hvis vi vurderer at du ikke hadde rimelig grunn til å si nei til jobben, får du ikke utbetalt dagpenger i 18 uker.
Hvis du blir oppsagt, må du både gi beskjed til NAV og sende oss oppsigelsen du har fått fra arbeidsgiver.
Hvis du var permittert da du ble oppsagt, har du rett til lønn fra arbeidsgiveren din. Du har krav på lønn fra dagen du mottok oppsigelsen og ut oppsigelsestiden.
Hvis du sier opp selv må du både gi beskjed til NAV og sende oss oppsigelsen din.
Du må gi oss beskjed om hvorfor du sa opp jobben. Hvis vi vurderer at du ikke hadde rimelig grunn til å si opp, får du ikke utbetalt dagpenger i 18 uker.
Gi beskjed til NAV hvis permitteringen din endres.
Hvis permitteringen din forlenges, må du sende oss nytt permitteringsvarsel eller annen dokumentasjon fra arbeidsgiver.
Hvis arbeidsgiveren din går konkurs, må du både gi beskjed til NAV og sende konkursvarselet.
Du må gi beskjed til NAV hvis det skjer endringer i utdanningen du går på.
Du må gi beskjed til NAV hvis du blir sykmeldt eller får endret sykmeldingsgraden din.
Les mer om hva du skal gjøre, og hva du har rett til hvis du blir sykmeldt.
Hvis du skal ha permisjon fra arbeidsplassen din, må du gi beskjed til NAV. NAV vurderer om har rett til dagpenger mens du er i permisjon.
Hvis du får barn mens du får dagpenger må du gi beskjed til NAV. Da kan du ha rett til barnetillegg.
Hvis du allerede har barn og mottar barnetillegg, må du gi oss beskjed hvis:
- barnet skal oppholde seg utenfor EØS, Sveits eller Storbritannia
du ikke lenger har forsørgeransvar for barnet
Du må gi beskjed til NAV hvis du får pensjon eller økonomisk støtte fra privat eller annen offentlig ordning.
Du må også gi beskjed hvis du får en annen pengestøtte fra NAV.
Du må gi beskjed til NAV hvis du skal på institusjon, for eksempel behandlingsinstitusjon eller fengsel. Mens du er på institusjon, stopper vi dagpengene dine.
Hvis du er på behandlingsinstitusjon, kan du ha rett til sykepenger.
Hvis du får deg nytt kontonummer, må du endre kontonummeret ditt på Min side. Da blir pengene utbetalt til riktig konto.
Du kan jobbe samtidig som du mottar dagpenger. Hvor mye du jobber vil påvirke utbetalingen av dagpengene dine.
Hvis du jobber inntil 50 prosent av den vanlige arbeidstiden din, vil dagpengene bli redusert for hver time du fører på meldekortet.
Hvis du jobber mer enn 50 prosent av den vanlige arbeidstiden din, får du ikke utbetalt dagpenger.
Den vanlige arbeidstiden din finner du i svaret på søknaden.
Når du mottar dagpenger, har NAV beregnet et timeantall for deg som vi kaller «din vanlige arbeidstid».
Den vanlige arbeidstiden din beregner vi ut fra hvor mye du jobbet i tiden før du ble arbeidsledig eller permittert.
Har du hatt en fast arbeidstid i minst 6 måneder før du ble arbeidsledig eller permittert, blir dette den vanlige arbeidstiden din. Jobbet du for eksempel fast 37,5 timer i uka, blir den vanlige arbeidstiden din 37,5 timer.
Har du ikke hatt en fast arbeidstid i minst 6 måneder før du ble arbeidsledig eller permittert, regner NAV ut den vanlige arbeidstiden din. Vi legger sammen alle timene du jobbet de siste 12 eller 36 månedene, og regner ut gjennomsnittet av dette. I søknaden om dagpenger krysser du av for om vi skal beregne ut fra de siste 12 eller 36 månedene.
Har du en vanlig arbeidstid på 30 timer per uke, vil din vanlige arbeidstid for én meldekortperiode (2 uker) være 60 timer. Du kan da jobbe inntil 50 prosent av 60 timer i løpet av én meldekortperiode, og fortsatt få utbetalt reduserte dagpenger.
Du kan i dette tilfellet for eksempel jobbe
- 15 timer den ene uken og 15 timer den andre uken, og fortsatt få utbetalt reduserte dagpenger.
- 25 timer den ene uken og 5 timer den andre uken, og fortsatt få utbetalt reduserte dagpenger.
- 30 timer den ene uken og 0 timer den andre uken, og fortsatt få utbetalt reduserte dagpenger.
Jobber du mer enn 50 prosent av 60 timer i løpet av meldekortperioden, får du ikke utbetalt dagpenger.
Hvis du på 3 meldekort på rad jobber mer enn 50 prosent av den vanlige arbeidstiden din, stanser vi dagpengene dine helt. Dette gjør vi fordi det ser ut som du er tilbake i arbeid, og ikke lenger trenger dagpenger. Hvis du trenger dagpenger igjen, må du søke på nytt.
Jobber du for arbeidsgiveren du er permittert fra, i samme stillingsprosent, i mer enn 6 uker på rad, blir permitteringen brutt. Blir du permittert igjen, må du få nytt permitteringsvarsel og søke om dagpenger på nytt.
Avspasering og friperioder teller ikke med i beregningen av de 6 ukene.
Jobber du for arbeidsgiveren du er permittert fra, i samme stillingsprosent som før, i mer enn 26 uker på rad, blir permitteringen brutt. Blir du permittert igjen, må du få nytt permitteringsvarsel og søke om dagpenger på nytt.
Du kan jobbe inntil 60 prosent av din vanlige arbeidstid og samtidig få reduserte dagpenger. Jobber du mer enn dette, får du ingen dagpenger den meldekortperioden.
Du må gi beskjed hvis du får deg jobb
Hvis du får deg jobb, må du gi beskjed til NAV så fort du vet når du skal begynne i jobben. Da får vi gjort en riktig beregning av hva du skal ha utbetalt i dagpenger. Husk å fylle inn timene du jobber på meldekortet.
Du bør endre skattekortet ditt
Hvis du kombinerer jobb og dagpenger, bør du be enten arbeidsgiveren din eller NAV om å bruke prosentdelen av skattekortet ditt. Dette bør du gjøre for å unngå å betale for lite i skatt.
Ønsker du å etablere egen bedrift?
Når du mottar dagpenger, kan du søke om å beholde dagpengene i inntil 12 måneder mens du etablerer egen bedrift. Det vil si at du kan jobbe med bedriften din uten at det påvirker hvor mye dagpenger du får utbetalt.
Hvis du ikke har alle dokumentene du trenger når du søker, kan du ettersende disse så snart som mulig.
For å få dagpenger samtidig som du etablerer egen bedrift, må alt dette gjelde for deg:
- Bedriften må være ny.
- Etableringen må kunne føre til at du kan leve av inntektene fra bedriften du etablerer.
- Du må eie mer enn 50 prosent av virksomheten, alene eller sammen med andre som også får dagpenger.
- Du kan ikke selv være ansvarlig for at du har mistet jobben de siste 6 månedene.
Er du usikker på om dette gjelder for deg? Send en søknad, så vurderer vi om du har rett til å få dagpenger mens du etablerer din egen bedrift.
Hvis du ønsker å etablere egen bedrift samtidig som du får dagpenger, bør du søke så fort som mulig. Det er fordi etableringen tidligst godkjennes fra den dagen søknaden er ferdig behandlet. Hvis du jobber med bedriften din før den er godkjent, vil disse arbeidstimene gjøre at du får mindre utbetalt i dagpenger.
For å søke om dagpenger når du etablerer egen bedrift må du:
- Sende inn næringsfaglig vurdering. Kontakt NAV-kontoret ditt for å få informasjon om hvor du får en slik vurdering.
- Gi beskjed til NAV om at du ønsker å etablere egen bedrift samtidig som du får dagpenger.
- Sende inn søknad om etablering av egen bedrift.
Søknad om å beholde dagpengene under etablering av egen bedrift
Næringsfaglig vurdering av etableringsplaner
Mottar du ikke dagpenger nå? Husk at du også må søke om dagpenger når du vil etablere bedrift samtidig som du får dagpenger.
Når du etablerer egen bedrift samtidig som du får dagpenger, er det egne regler for hvordan du skal fylle ut meldekortet. Les mer om reglene for utfylling av meldekortet.
Du får som hovedregel ikke dagpenger når du reiser til utlandet. Trenger du å reise til utlandet i forbindelse med etableringen, kan du søke om å få beholde dagpengene under denne reisen. Du må få godkjent søknaden før du reiser.
Du søker ved å skrive til oss.
Når du får dagpenger kan du ta utdanning eller opplæring samtidig. Ikke alle typer utdanning og opplæring kan kombineres med dagpenger, og du kan lese mer om reglene under.
Du må søke om å kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring.
Mottar du ikke dagpenger nå? Husk at du også må søke om dagpenger når du vil ta utdanning eller opplæring samtidig som du får dagpenger.
Du må dokumentere utdanningen eller opplæringen du skal ta. Hvis du ikke har all dokumentasjon du trenger når du søker, kan du ettersende disse innen 14 dager.
Du kan kombinere dagpenger og utdanning selv om du får støtte fra Lånekassen. Dagpengene kan påvirke støtten du får fra Lånekassen. Sjekk Lånekassens grense for hvor mye du kan få i trygd.
Når bør du søke?
Du bør søke før studiestart. Saksbehandlingstiden er for tiden 6 uker.
Hvis du får godkjent utdanningen, kan du ta utdanning samtidig som du får dagpenger.
Hvis du ikke får godkjent utdanningen, har du to valg:
- NAV stanser dagpengene dine, og du starter på utdanningen eller opplæringen
- Du beholder dagpengene dine, men starter ikke på utdanningen eller opplæringen
Du velger det alternativet som passer deg i søknaden.
Søknad om å beholde dagpengene mens du tar utdanning eller opplæring
Starter du på utdanningen før du får svar på søknaden?
Vær oppmerksom på at hvis du begynner på en utdanning eller opplæring før du har fått svar på søknaden, stanser NAV utbetalingen av dagpengene dine. Les mer om hva som gjelder i din situasjon:
Hvis du starter på utdanningen før du får svar på søknaden, stanser vi utbetalingen av dagpengene dine midlertidig til du har fått svar på søknaden.
Hvis du får godkjent utdanningen, får du etterbetalt dagpengene for perioden søknaden var til behandling.
Hvis du ikke får godkjent utdanningen, stanser vi dagpengene dine helt, og du får ingen etterbetaling. For å få dagpenger igjen, må du slutte på studiene og sende ny søknad om dagpenger.
Du får ingen dagpenger utbetalt før vi har godkjent utdanningen du går på.
Hvis du får godkjent utdanningen, kan du ta utdanning samtidig som du får dagpenger.
Hvis du ikke får godkjent utdanningen, får du ingen dagpenger. Hvis du ønsker dagpenger, må du slutte på utdanningen og søke om dagpenger på nytt.
Hva slags utdanning skal du ta?
Reglene for å ta utdanning eller opplæring samtidig som du får dagpenger er ulike ut fra hva slags utdanning eller opplæring du skal ta.
For å ha rett til å kombinere dagpenger med grunnskole eller videregående skole, må dette gjelde deg:
- Du må ha vært helt arbeidsledig eller helt permittert den datoen du fikk innvilget dagpenger fra. Er du tilkallingsvikar, regner vi deg ikke som helt arbeidsledig.
- Du må ha fylt 25 år.
- Det må ha gått minst 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort. Datoen finner du i vedtaksbrevet.
Det finnes noen unntak
- Har du fylt 25 år, men ikke fullført grunnskolen eller videregående skole, trenger det ikke å ha gått 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort.
- Begynte du på skolen minst 12 uker før datoen du fikk innvilget dagpenger fra, trenger du ikke å ha fylt 25 år. Det trenger heller ikke å ha gått 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort.
Hvor lenge kan du kombinere skole med dagpenger?
Du kan kombinere dagpenger med grunnskole og videregående skole i inntil én dagpengeperiode.
Hvis du får innvilget en ny dagpengeperiode, må du sende ny søknad om å få dagpenger samtidig som du tar utdanning.
For å ha rett til å kombinere dagpenger med fagskole, må dette gjelde deg:
- Du må ha vært helt arbeidsledig eller helt permittert den datoen du fikk innvilget dagpenger fra. Er du tilkallingsvikar, regner vi deg ikke som helt arbeidsledig.
- Du må ha fylt 25 år.
- Det må ha gått minst 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort. Datoen finner du i vedtaksbrevet.
Det finnes noen unntak
Begynte du på skolen minst 12 uker før datoen du fikk innvilget dagpenger fra
- trenger du ikke å ha fylt 25 år.
- trenger det ikke å ha gått 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort.
Hvor lenge kan du kombinere fagskole med dagpenger?
Du kan kombinere dagpenger med fagskole i inntil én dagpengeperiode.
Hvis du får innvilget en ny dagpengeperiode, må du sende ny søknad om å få dagpenger samtidig som du tar utdanning.
For å ha rett til å kombinere dagpenger med utdanning på universitet eller høyskole, må dette gjelde deg:
- Du må ha vært helt arbeidsledig eller helt permittert den datoen du fikk innvilget dagpenger fra. Er du tilkallingsvikar, regner vi deg ikke som helt arbeidsledig.
- Du må ha fylt 30 år.
- Det må ha gått minst 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort. Datoen finner du i vedtaksbrevet.
- Utdanningen må gi studiepoeng, men ikke mer enn 15 studiepoeng per halvår.
Det finnes noen unntak
Begynte du på utdanningen minst 12 uker før datoen du fikk innvilget dagpenger fra
- trenger du ikke å ha fylt 30 år.
- trenger det ikke å ha gått 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort.
Hvor lenge kan du kombinere utdanning med dagpenger?
Du kan kombinere dagpenger med utdanning på universitet eller høyskole i inntil 12 måneder i løpet av én dagpengeperiode.
Du kan ha rett til dagpenger hvis du avbryter arbeidet med doktorgraden, har levert avhandlingen, eller hvis reglene for å ta høyere utdanning i kombinasjon med dagpenger er oppfylt.
Har du ikke levert avhandlingen din, og får fremdeles lønn?
Du har som hovedregel ikke rett til dagpenger mens du arbeider med doktorgradsavhandlingen din.
Har du avbrutt arbeidet med doktorgradsavhandlingen?
Hvis du avbryter arbeidet med doktorgraden, kan du ha rett til dagpenger. I søknaden om dagpenger må du legge ved en bekreftelse fra studieveilederen din om at du ikke arbeider med doktorgraden.
Er du ferdig med stipendiatperioden, men fortsetter arbeidet med avhandlingen?
Du har som hovedregel ikke rett til dagpenger, men du kan likevel søke. Gi beskjed til NAV om at du fortsatt arbeider med doktorgradsavhandlingen når du sender inn søknad om dagpenger.
Har du levert avhandlingen, men ikke gjennomført prøveforelesning og disputas?
Har du levert inn doktorgradsavhandlingen og avsluttet alt arbeidet med avhandlingen, kan du ha rett til dagpenger fram til to uker før du holder første prøveforelesning.
Gi beskjed til NAV i god tid før du skal ha prøveforelesning og disputas.
Fra og med 2 uker før første prøveforelesning, og til og med dagen du disputerer, har du ikke rett til dagpenger. Når du er ferdig med disputasen, kan du ha rett til dagpenger igjen.
Du må føre fravær på meldekortet de 2 ukene før første prøveforelesning, og fram til og med disputasen.
Har du fullført prøveforelesning og disputas, men er arbeidsledig?
Når du er ferdig med doktorgraden kan du ha rett til dagpenger dersom du fremdeles er arbeidsledig.
For å ha rett til å kombinere dagpenger med kurs eller annen opplæring, må dette gjelde deg:
- Du må ha vært helt arbeidsledig eller helt permittert den datoen du fikk innvilget dagpenger fra. Er du tilkallingsvikar, regner vi deg ikke som helt arbeidsledig.
- Du må ha fylt 25 år.
- Det må ha gått minst 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort. Datoen finner du i vedtaksbrevet.
Det finnes noen unntak
Begynte du på kurset eller opplæringen minst 12 uker før datoen du fikk innvilget dagpenger fra
- trenger du ikke å ha fylt 25 år.
- trenger det ikke å ha gått 12 uker siden vedtaket ditt om dagpenger ble gjort.
Hvor lenge kan du kombinere kurs eller opplæring med dagpenger?
Kurset eller opplæringen kan maksimalt tilsvare 3 måneder opplæring på fulltid. Du kan ta kurs på deltid, eller som er delt opp i bolker. Er kurset en del av et lengre utdanningsløp, ser vi på den totale lengden av utdanningen.
Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap må være godkjent og følge læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Hvor lenge kan du kombinere utdanning med dagpenger?
Du kan du ha rett til å kombinere dagpenger med opplæringen i inntil 1 år. Opplæringen kan deles opp i bolker som til sammen tilsvarer 1 år.
I spesielle tilfeller kan du be om å få forlenget perioden for å få fullført opplæringen.
Hvis du deltar i introduksjonsprogrammet etter integreringsloven, kan du ha rett til å kombinere dagpenger med å delta i introduksjonsprogrammet.
Oppfølging fra NAV når du tar utdanning
Du får en opplæringsplan fra NAV. Den lager vi ut fra opplysninger du gir i søknaden. Opplæringsplanen inneholder en plan, et mål og en beskrivelse av utdanningen eller opplæringen du skal ta.
Hvis du har større avvik fra opplæringsplanen uten rimelig grunn, kan du miste retten til å kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring i 6 måneder. Større avvik kan for eksempel være høyt fravær, eller at du ikke leverer avtalt arbeid.
Du må føre utdanning og opplæring på meldekortet
Du må føre utdanning på meldekortet fra datoen opplæringen eller utdanningen starter. Du må sende meldekort i hele perioden du er student eller deltar på opplæring.
Tar du fag på videregående, starter opplæringen den dagen du registrerer deg.
Tar du fag på høyskole eller universitet, starter utdanningen når studiestedet har offisiell semesterstart
Du må fortsatt søke jobber
For å ha rett til dagpenger, må du fortsatt være reell arbeidssøker. Hvis du skal fullføre grunnskole eller videregående skole, trenger du ikke å ta jobber du ikke kan kombinere med utdanningen.
For å få dagpenger, må du som hovedregel være i Norge. Årsaken er at du må kunne starte i jobb, gå i møter eller delta i arbeidsmarkedstiltak. Hvis du reiser på ferie eller har annet fravær, får du i utgangspunktet ikke utbetalt dagpenger. Reiser du og er borte kun lørdag og søndag vil ikke det påvirke dagpengene dine.
Du kan lese om egne regler som gjelder for EØS og dagpenger.
Kan du reise til utlandet?
Reiser du på ferie til utlandet vil du ikke få utbetalt dagpenger for de dagene du er borte.
Reiser du til et EØS-land for å delta på jobbintervju, kan du likevel få utbetalt dagpenger. Da må du si ifra om dette til NAV før du reiser. Skal du delta på jobbintervju kan du være i EØS-landet i opptil tre dager.
Flytter du til et EØS-land for å søke jobb der, kan du i noen tilfeller beholde dagpengene dine fra Norge i opptil 3 måneder.
Kan du reise i Norge?
Du kan reise hvor du vil i Norge mens du får dagpenger, så lenge du er tilgjengelig for NAV og er reell arbeidssøker.
Dager du ikke er tilgjengelig for NAV og ikke er reell arbeidssøker, vil regnes som ferie eller fravær. Du får ikke utbetalt dagpenger for disse dagene.
Når du får dagpenger må du være tilgjengelig for NAV. Å være tilgjengelig for NAV vil si at du må svare på meldinger og henvendelser vi sender deg.
Hva må du gjøre hvis du skal på ferie eller ha fravær?
Hvis du skal på ferie eller ha annet fravær, må du huske å føre dette på meldekortet ditt. Du kan lese mer om hvordan du fyller ut meldekortet.
Du trenger ikke søke om ferietillegg, dette er noe NAV vurderer automatisk.
Hvis du har rett til ferietillegg, beregner vi hvor mye du får, og vi sender deg et brev om dette.
Får du ferietillegg?
For å ha rett til ferietillegg i år, må du ha fått dagpenger i mer enn 8 uker for i fjor. Du kan ha fått etterbetalt dagpenger i fjor som egentlig skulle vært utbetalt i 2022 eller tidligere. Da telles ikke disse pengene med når vi vurderer om du har fått dagpenger i mer enn 8 uker.
Når får du?
Du får som hovedregel ferietillegget ditt utbetalt i juni 2024.
Når du har fått vedtak om ferietillegg, vil du motta pengene innen 1-2 dager.
Hvor mye får du?
Ferietillegget er 9,5 prosent av alle dagpengene du fikk utbetalt i fjor. Det trekkes ikke skatt av ferietillegget.
Dette regnes med i ferietillegget:
- dagpenger du fikk utbetalt i 2023
Dette regnes ikke med i ferietillegget:
- tidligere utbetalt ferietillegg av dagpenger
- andre pengestøtter enn dagpenger fra NAV
- lønn fra arbeidsgiver
- lønnsgarantimidler
Oppdatert 05.11.2024
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg