Pengestøtte
Kontantstøtte
Pengestøtte når du har barn mellom 13 og 19 måneder som ikke har fulltidsplass i barnehage.
Informasjon om kontantstøtte
Fra 1. august 2024 ble perioden du kan få kontantstøtte redusert fra elleve til sju måneder.
Det ble samtidig gjort en utvidelse i reglene for når kontantstøtten kan gis fra og når den opphører. Denne utvidelsen gjelder ikke for deg som har barn som begynte i barnehage i august og har fått utbetalt kontantstøtte til og med 31. Juli 2024, fordi du var ute av ordningen før lovendringen trådte i kraft.
Du som har barn som blir 13 måneder samme måned som barnet begynner i fulltidsplass i barnehage, kan ikke få kontantstøtte for samme måned som fulltidsplassen starter. Grunnen til dette er at vilkårene for å få kontantstøtte da ikke er oppfylt.
Feilutbetaling
Det er avklart at kontantstøtte som er feilutbetalt ikke skal betales tilbake.
Informasjon om overgangsordningen
Det blir innført en overgangsordning for de som har søkt om kontantstøtte før 1. februar 2024 og fått vedtak etter 1. mars.
Hvis du er omfattet av denne ordningen får du et nytt informasjonsbrev fra oss i november. Pengene blir utbetalt i slutten av desember.
For å ha rett til kontantstøtte må barnet ditt være fylt ett år og ikke ha fulltidsplass i barnehage som får offentlig tilskudd.
Hvis barnet har deltidsplass, kan du ha rett til 20, 40, 60 eller 80 prosent kontantstøtte.
Som hovedregel må både du og barnet bo i Norge. Hvis barnet ditt oppholder seg i Norge i minst 12 måneder sammenhengende, blir barnet regnet som bosatt. For EØS-borgere gjelder det egne regler.
Du må tillegg ha minst 5 års medlemskap i folketrygden. Når barnet bor sammen med begge foreldrene må begge foreldrene ha vært medlemmer i folketrygden i 5 år.
Når Nav vurderer vilkåret om medlemskap, skal trygdeperioder i et annet EØS-land også regnes med.
Du må selv innhente dokumentasjon fra de aktuelle EØS-landene som har registrert dine trygdeperioder. Hva som kvalifiserer som trygdeperiodene varierer fra land til land. Det kan for eksempel være bosted, arbeidsperioder eller begge deler.
Merk at det kun er statsborgere fra EØS-land eller tredjelandsborgere som er i familie med en EØS-borger som kan legge sammen trygdetid. Statsborgerskap har ingen betydning hvis trygdetiden er fra et annet nordisk land, Østerrike, Nederland eller Luxembourg.
Hvis du har andre barn enn dine egne boende fast hos deg, kan du ha rett til kontantstøtte. Du kan ikke få kontantstøtte for barn som er i fosterhjem eller i en institusjon.
Er du utenlandsk arbeidstaker i Norge?
Forskjellige situasjoner gjør at du kan ha rett til kontantstøtte som utenlandsk arbeidstaker i Norge.
- Når hele familien bor i Norge og skal være bosatt her i minst 12 måneder, kan du ha rett til kontantstøtte. Dette gjelder alle utenlandske statsborgere som er bosatt i Norge, registrert i folkeregisteret og som har oppholdstillatelse eller lovlig opphold på annet grunnlag.
- Er du statsborger i et EØS-land eller i familie med en statsborger fra et annet EØS-land* og arbeider i Norge, kan du ha rett til kontantstøtte selv om du skal være bosatt i Norge i mindre enn 12 måneder.
* Hvis du er statsborger i et EØS-land eller i familie med en EØS-borger, er du omfattet av EØS-forordningen som gjelder denne pengestøtten.
Nordisk konvensjon og enkelte trygdeavtaler kan medføre at også statsborgere fra ikke EØS-land som ikke er i familie med en EØS-borger er omfattet av EØS-forordningen.
- Hvis forelderen som bor i det andre EØS-landet har arbeid eller mottar en ytelse som sidestilles med arbeid, og har rett på kontantstøtte i EØS-landet, vil Nav utbetale differansen mellom den norske stønaden og stønaden fra det andre EØS-landet.
- Hvis forelderen som bor i det andre EØS-landet ikke er i arbeid og heller ikke mottar ytelser som sidestilles med arbeid, har dere rett på full utbetaling av kontantstøtte fra Norge.
Du kan ha rett til kontantstøtte fra Norge, hvis den andre forelderen arbeider eller mottar trygdeytelser eller pensjon fra Norge. Det gjelder også om du og den andre forelderen er skilt, separert eller aldri har bodd sammen.
Du kan søke i landet du bor i eller sende søknad direkte til Nav.
Når Nav mottar søknaden din, undersøker vi den andre forelderens situasjon, og vurderer om dere har rett til å motta kontantstøtte fra Norge. Vi henter også alltid inn opplysninger om din situasjon fra landet du bor i.
Hvis du bor alene med barnet, er det du som får utbetalt kontantstøtten.
Endret praksis fra 1. august 1998 etter EØS-regelverket
Endringene innebærer blant annet at foreldre som bor sammen med barnet i et annet EØS-land, kan ha selvstendig rett til å motta kontantstøtte hvis den andre forelderen er omfattet av norsk trygdeordning.
Ta kontakt med Nav hvis du tror du kan være berørt av denne endringen, og ønsker en ny vurdering av din rett til kontantstøtte.
Les mer om praksisendringen og hvordan du kan kontakte oss: Praksisendringer på familieytelsene
- Hvis arbeidsgiveren din i et annet EØS-land har sendt deg på oppdrag i Norge, har du ikke rett til kontantstøtte i Norge. Årsaken er at du fortsatt har arbeidsgiveren din i det andre landet, og du er fremdeles medlem av trygdeordningen i det landet.
- Hvis ektefelle eller samboer også flytter til Norge, og anses som bosatt i Norge etter EØS-regelverket, kan hun eller han ha rett til kontantstøtte selv om oppholdet i Norge er på mindre enn 12 måneder. Nav vil konkret vurdere i hver sak om vi anser deg som bosatt i Norge etter EØS-regelverket. Da ser vi blant annet på varigheten på oppholdet, familiemessige bånd og boligsituasjonen.
- Hvis ektefelle eller samboer og barnet er med til Norge og ektefelle eller samboer tar arbeid her, blir hun eller han medlem av folketrygden. Da kan hun eller han ha rett til kontantstøtte selv om oppholdet i Norge blir kortere enn 12 måneder.
- Hvis arbeidsgiveren din i et annet land har sendt deg på oppdrag i Norge, har du ikke rett til kontantstøtte i Norge. Årsaken er at du fortsatt har arbeidsgiveren din i det andre landet, og du er fremdeles medlem av trygdeordningen der.
- Hvis ektefelle/samboer og barnet er med til Norge og ektefelle/samboer tar arbeid her, blir hun/han medlem av folketrygden. Hvis dere begge på et tidligere tidspunkt har minst 5 års trygdedekning fra Norge eller et annet EØS-land, kan dere også søke om kontantstøtte.
I dette kapittelet
Hvis barnet ditt ikke har fått tildelt barnehageplass, kan du få 100 prosent kontantstøtte, som tilsvarer 7 500 kroner i måneden.
Hvis barnet ditt har fått tildelt deltidsplass i barnehage, kan du få 20, 40, 60 eller 80 prosent kontantstøtte.
Det er tiden du har fått tildelt plass i barnehagen som avgjør hvor mye du får i kontantstøtte, ikke hvor mye av den tildelte tiden dere benytter dere av.
Eksempel
Du har fulltidsplass i barnehagen, men dere bruker kun plassen i barnehagen én dag i uken. Da har du ikke rett til kontantstøtte, siden barnet i utgangspunktet har mulighet til å være i barnehagen hele uken.
Satser
Satsene for kontantstøtte fastsettes årlig av Stortinget, og kan derfor bli endret.
Kontantstøtten blir utbetalt en gang per måned.
Satser for kontantstøtte fra og med 1. august 2018:
Tildelt oppholdstid i barnehage (timer per uke) | Beløp per barn |
---|---|
Ikke fått barnehageplass (100 prosent kontantstøtte) | 7 500 kroner |
Til og med 8 timer (80 prosent kontantstøtte) | 6 000 kroner |
Fra 9 til og med 16 timer (60 prosent kontantstøtte) | 4 500 kroner |
Fra 17 til og med 24 timer (40 prosent kontantstøtte) | 3 000 kroner |
Fra 25 til og med 32 timer (20 prosent kontantstøtte) | 1 500 kroner |
33 timer eller mer (ikke rett til kontantstøtte) | 0 kroner |
Du kan få kontantstøtte for barn mellom 13 og 19 måneder, det vil si fra og med den måneden barnet fyller 13 måneder til og med den måneden barnet fyller 19 måneder. Du kan maksimalt få kontantstøtte i 7 måneder.
Hvis barnet begynner i barnehage, blir kontantstøtten utbetalt til og med den måneden barnet er tildelt barnehageplass.
Har du adopterte barn, kan du få kontantstøtte i inntil 7 måneder etter at foreldrepengeperioden med 100 prosent dekningsgrad er utløpt. Kontantstøtten kan utbetales fram til barnet begynner på skolen.
Hvis du har fått engangsstønad ved adopsjon, kan du tidligst få kontantstøtte fra måneden etter at foreldrepengeperioden for adopsjon med 100 prosent dekningsgrad ville ha utløpt.
Du kan få omsorgsopptjening hvis du tar deg av små barn. Omsorgsopptjening er en ordning som bidrar til at du kan få høyere pensjon når du blir pensjonist.
Pensjonsopptjening ved omsorg for barn
Slik gjør du det
Andre tilbud
Mer informasjon til deg som
I dette kapittelet
Søknad om kontantstøtte
Du kan tidligst søke den måneden barnet fyller ett år. Hvis dere som er foreldre bor sammen, søker én av dere.
Hvis dere bor hver for dere, er det den barnet bor fast sammen med som kan søke om kontantstøtte.
Hvis dere har en avtale om delt bosted etter barneloven § 36, kan dere dele kontantstøtten. Avtalen må være skriftlig og undertegnet av begge foreldrene. Dere må være enige om å dele kontantstøtten og begge må søke. Det er bare full kontantstøtte som kan deles.
Du kan ikke få etterbetalt kontantstøtte for mer enn 3 måneder før den kalendermåneden du søkte.
Du vil få informasjon i søknaden om hva slags dokumentasjon og vedlegg du må legge ved søknaden.
Du kan ta kontakt med Nav hvis du ønsker mer informasjon og veiledning, og/eller hjelp til å fylle ut søknaden.
Hvis du og/eller barnet ditt er utenlandske statsborgere, må du dokumentere med dokumentasjon på oppholdstillatelse i Norge
Hvis du søker om kontantstøtte etter EØS-reglene eller nordisk konvensjon, må du legge ved:
- arbeidsavtalen din
- kopi av førstesiden i passet ditt
- barnets fødselsattest
- tilleggsskjema Nav 34-00.15.
Hvis barnet ikke er folkeregistret i Norge, må du dokumentere ved barnets fødselsattest.
Hvis barnet er adoptert, må dokumentasjon som viser når du overtok omsorgen legges ved.
Hvis dere ønsker delt utbetaling fordi barnet har delt bosted, må dere dokumentere ved avtale om delt bosted. Begge foreldrene må søke, og underskrive og datere avtalen om delt bosted.
- Hvis barnet ikke er folkeregistret i Norge: Attest fra hjemlandet som bekrefter at du er forelder til det barnet du søker om støtte for (fødselsattest). Det er folkeregisteret eller en annen kompetent myndighet i hjemlandet som fyller ut denne attesten.
- ID-nummer og adresse fra hjemlandet for deg, barnet og den andre forelderen.
- Dokumentasjon på arbeidsforholdet ditt (kopi av arbeidsavtale).
- Bekreftelse fra et annet EØS-land på at du har vært dekket av en trygdeordning i minst 5 år. Hvis du har 5 års medlemskap i den norske folketrygden, trenger du ikke å legge ved bekreftelse. Perioder med dekning i henholdsvis norske og utenlandske trygdeordninger kan legges sammen for å oppnå minst 5 års trygdetid. Merk at det kun er statsborgere fra EØS-land eller tredjelandsborgere som er i familie med en EØS-borger som kan legge sammen trygdetid fra andre EØS-land med norsk trygdetid. Hvis trygdetiden er fra et annet nordisk land, har ikke statsborgerskap betydning.
Hvis du er selvstendig næringsdrivende, må du legge ved
- kopi av oppdragsbekreftelser og fakturaer for perioden før du ble merverdiavgiftspliktig
- reskontrooversikt for perioden etter at du ble merverdiavgiftspliktig
- registerutskrift fra Brønnøysundregisteret for firmaet du driver
Tilleggsskjema for utbetaling av støtten etter EØS-avtalen
Dette skjemaet bruker du hvis du jobber i Norge og barnet ditt bor i et annet EØS-land. Skjemaet er et vedlegg til søknaden.
Når vi har fått søknaden din, vil vi vurdere opplysningene du har gitt oss opp mot offentlige registre og barnehagelistene fra kommunen.
Hvis du er EØS-borger, må vi som regel innhente opplysninger fra hjemlandet ditt, blant annet om du eller den andre forelderen får kontantstøtte eller en tilsvarende stønad.
I noen land er det én sentral institusjon som svarer på slike henvendelser, mens det i andre land blir gjort på regionalt eller lokalt nivå. Derfor må du oppgi hvilken kommune og hvilken region, fylke, delstat eller lignende familiemedlemmene bor i.
Hvis vi lurer på noe, tar vi kontakt med deg.
Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
I noen saker trenger vi dokumentasjon fra EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med. Behandlingstiden kan bli lenger i disse sakene fordi vi må hente inn dokumentasjon fra utenlandske myndigheter (SED-dokumenter).
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Søknad | 2 måneder |
EØS-søknad | 8 måneder |
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.
Saksbehandlingstid for klage
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Klage til Nav-enhet | 10 uker |
Klage til Nav klageinstans | 4 måneder |
Kontantstøtten blir utbetalt en gang per måned.
Utbetalingsdato er dagen Nav garanterer at pengene skal være på kontoen din.
Utbetalingsdatoer i 2025 |
---|
31. januar |
28. februar |
31. mars |
30. april |
30. mai |
30. juni |
31. juli |
29. august |
30. september |
31. oktober |
28. november |
16. desember |
I utbetalingsoversikten din kan du se den kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen.
Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din først på ettermiddagen eller kvelden.
Feriepenger
Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.
Skatt
Det blir ikke trukket skatt.
Meld fra om tildelt barnehageplass
Dette skjemaet bruker du for å melde fra om at barn du får kontantstøtte for skal begynne i barnehage.
Du må også melde fra til oss hvis:
- familiesituasjonen din endrer seg
- dere planlegger opphold i utlandet
- det er endring i arbeidsforhold i utlandet
Reise til et annet EØS-land
Du beholder kontantstøtten hvis du og familien din skal oppholde dere i utlandet i inntil 3 måneder. Kravet er at du ikke jobber under oppholdet.
Hvis du har tenkt å oppholde deg i utlandet i mer enn 3 måneder, vil kontantstøtten som hovedregel opphøre fra og med måneden du reiser.
For opphold i EØS-land gjelder egne regler.
- Belgia
- Bulgaria
- Danmark
- Estland
- Finland
- Frankrike
- Hellas
- Irland
- Island
- Italia
- Kroatia
- Kypros
- Latvia
- Liechtenstein
- Litauen
- Luxembourg
- Malta
- Nederland
- Norge
- Polen
- Portugal
- Romania
- Slovakia
- Slovenia
- Spania
- Sveits*
- Sverige
- Tsjekkia
- Tyskland
- Ungarn
- Østerrike
*Sveits er ikke et EØS-land, men trygdereglene gjelder likevel der hvis du er statsborger i et EFTA-land (Norge, Island, Liechtenstein eller Sveits).
Se fullstendig oversikt over områder der EØS-reglene gjelder i rundskriv til EØS-avtalens bestemmelser om trygd kapittel 1 nr. 3 (Lovdata).
Du må gi Nav beskjed om hvilket land du skal reise til og hvor lenge oppholdet skal vare. Hvis oppholdet varer lenger enn planlagt, må du også gi beskjed om det. Vi vil vurdere om du kan beholde kontantstøtten.
Opphold i eller flytting til et annet EØS-land
Kontantstøtten opphører hvis barnet flytter til utlandet. Du kan likevel få kontantstøtte hvis barnet ditt oppholder seg i et annet EØS-land hvis
- en av dere som er foreldre arbeider i Norge, på norsk kontinentalsokkel eller på norsk skip
- begge foreldrene bor med barnet, og begge er pliktige eller frivillige medlemmer i folketrygden
- en av dere som er foreldre får uføretrygd eller pensjon fra Norge på grunnlag av tidligere yrkesaktivitet
- en av dere som er foreldre mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller annen aktivitetsbasert ytelse fra Norge
- begge foreldrene bor i Norge og barnet skal oppholde seg i et annet EØS-land
Du må søke spesielt om kontantstøtte etter EØS-reglene.
Hvis en av dere er yrkesaktive i et annet EØS-land enn Norge, og barnet er bosatt i dette EØS-landet, vil kontantstøtten bli utbetalt fra arbeidslandet.
Hvis dette landets kontantstøtte er lavere enn norsk kontantstøtte, vil Nav utbetale differansen.
Når Nav har fått søknaden din, må vi som regel innhente opplysninger fra bostedslandet ditt, blant annet om du eller den andre forelderen til barnet får kontantstøtte eller en tilsvarende støtte derfra.
I noen land er det én sentral institusjon som svarer på slike henvendelser, mens det i andre land blir gjort på regionalt eller lokalt nivå. Derfor må du oppgi hvilken kommune og hvilken region, fylke, delstat eller lignende familien din bor i.
Oppdatert 11.12.2024
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Spør Nav Foreldrepenger på Facebook
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg