Pengestøtte
Pleiepenger for en utviklingshemmet person over 18 år
Sikrer deg inntekt under fravær fra jobb når du må ta vare på en utviklingshemmet person over 18 år som er svært alvorlig syk.
Det finnes også informasjon om pleiepenger for en utviklingshemmet person over 18 år til arbeidsgivere og leger og tannleger eller andre behandlere.
For å få pleiepenger, gjelder alle disse punktene:
Når den pleietrengende er over 18 år, kan du kun få pleiepenger hvis den pleietrengende har:
- en utviklingshemning
- en livstruende eller svært alvorlig sykdom
- har et pleiebehov som medfører at han eller hun ikke kan overlates for seg selv
- har hatt behandling i sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste
Alle disse punktene må gjelde for å få pleiepenger for en person over 18 år.
Hvis den pleietrengende ikke har en utviklingshemning, men er i livets sluttfase, kan du søke om pleiepenger i livets sluttfase.
For å ha rett til pleiepenger, må du ha jobbet minst fire uker før du starter perioden med pleiepenger.
Unntak når du ikke har jobbet fire uker
Perioder med disse pengestøttene kan likestilles med jobb:
- Sykepenger
- Dagpenger
- Foreldre- og svangerskapspenger
- Pleie-, opplærings- og omsorgspenger
Det betyr at du kan ha rett til pleiepenger hvis du har fått minst én av disse pengestøttene i løpet av de siste fire ukene før du søker om pleiepenger.
Vi kan også gjøre unntak hvis du har vært i ulønnet permisjon i inntil 12 måneder etter foreldrepengeperioden. Eller hvis du har hatt andre lovfestede permisjoner etter Arbeidsmiljølovens §§12-1 til 12-5. Du må også ha avtalt med arbeidsgiver når du skal tilbake i jobb etter permisjonen. Du kan lese mer om permisjoner på Arbeidstilsynet sine nettsider.
Hvis du er i permisjon i perioden du søker om pleiepenger, kan pleiepengene utbetales med 65% av beregnet inntekt.
Får du arbeidsavklaringspenger?
Arbeidsavklaringspenger gir ikke rett til pleiepenger. Men, hvis du kombinerer arbeidsavklaringspengene med jobb, kan du søke om pleiepenger hvis du må være borte fra jobb for å gi pleie.
For å ha rett til pleiepenger, må du ha fravær fra jobb på grunn av pleien slik at du mister arbeidsinntekt.
Det er flere forhold som må være oppfylt:
- Du har en årsinntekt som er minst 62 014 kroner (halvparten av folketrygdens grunnbeløp).
- Arbeidstiden eller inntekten din er redusert med minst 20%
- Du er under 70 år
Bor du i Norge er du vanligvis medlem av folketrygden.
Hvem kan søke pleiepenger?
Den som utøver pleien for den pleietrengende, kan søke om pleiepenger.
Ofte er dette foreldrene, men det kan også være andre omsorgspersoner som venner, voksne søsken, besteforeldre, tante eller onkel.
Hvis dere er flere som deler på å pleie, kan dere dele pleiepengene mellom dere.
I dette kapittelet
Pleiepengene skal dekke inntekten du vanligvis har opptil 6 ganger grunnbeløpet, som tilsvarer en årslønn på 744 168 kroner.
Her kan du lese om hvordan pleiepenger fastsettes i din situasjon:
Pleiepenger regnes vanligvis ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de 3 siste kalendermånedene før pleiepengeperioden din starter. Dette gjelder både hvis du er fast ansatt og hvis du har varierende arbeidsperioder eller inntekter.
- Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom årsinntekten din og inntekten din de 3 siste månedene omregnet til årsinntekt, vurderer vi hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.
- Hvis arbeidsforholdet ditt har vart under 3 måneder, skal pleiepengene regnes ut fra inntekten du har hatt i den perioden du har vært i jobb. Inntekten din regnes om til en månedsinntekt.
- Hvis du har hatt korte fravær som ferie eller ulønnet permisjon i perioden du har hatt inntekt, fastsettes inntekten din til det du vanligvis ville hatt hvis du hadde vært i jobb.
Vanligvis blir pleiepenger beregnet til gjennomsnittet av inntekten din de 3 siste ferdiglignede årene. Hvis arbeidssituasjonen din er varig endret eller du er ny i arbeidslivet, fastsetter vi inntekten din til det som er mest representativ i din situasjon.
Vanligvis blir pleiepenger regnet ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de 3 siste kalendermånedene før pleiepengeperioden din starter.
Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom årsinntekten din og inntekten din de 3 siste månedene omregnet til årsinntekt, vurderer vi hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.
Hvis du har jobbet så kort tid at det ikke er rapportert frilansinntekt for 3 hele måneder til a-ordningen, skal inntekten for dette kortere tidsrommet brukes i beregningen.
Pleiepenger blir vanligvis beregnet ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de 3 siste kalendermånedene før pleiepengeperioden din starter.
Dette gjelder også hvis du får en av disse utbetalingene fra Nav:
- Sykepenger
- Foreldrepenger
- Svangerskapspenger
- Pleiepenger
- Opplæringspenger
- Dagpenger
Som fisker er det ulike måter man kan motta lønn. Du kan motta lønn som hyre eller lott, eller du kan motta begge deler. Det er viktig at vi mottar riktig informasjon om arbeidssituasjonen din slik at vi får gitt deg riktig beregning av pleiepengene.
Hyre
Hvis du mottar hyre får du lønn som arbeidstaker. Det er ikke alle fiskere som er registrert med et arbeidsforhold i arbeids- og arbeidstakerregisteret slik at det er synlig i søknaden. Grunnen til at du ikke ser arbeidsforholdet ditt er at arbeidsgiveren din ikke er pliktig til å melde deg inn som arbeidstaker når du er fisker.
Hvis du er fisker med hyre, må arbeidsgiveren din sende inn inntektsmelding med informasjon om inntekten din. Arbeidsgiveren din kan lese mer om hvordan man sender inn inntektsmelding og hvordan denne skal fylles ut.
Lott
Hvis du er fisker med lott, regnes du som selvstendig næringsdrivende. I søknadsdialogen må du svare ja på spørsmålet om du er selvstendig næringsdrivende, du må velge at du er fisker når du fyller ut informasjon om næringen din.
Spørsmålene du får i søknaden er tilpasset din situasjon og du får veiledning og informasjon underveis. Når du gir oss informasjon om at du er fisker får vi registrert riktig informasjon om deg, og vi får sendt riktig informasjon om deg til skatteetaten.
På skatteetaten sine hjemmesider kan du lese mer om lott og hyre.
Fisker med egen båt
Hvis du er fisker med egen båt, er du selvstendig næringsdrivende. I søknadsdialogen må du svare ja på spørsmålet om du er selvstendig næringsdrivende, du må velge at du er fisker når du fyller ut informasjon om næringen din. Spørsmålene du får i søknaden er tilpasset din situasjon og du får veiledning og informasjon underveis.
Hvis du har både lott og hyre
Hvis du mottar både lott og hyre så mottar du inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende.
For den delen av inntekten din som er hyre er du å regne som arbeidstaker, og du mottar lønn som arbeidstaker. Det er ikke alle fiskere som er registrert med et arbeidsforhold i arbeids- og arbeidstakerregisteret slik at det er synlig i søknaden. Hvis du er fisker med hyre, må arbeidsgiveren din sende inn inntektsmelding med informasjon om inntekten din.
For den delen av inntekten din som er lott, er du å regne som selvstendig næringsdrivende. I søknadsdialogen må du svare ja på spørsmålet om du er selvstendig næringsdrivende, du må velge at du er fisker når du fyller ut informasjon om næringen din.
Spørsmålene du får i søknaden er tilpasset din situasjon og du får veiledning og informasjon underveis. Når du gir oss informasjon om at du er fisker får vi registret riktig informasjon om deg, og vi får sendt riktig informasjon om deg til skatteetaten.
I noen tilfeller kan du ha rett til pleiepenger selv om du ikke har jobbet fire uker før du søker om pleiepenger.
Hvis du skulle vært på jobb når du søker pleiepenger, men kommer inn under unntaksreglene fordi du ikke rakk å jobbe minst fire uker, skal pleiepengene beregnes etter vanlige regler ut fra hvilken jobbsituasjon du har.
Hvis du ikke hadde avtalt arbeid når du søker pleiepenger, men likevel har rett på grunn av unntaksreglene, kan pleiepengene dekke 65% av inntekten du ville hatt hvis du jobbet.
Arbeidstaker og frilanser
Når du er både arbeidstaker og frilanser skal inntektene beregnes hver for seg og legges sammen til ett beløp. Hvis du har en samlet inntekt over seks ganger grunnbeløpet, blir inntekten din som arbeidstaker lagt til grunn i beregningen.
Selvstendig næringsdrivende og frilanser
Når du er både selvstendig næringsdrivende og frilanser blir pleiepengene beregnet ut fra begge inntektene dine. Inntekten din som frilanser blir lagt til grunn først i beregningen.
Hvis gjennomsnittet av inntekten din de 3 siste ferdiglignede årene er høyere enn frilansinntekten din, og frilansinntekten ikke er over seks ganger grunnbeløpet, utbetales differansen som næringsinntekt.
Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende
Når du er både arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, blir pleiepengene beregnet ut fra begge inntektene dine.
Først fastsetter vi inntekten som arbeidstaker, basert på de siste tre kalendermånedene, og omregner dette til en årsinntekt.
For å finne inntekten din som selvstendig næringsdrivende, bruker vi gjennomsnittet av inntekten din de siste tre ferdiglignede årene. Denne beregningen inkluderer derfor all inntekten du har hatt, inkludert inntekter som arbeidstaker, frilanser og pengestøtte fra Nav. Derfor må vi finne differansen mellom inntekten du har som arbeidstaker og alle inntektene du hadde de tre ligningsårene. Det er denne differansen som vanligvis regnes som næringsinntekt.
Eksempel: Vi har fastsatt inntekten som arbeidstaker til 200 000 kroner i året, og gjennomsnittlig inntekt de siste tre kalenderårene er 500 000 kroner i året. Inntekten som selvstendig næringsdrivende settes da til 300 000 kroner i året.
I noen tilfeller kan inntekten som arbeidstaker være høyere, slik at det ikke er differanse mellom denne inntekten og gjennomsnittet av de siste tre årene. Da kan det skje at inntekten som selvstendig næringsdrivende settes til null. Pleiepengene utbetales da på grunnlag av inntekten du nå har som arbeidstaker.
Hvis det har vært varige endringer i arbeidssituasjonen din, kan det skje at det er mer enn 25 prosent avvik mellom inntekten du har nå og gjennomsnittet av inntekten for de siste tre ferdiglignede årene. Da vurderer vi hvilken inntekt som er mest representativ for situasjonen din når du starter med pleiepenger.
Du kan få mellom 20 prosent og 100 prosent pleiepenger. Dette kommer an på:
- Hvor mange timer den du pleier er i omsorgsbolig, eller andre organiserte omsorgstilbud
- Hvor mye du jobber
- Om du skal dele pleiepengene med en annen omsorgsperson
Du kan få opptil 100 prosent pleiepenger hvis én eller flere av disse punktene gjelder for deg:
- Personen du pleier er innlagt på sykehus, og det er nødvendig at du er tilstede.
- Du er hjemme fra jobb fordi personen trenger din pleie og omsorg hele tiden.
- Den du pleier er i et omsorgstilbud i mindre enn 3 timer og 45 minutter per uke.
- Omsorgstilbudet er sporadisk eller kortvarig.
- Legen dokumenterer at personens behov ikke er godt nok ivaretatt i omsorgstilbudet. Dette kan for eksempel være hvis det bare er du som kan ivareta personens medisinske behov mens hen er i omsorgstilbudet.
- Du må være i beredskap eller være tilgjengelig også når personen er i et omsorgstilbud.
- Du må være våken om natten for å pleie personen og derfor må være borte fra jobb dagen etter.
Hvis det blir endringer i personens omsorgstilbud, eller i antall timer du jobber, må du melde fra om endringene.
I noen tilfeller vil den du pleier være i andre organiserte omsorgstilbud, slik at du har mulighet til å jobbe deltid.
Eksempler:
- Personen bor 50 prosent i omsorgsbolig, mens du jobber 50 prosent. Da får du 50 prosent pleiepenger.
- Personen bor 50 prosent i omsorgsbolig, mens du jobber 70 prosent. Da får du 30 prosent pleiepenger, fordi du jobber 70 prosent, og pleiepenger skal erstatte tapt inntekt.
- Personen bor 50 prosent i omsorgsbolig, men du får jobbet kun 30 prosent. Da får du 50 prosent pleiepenger, som er tilsvarende omsorgstilbudet.
Pleiepenger graderes mot arbeid og omsorgstilbud per uke. Du har ikke rett til pleiepenger hvis den du pleier har et omsorgstilbud i mer enn 30 timer per uke. Vi kan vurdere å unnlate gradering mot omsorgstilbud hvis du må være i beredskap eller være våken om natten for å pleie personen.
Hvis du må være i beredskap
I noen tilfeller kan sykdommen gjøre at du må være i beredskap eller være tilgjengelig, selv om den du pleier er i et omsorgstilbud. Det kan for eksempel være at du må reise fra jobb på kort varsel for å være tilgjengelig for den du pleier. I disse tilfellene vil du som hovedregel få pleiepenger.
Du opplyser i søknaden om hva som gjør at du må være i beredskap eller tilgjengelig. Hvis behovet oppstår etter at du har søkt, kan du ringe oss på 55 55 33 33, tastevalg 3. Eller du kan skrive en beskjed til oss under tema velger du Familie.
Hvis du må være våken om natten
Hvis sykdommen til den du pleier gjør at du
- må være våken om natten for å pleie personen og
- derfor må være borte fra jobb dagen etter
tas dette hensyn til når vi fastsetter pleiepengene. Du opplyser i søknaden om hva som gjør at du må være våken. Hvis behovet oppstår etter at du har søkt, kan du ringe oss på 55 55 33 33. Eller du kan skrive en beskjed til oss, under tema velger du Familie.
Du har ikke rett til pleiepenger for de dagene du avvikler ferie. Utbetaling av pleiepenger opphører i ferieperioden og begynner igjen etter at ferien er avviklet. Feriepenger skal erstatte inntektstapet i perioden du har ferie. Hvis du avvikler ferie når du mottar pleiepenger, må du gi beskjed til Nav. Du kan kontakte oss, hvis du har spørsmål.
Du skal ikke gi beskjed til Nav hvis du har avtalt med arbeidsgiver at du får utsatt ferie etter ferielovens bestemmelser. Spørsmål om ferieloven må rettes til Arbeidstilsynet.
Du må som hovedregel oppholde deg i Norge for å ha rett til pleiepenger. Hvis du reiser til utlandet uten at du avvikler ferie, gjelder det egne regler for opphold innenfor EU/EØS-området og utenfor EU/EØS-området.
Feriepenger
Du får bare feriepenger for de første 12 ukene i opptjeningsåret. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av de pleiepengene som gir rett til feriepenger.
Hvis du har hatt både pleiepenger og opplæringspenger i samme kalenderår, kan du få feriepenger av totalt 12 uker til sammen. Det betyr at du får feriepenger bare for de første 12 ukene, selv om du har hatt pleiepenger og opplæringspenger i en periode som er lenger enn 12 uker.
Hvis stønadsperioden går fra ett kalenderår og over i neste kalenderår, vil du i år kun få utbetalt feriepenger av de dagene du har hatt med pleiepenger forrige kalenderår.
Feriepenger for inneværende kalenderår utbetales ved neste års feriepengeutbetaling.
Perioden som benyttes på utbetaling av feriepenger og som vises på utbetalingsmeldingen er 1. til 31. mai i det året de utbetales.
Det er ingen tidsbegrensing for hvor lenge du kan få pleiepenger når alle vilkårene er oppfylt.
Du kan få omsorgsopptjening hvis du tar deg av syke, funksjonshemmede eller eldre personer. Omsorgsopptjening er en ordning som bidrar til at du kan få høyere pensjon når du blir pensjonist. Se hva som kan gi rett til omsorgsopptjening.
Pensjonsopptjening ved omsorg for syke, eldre og personer med funksjonsnedsettelser
Slik gjør du det
Andre tilbud
Mer informasjon til deg som
I dette kapittelet
Normalt sender du søknaden med en gang. Du må søke innen tre måneder etter at pleiepengeperioden starter. Skal du for eksempel ha pleiepenger fra 15. juni, må Nav ha søknaden senest i løpet av september.
Du bruker samme søknad uansett om du skal søke for første gang, om du skal søke forlengelse, eller på nytt etter et opphold på 4 uker eller mer.
Når du kommer til søknaden, får du veiledning underveis om hva du skal gjøre.
Legeerklæring
Legeerklæringen skal være skrevet av sykehuslege eller lege i spesialisthelsetjenesten.
Hvis du ikke har legeerklæring når du søker, kan den ettersendes til oss.
Inntektsopplysninger
Er du arbeidstaker må arbeidsgiver sende inntektsmelding når du
- søker for første gang
- søker på nytt etter et opphold i pleiepengene på 4 uker eller mer
- søker på nytt etter et opphold på mindre enn 4 uker, og det er endring i inntekten
Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på inntekt.
Får du pengestøtte fra Nav, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på dette.
Søknad om pleiepenger for sykt barn
Du bruker samme søknad både for pleiepenger for sykt barn og pleiepenger for en utviklingshemmet person over 18.
Hvis du sender søknaden din digitalt, får du et kvitteringsbilde som bekrefter at vi har fått søknaden din. Søknaden vil også være synlig på Dine pleiepenger etter cirka 15 minutter.
Hvis du søker på papir, kan det ta noen dager før du ser søknaden din.
På Dine Pleiepenger finner du også bekreftelse til arbeidsgiver på at du har søkt om pleiepenger.
Dette skjer videre i saken din:
- Vi sjekker om vi har fått legeerklæring fra deg. Hvis du ikke sendte den sammen med søknaden din, må du ettersende den til oss så snart du kan.
- Hvis du er arbeidstaker, ser vi om arbeidsgiver har sendt oss inntektsmelding. Den trenger vi hvis du søker for første gang, eller det er mer enn fire uker opphold i perioden med pleiepenger.
- Når vi har fått legeerklæring og inntektsmelding kan vi behandle søknaden din. Vi kontakter deg hvis vi trenger flere opplysninger fra deg.
- Når vi har behandlet søknaden din, får du svar i dokumentoversikten på Min side.
- Hvis du skal få pleiepengene direkte fra Nav, utbetaler vi innen den 25. i måneden. Hvis du skal ha etterbetalt pleiepenger for måneder bakover i tid, er de vanligvis på konto innen 5 virkedager fra du fikk svar på søknaden.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Søknad | 4 uker |
Internasjonal søknad | 6 måneder |
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
I dette kapittelet
Pengene utbetales innen den 25. i måneden.
I din utbetalingsoversikt kan du se utbetalingen på kvelden den dagen pengene er utbetalt.
Arbeidsgiveren din kan utbetale pleiepengene til deg, og kreve refusjon fra Nav etterpå. Hvis arbeidsgiver ikke ønsker å gjøre dette, får du utbetalingen direkte fra Nav.
Utbetaling for søknader som nylig er behandlet
Blir søknaden din innvilget før den 15. i måneden, blir pengene utbetalt innen den 25. samme måned.
Hvis søknaden blir innvilget etter den 15. i måneden, blir pengene utbetalt innen 5 dager når søknaden er ferdig behandlet.
Hvis søknaden blir innvilget før 6. desember, blir pengene utbetalt den 12. desember. Søknader som blir innvilget etter 6. desember, blir utbetalt innen 5 dager.
Skatt
Det blir trukket skatt av pengene.
Utbetalinger for uke 47/48 eller 48/49 i desember som blir utbetalt samme år er trekkfrie. Etterbetalinger har ordinært skattetrekk.
Hvis du betaler Svalbardskatt er det ordinært skattetrekk i desember.
Feriepenger
Feriepengene blir utbetalt i mai året etter at feriepengene er opptjent.
Når du får ny inntekt mens du mottar pleiepenger, kan dette påvirke hvor mye du får utbetalt fra Nav. Ny inntekt kan for eksempel komme fra et nytt arbeidsforhold, at du starter opp som selvstendig næringsdrivende eller tar oppdrag som frilanser.
Omsorgsstønad fra kommunen regnes som frilansinntekt. Det betyr at også omsorgsstønad kan påvirke hvor mye pleiepenger du kan få utbetalt.
Pleiepengene skal dekke den inntekten du hadde da du startet med pleiepengene. Når du får ny inntekt, får du et lavere inntektstap, og Nav skal derfor vurdere å redusere utbetalingen av pleiepenger.
Fordi pleiepengene skal dekke inntekten du hadde når du startet med pleiepenger, må vi se på hvor mye av inntektstapet som er dekket av den nye inntekten. Vi reduserer det du får utbetalt i pleiepenger, slik at inntekten og pleiepengene til sammen dekker inntektstapet ditt.
Eksempel:
Kari hadde en inntekt på 500 000,- da hun søkte om pleiepenger første gang. Mens hun får pleiepenger får hun en ny inntekt som på årsbasis utgjør 100 000,-. Den nye inntekten til Kari tilsvarer 20% av inntektstapet som pleiepengene skal dekke (100 000/(500 000/100)=20). Nav utbetaler derfor 80% av den opprinnelige dagsatsen på pleiepenger.
Hvis du har inntekt over 6G blir pleiepengene redusert på samme måte. Det vil si at vi ser hvor mange prosent den nye inntekten dekker av den opprinnelige årsinntekten du hadde når du startet med pleiepenger. Dagsatsen reduseres med samme prosent, selv om den ikke dekket inntektene du hadde over 6G.
Hvis du mottar graderte pleiepenger og samtidig får ny inntekt, vurderer vi pleiepengene sett opp mot hva du tjener. I noen tilfeller kan du beholde pleiepengene som vanlig, hvis uttaket av pleiepenger fortsatt er lavere enn inntektstapet. Hvis du derimot med den nye inntekten tjener mer enn det inntektstapet pleiepengene i utgangspunktet skulle dekke, vil du ikke ha rett til utbetaling av pleiepenger.
Denne reduksjonen gjøres uavhengig av om du får pleiepenger utbetalt direkte fra Nav, eller om du får pleiepengene utbetalt som lønn fra arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiveren din forskutterer lønn, må du derfor informere om at refusjonen fra Nav kan bli redusert.
Pleiepengene skal dekke det inntektstapet du hadde da du startet med pleiepenger. Det betyr at du ikke kan få medregnet den nye inntekten, slik som lønnsøkning eller ny inntekt fra ny jobb, i en sammenhengende periode med pleiepenger.
Hvis du har opphold fra pleiepenger på minst fire uker, skal Nav gjøre en ny fastsettelse av pleiepengene. Vi kan også vurdere ny fastsettelse ved kortere opphold i pleiepengene, hvis du har vært tilbake på jobb og fått en varig endring i inntekten din.
For noen kan det lønne seg å stanse pleiepengene, gå tilbake i jobb og søke om ny periode. Men vær oppmerksom på at det også er en risiko når du stanser perioden med pleiepenger:
- Hvis du ikke lengre har arbeidsforholdet som pleiepengene er fastsatt etter, vil du ikke få medregnet inntekten du hadde i den nye perioden med pleiepenger. Da vurderer vi retten til pleiepenger ut fra den nye arbeids- og inntektssituasjonen din.
- Ved å stanse en løpende periode med pleiepenger og sende ny søknad, gjør Nav en helhetsvurdering for om du har rett til pleiepenger. Det betyr at vi også må vurdere om barnet fortsatt har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie.
Du må selv vurdere om du ønsker å ha et opphold i pleiepengene for å få vurdert en ny fastsettelse.
Du må sende en melding til oss hvis du får ny inntekt, der du informerer om hvor du får ny inntekt fra og hvor mye du forventer å tjene fremover.
Hvis du skal reise til et land utenfor EØS må du gi beskjed til Nav.
Du må gi beskjed fordi vi må vite:
- Om du er sammen med den du pleier i tiden du reiser
- Hvilket land dere skal reise til
- I hvilken periode dere skal være i utlandet
- Om du skal avvikle ferie
Når du reiser utenfor EØS og retten din til pleiepenger er oppfylt i perioden, kan du motta pleiepenger i opptil 8 uker i løpet av en 12 måneders periode.
Du melder fra ved å skrive en beskjed til oss, eller ved å ringe 55 55 33 33.
Her finner du en oversikt over endringer du må melde fra om når du har pleiepenger.
Omsorgstilbud
Hvis den du pleier er fast og regelmessig i et omsorgstilbud, og denne tiden endrer seg til en ny fast og regelmessig tid, sender du en beskjed om endringen via Skriv til oss. Omsorgstilbud kan være omsorgsbolig, BPA (brukerstyrt personlig assistent) eller andre organiserte tilbud.
Du trenger ikke sende noen beskjed hvis den du pleier bare er sporadisk i omsorgstilbudet.
Andre endringer
Du må også melde fra når
- den du pleier ikke lenger har behov for kontinuerlig omsorg og pleie på grunn av sykdom.
- du har behov for kortere periode med pleiepenger.
- du vil endre hvor mange prosent pleiepenger du skal ha.
- du får en ny inntekt, for eksempel omsorgsstønad.
- behovet for nattevåk og/eller beredskap endrer seg.
- du skal reise til et et land utenfor EØS.
- omsorgen for den du pleier er overført til andre, helt eller delvis.
Oppdatert 22.11.2024
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg