Du får ikke ansiennitet for perioder der AFP-bedriften ikke er hovedarbeidsgiver, eller når inntekter fra andre arbeidsforhold er høyere enn inntekten du har fra AFP-bedriften

Inntekter fra andre arbeidsforhold eller selvstendig næringsvirksomhet må ikke være høyere enn det du har tjent hos en bedrift som er tilknyttet AFP-ordningen i mer enn to år av opptjeningsperioden.

Les mer om kravene for andre inntekter (afp.no).

Du kan miste retten til AFP i privat sektor om du mottar enkelte ytelser i alderen 59–62 år.

Dette gjelder pensjon, ventelønn, sluttvederlag eller andre pensjonslignende ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver.

Du kan fortsatt få AFP hvis verdien av ytelsene er mindre enn 1,5 G i hvert av de tre årene. 1 G er nå 124 028 kroner.

Du finner mer informasjon om hvilke ytelser dette gjelder, og hvilke unntak som finnes her: Ytelser i aldersspennet 59–62 år (afp.no)

I noen tilfeller kan du kombinere AFP i privat sektor med gjenlevendepensjon eller omstillingsstønad. Du må ha stoppet alderspensjonen din (0 prosent uttak) før dødsmåneden til din ektefelle/partner/samboer.

Jobb og opphold i utlandet kan få betydning for retten til AFP. Kontakt Fellesordningen for AFP (afp.no) for mer informasjon.

Du kan ha fravær fra jobb i inntil 26 uker uavhengig av årsak og fortsatt beholde retten til AFP. Fraværet kan ikke være i begynnelsen eller slutten av treårsperioden.

Hvis du får sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, kan du være fraværende i 78 uker til, totalt 104 uker. Du trenger ikke komme tilbake i jobb for å beholde retten til AFP.

Du må fortsatt være ansatt i en bedrift tilsluttet AFP-ordningen under fraværet. Hvis du er mer enn 20 prosent i jobb, anses du som å være i arbeid.

Hvis du er permittert innenfor rammene av permitteringsloven de siste 3 årene før uttak, kan du fortsatt ha rett til AFP.

Hvis du har mistet jobben, må du sjekke med Fellesordningen for AFP (afp.no) om du fortsatt fyller kravene for AFP i privat sektor.

Det gjelder egne regler

• om bedriften går konkurs eller ved nedbemanning (afp.no)
• hvis du har fått pensjon, ventelønn, sluttvederlag eller annen pensjonslignende ytelse (afp.no) fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold. 

Du kan ikke få AFP i privat sektor hvis du får eller ha fått AFP i offentlig sektor før.

Er du født i 1963 eller senere og bytter jobb etter fylte 53 år?

Hvis du bytter jobb mellom offentlig og privat sektor etter at du fyller 53 år, kan du i noen tilfeller ta med deg opptjeningstid mellom sektorene. Ta kontakt med tjenestepensjonsordningen din og Fellesordningen for AFP (afp.no) for mer informasjon om dette.

Det er mange ting som påvirker valget mellom uføretrygd og AFP. Derfor må du undersøke hva som lønner seg mest for deg i god tid før du fyller 62 år. 

1. Undersøk hva alderspensjonen uten AFP kan bli hvis du har uføretrygd fram til du er 67 år. Det kan du gjøre selv i pensjonskalkulatoren i Din pensjon. 
2. Undersøk hva du kan få hvis du velger alderspensjon og AFP i privat sektor fra 62 år. Det må Nav hjelpe deg med. Skriv til oss og velg tema Pensjon.

Dette må du gi beskjed om for at Nav skal kunne beregne pensjonen

• Arbeidsinntekt fram til uttak
• Uttakstidspunkt
• Ønsket uttaksgrad
• Hvis bodd/jobbet i utlandet - hvor mange år, og hvilke(t) land
• Sivilstatus
• Ektefelle/ Partner/ Samboer har egen pensjon - ja/nei
• Ektefelle/ Partner/ Samboer har egen inntekt over 2 G (248 056 kroner i året) - ja/nei
• Telefonnummer ditt

Behandlingstiden er vanligvis 4-6 uker. Du får melding fra oss når beregningen er klar.

Trenger du hjelp?

Du kan ringe oss i Nav på telefon 55 55 33 34.

Det er Fellesordningen for AFP i privat sektor som avgjør om du fyller vilkårene for å få AFP. Ta kontakt med Fellesordningen for AFP (afp.no) hvis du er usikker på om du kan få AFP.

De to alternativene gir ulik utbetaling per måned fordi

• uføretrygd beregnes på en annen måte enn AFP og alderspensjon
• skatten blir beregnet forskjellig for de to alternativene. Du kan beregne skatten din i skatteetatens kalkulator.
• du kan ha fått pensjon fra tjenestepensjonsordninger og private uføreforsikringer fordi du har fått innvilget uføretrygd fra Nav.

Hvis du vurderer å si fra deg uføretrygden, bør du kontakte forsikringsordningene dine for å avklare om det vil virke inn på disse pensjonene.

• Velger du uføretrygd, vil utbetalingen reduseres hvis du får inntekt som overstiger inntektsgrensen.
• Velger du AFP, kan du fritt kombinere alderspensjon og AFP med arbeidsinntekt.

Hvis du har søkt om AFP i privat sektor og ønsker å si fra deg uføretrygden, må du gi beskjed på nav.no. Si fra hvis du ikke har fått svar på AFP-søknaden din.

Du kan også sende et brev til oss. Husk å oppgi fødselsnummeret ditt. Send brevet til:

Nav familie- og pensjonsytelser, postboks 6600 Etterstad, 0607 OSLO

Opptjeningsgrunnlaget for beregning av AFP livsvarig del er i hovedtrekk det samme som for alderspensjon etter nye regler.

Pensjonsgrunnlaget fastsettes med utgangspunktet i årlig pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 G (1 G tilsvarer nå 124 028 kroner) til og med det året du fyller 61 år.

AFP livsvarig del utgjør 0,314 prosent av pensjonsgrunnlaget, og levealdersjusteres ut fra årskull og alder på uttakstidspunktet.

Kronetillegget er en forskuddsutbetaling der en del av AFP fremskyndes. Det gir ingen ekstra samlet utbetaling av AFP.  AFP livsvarig del reduseres lik summen av kronetilleggene du har fått.

Kronetillegget er 1600 kroner i måneden frem til måneden du fyller 67 år.

I vedtaket om AFP i privat sektor informerer vi om at kronetillegget utbetales til og med den måneden du fyller 67 år. Du får derfor ikke nytt vedtak om denne endringen når du blir 67 år.

Kompensasjonstillegg er livsvarig, og gis til deg som er født mellom 1944 og 1962. Tillegget er skattefritt. Størrelsen på beløpet er avhengig av årstallet du er født. Det kan ikke overstige 50 prosent av livsvarig del. 

Du som er født i årene 1944-1962 har hele eller deler av alderspensjonen din beregnet etter de gamle pensjonsreglene. Da har du begrenset mulighet til å motvirke effekten av levealdersjustering ved fortsatt å stå i arbeid, og derfor får du et kompensasjonstillegg.

Levealdersjustering betyr at utbetalingen blir høyere jo senere du starter uttaket. Årsaken er at pensjonen skal fordeles på antall måneder med forventet levetid, beregnet fra det tidspunktet du starter uttaket.

Logg inn på  Din pensjon for å se hvordan ulike uttakstidspunkt påvirker utbetalingen din.

Harald har jobbet i 40 år og har tjent 550 000 kroner i året. Hvis han tar ut AFP i privat sektor fra 62 år, vil utbetalingen bli ca. 5800 kroner i måneden.

Når han fyller 67 år, blir utbetalingene ca. 4000 i måneden. Det er fordi kronetillegget på 1600 kroner i måneden bare varer til 67 år, og fordi årlige justeringer gjør at beløpet synker litt. Den livsvarige delen av pensjonen blir regulert med lønnsveksten, og deretter redusert med 0,75 prosent. 

Hvis Harald venter med uttaket til han blir 67 år, vil utbetalingen bli ca. 5700 kroner i måneden.

AFP vil i begge tilfellene bli utbetalt til og med den måneden han dør. Samlet sett vil han få utbetalt omtrent det samme i AFP uansett hvilket alternativ han velger.