Pengestøtte til ansatt og Refusjon — For arbeidsgivere
Sykepenger i arbeidsgiverperioden
Erstatter inntekten til arbeidstakeren når de ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.
Det finnes også informasjon om sykepenger i arbeidsgiverperioden til privatpersoner og leger og tannleger eller andre behandlere.
Innhold på siden
Arbeidstakere som har blitt syke eller skadet og ikke kan jobbe, kan ha rett til sykepenger. Det er NAV som avgjør om sykmeldingen gir rett til sykepenger.
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager, også kalt arbeidsgiverperioden.
I dette kapittelet
Hovedregelene for beregning:
- Arbeidsgiveren skal beregne arbeidstakerens månedsinntekt.
- Månedsinntekten skal som hovedregel fastsettes ut fra et gjennomsnitt av den inntekten som er rapportert til a-ordningen i de tre siste kalendermånedene før sykefraværet startet. Denne perioden kalles beregningsperioden.
Hovedregelen gjelder også for arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder eller inntekter.
Eksempel
Kari Nordmann blir syk 7. januar 2024. Det er Karis gjennomsnittlige månedsinntekt for oktober, november og desember 2023 du skal bruke når du skal beregne Karis månedsinntekt.
Unntak fra hovedregelen
Det er noen unntak fra hovedregelen du som arbeidsgiver må være klar over når du skal beregne inntekten:
- Hvis arbeidsforholdet har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal du bruke inntekten i den perioden arbeidsforholdet har vart. Du må regne om inntekten i perioden til én månedsinntekt.
- Hvis arbeidstakeren har fått en varig lønnsendring i eller etter beregningsperioden, men før første fraværsdag, skal du bruke perioden etter lønnsendringen.
- Hvis arbeidstakeren har hatt lovlig fravær uten lønn i beregningsperioden, skal du bruke den inntekten arbeidstakeren ville hatt hvis han eller hun hadde vært i jobb. Fraværet vil vanligvis være ulønnet permisjon eller ferie uten lønn.
Inntekter som inngår i beregning av månedsinntekten
For at en inntekt skal tas med i beregningen av månedsinntekten, må den være resultatet av den ansattes arbeidsinnsats. Inntekten må ha falt bort på grunn av sykefraværet.
Med lønnsinntekt menes kontantytelser som for eksempel fastlønn og timelønn.
Bonus som er direkte knyttet til arbeidstakerens egen innsats eller resultater, skal tas med i beregningsgrunnlaget. Det er en forutsetning at bonusen faller bort under sykefraværet. Bonus omfatter for eksempel resultatbonus, deling av overskudd og gratiale.
Prosentlønn, provisjon og akkordlønn anses ikke som bonus og skal alltid tas med i beregningen av sykepengegrunnlaget.
Noen arbeidstakere har tillegg for ubekvem arbeidstid eller ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold. Ulempetillegg kan for eksempel være turnustillegg, skifttillegg eller utetillegg. Sistnevnte er tillegg som utbetales til personer som gjør tjeneste i utlandet.
Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold vurderes som en del av arbeidstakerens ordinære lønn. Tilleggene skal derfor tas med i beregningen av den aktuelle månedsinntekten.
Godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager skal tas med ved beregning av månedsinntekten.
Godtgjørelser som skal dekke utgifter ved utførelsen av arbeidet, skal tas med i beregningen hvis de gir overskudd. Dette overskuddet anses som en del av lønnsinntekten. Overskuddet gis den verdien som benyttes ved forskuddstrekk av skatt. Det er det trekkpliktige beløpet som arbeidsgiveren innrapporterer til a-ordningen, som skal inngå i sykepengegrunnlaget.
Utgiftsgodtgjørelser omfatter for eksempel diettgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, verktøygodtgjørelse og smussgodtgjørelse. Andre utgiftsgodtgjørelser kan også omfattes.
Overtidsgodtgjørelse skal som hovedregel ikke regnes med som en del av beregningsgrunnlaget. Overtidslønn er inntekt opparbeidet for arbeid utover alminnelig arbeidstid.
Godtgjørelse for fast overtid skal rapporteres til a-ordningen som fast tillegg. Det skal regnes med i beregningsgrunnlaget.
Feriepenger skal ikke tas med i beregning av den aktuelle månedsinntekten.
Hvis det i beregningsperioden er utbetalt feriepenger i stedet for lønn, eller det er avviklet ferie uten lønn, skal beregningsgrunnlaget settes lik den ordinære lønnen personen ville hatt hvis det ikke hadde blitt avviklet ferie.
Faller naturalytelsen bort fra første fraværsdag, skal beløpet inngå i beregningsgrunnlaget. Beløpet skal også regnes med når det vurderes om det foreligger 25 prosent avvik.
Hvis naturalytelsene faller bort i perioden med fravær, skal de tas med i beregningsgrunnlaget fra det tidspunktet de faller bort. Naturalytelsene beregnes med den verdien som benyttes ved forskuddstrekk av skatt. For at naturalytelser skal tas med i beregningsgrunnlaget, må NAV få informasjon om at de har falt bort.
Beregning for timelønnede arbeidstakere i skift- eller turnusarbeid
Månedsinntekten for timelønnede arbeidstakere skal omgjøres til sykepengegrunnlag per dag. Inntekten skal fordeles på det faktiske antallet arbeidsdager personen har hatt i beregningsperioden. Sykepenger gis bare for dager som det skulle ha vært utbetalt lønn for.
- Du fordeler inntekten på det faktiske antallet arbeidsdager som arbeidstakeren har hatt i beregningsperioden. Da får du dagsatsen. Nedenfor ser du to eksempler.
- Deretter utbetaler du sykepenger for de dagene arbeidstakeren skulle ha jobbet.
- Når du oppgir månedsinntekten i inntektsmeldingen, oppgir du et gjennomsnitt av inntekten arbeidstakeren har hatt i beregningsperioden.
Eksempel 1:
En arbeidstaker på timelønn
- jobbet varierende antall dager i månedene før sykefraværet
- ble syk 9. mai
- hadde jobbet 9 dager i april, 13 dager i mars og 12 dager i februar. Det vil si 9 + 13 + 12 = 34 dager
- tjente til sammen 40 000 kroner i beregningsperioden
- tjente 1 176 kroner per dag i arbeid (40 000 kr / 34 dager) = dagsatsen
Du utbetaler 1 176 kroner i sykepenger for hver dag arbeidstakeren skulle ha jobbet i arbeidsgiverperioden.
I inntektsmeldingen oppgir du månedsinntekten: 40 000 kroner / 3 måneder = 13 333 kroner.
Eksempel 2:
En arbeidstaker i turnus
- jobber 14 dager og har 14 dager fri
- har arbeidsdager på 12 timer
- har timelønn på 220 kroner
- jobbet 14 dager x 3 måneder = 42 dager
- tjente til sammen i perioden 110 880 kroner (42 dager x 12 timer x 220 kr)
- tjente 2 640 kroner per dag i arbeid (110 880 kr / 42 dager) = dagsatsen
Du utbetaler 2 640 kroner i sykepenger for hver dag arbeidstakeren skulle ha jobbet i arbeidsgiverperioden.
I inntektsmeldingen oppgir du månedsinntekten: 110 880 kroner / 3 måneder = 36 960 kroner.
Beregning for tilkallingsvikarer
Arbeidsgiveren skal dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden til en tilkallingsvikar hvis han/hun er satt opp til å jobbe i arbeidsgiverperioden, og har arbeidet hos dere i mer enn 28 arbeidsdager (opptjeningstid) den dagen han/hun blir syk.
I løpet av opptjeningstiden må det ikke ha vært et opphold mellom to arbeidsdager på mer enn 14 dager. Hvis det har vært et slikt opphold, starter en ny opptjeningstid på 28 dager.
Tilkallingsvikarer som ikke er satt opp til å jobbe i arbeidsgiverperioden kan fortsatt ha rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden, så lenge det er grunnlag for å tro at han/hun ville jobbet i denne perioden.
Et slikt grunnlag skal brukes hvis den ansatte har jobbet hos dere i minst tre måneder, uten et opphold på mer enn 14 dager mellom to arbeidsdager i løpet av de siste tre månedene før han/hun ble syk. Dette gjelder også hvis den ansatte er satt opp til å jobbe noen vakter i arbeidsgiverperioden, men det er grunnlag for å tro at han/hun hadde jobbet flere vakter enn det som er satt opp.
I begge disse tilfellene må dere beregne et gjennomsnittlig antall dager som dere skal utbetale sykepenger for i arbeidsgiverperioden.
Antall vakter i beregningsperioden x7,5 timer (snitt arbeidstid per dag for arbeidstakere) = antall arbeidstimer i beregningsperioden. Dette må deles på antall måneder i beregningsperioden og så på 21,67 (snitt antall arbeidsdager per måned). Dette utgjør antall dager dere må dekke i arbeidsgiverperioden.
Eksempel: Den ansatte har jobbet 12 dager de siste 3 månedene: 12x7,5 = 90 timer. 90/3 = 30 timer per måned. 30/21,67 = 1,4 dager.
For beregning av dagsatsen dere skal utbetale, se Timelønnet skift- eller turnusarbeid og tilkallingsvikarer.
Egenmeldinger inngår i arbeidsgiverperioden. Alle kalenderdager teller med.
I tidsrommet på 16 dager plikter arbeidsgiveren bare å betale sykepenger for dager som det ellers skulle vært utbetalt lønn for. Eksempel:
- En arbeidstaker arbeider én dag i uken og blir syk i minst 16 kalenderdager.
- Arbeidsgiveren utbetaler sykepenger for to (eventuelt tre) dager. Dette tilsvarer full lønn i arbeidsgiverperioden.
- NAV overtar sykepengeutbetalingen fra og med 17. kalenderdag.
Arbeidstakeren må ha jobbet minst fire uker for å ha rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Både hele fraværsdager og dager da arbeidstakeren er delvis syk, regnes inn i arbeidsgiverperioden.
Unntak fra arbeidsgiverperioden
En arbeidsgiver kan søke om unntak fra ansvaret for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det gjelder ved sykefravær som handler om svangerskap eller langvarig/kronisk sykdom.
Dekking av sykepenger i arbeidsgiverperioden
Tiltak og Refusjon
Avventende sykmelding
Avventende sykmelding er en beskjed til arbeidsgiveren om at sykmelding kan unngås hvis det blir lagt til rette for arbeidstakeren på arbeidsplassen.
Hvis arbeidstakeren har en avventende sykmelding og blir borte fra jobben på grunn av sykdom, kan arbeidsgiveren velge å godta den avventende sykmeldingen som dokumentasjon i arbeidsgiverperioden.
Det er kun dager med helt eller delvis fravær som teller i beregningen av arbeidsgiverperioden.
Avventende sykmelding
Når du er syk
Enkeltstående behandlingsdager
Arbeidsgiveren dekker sykepengene for de første 12 behandlingsdagene. Deretter er det NAV som dekker sykepengene.
Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager
Når du er syk
Som hovedregel begynner en ny arbeidsgiverperiode å løpe ved hvert sykefravær.
Hvis arbeidstakeren blir friskmeldt før en hel arbeidsgiverperiode er over, og det går mindre enn 16 kalenderdager før arbeidstakeren blir sykmeldt på nytt, blir det nye sykefraværet regnet med i samme arbeidsgiverperiode.
Hvis arbeidstakeren har vært sykmeldt i en hel arbeidsgiverperiode og deretter blir friskmeldt, må følgende ha skjedd for at det skal inntre en ny arbeidsgiverperiode neste gang arbeidstakeren blir syk:
- Arbeidstakeren har gjenopptatt arbeidet.
- Det er gått minst 16 kalenderdager siden arbeidet ble gjenopptatt.
Det finnes ingen begrensning i antall ganger eller dager som arbeidsgiveren er forpliktet til å betale sykepenger for i løpet av ett kalenderår.
I dette kapittelet
Når sykmeldingsperioden er over, får den ansatte melding om at søknaden om sykepenger kan fylles ut på nav.no.
Hvis arbeidsgiveren forskutterer sykepenger etter arbeidsgiverperioden
En arbeidsgiver som betaler ut lønn/sykepenger utover arbeidsgiverperioden, kan kreve refusjon fra NAV.
Når arbeidsgiveren forskutterer sykepenger
Slik gjør du det
Hvis NAV utbetaler sykepenger etter arbeidsgiverperioden
For at arbeidstakeren skal få sykepenger fra NAV, må arbeidsgiveren først sende inntektsopplysninger.
Når NAV utbetaler sykepenger etter arbeidsgiverperioden
Slik gjør du det
Det hender at du som arbeidsgiver kan stille spørsmål ved om den ansatte har rett til sykepenger. Mener du det er god grunn til å betvile at vilkårene er oppfylt, kan du la være å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Arbeidsgiveren godtar ikke sykmeldingen
Slik gjør du det
Arbeidstakeren har mulighet til å søke NAV om å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Hvis vi kommer til at arbeidstakeren har rett til sykepenger, vil vi utbetale sykepengene og kreve dem tilbake fra deg etterpå.
I dette kapittelet
Den ansatte blir syk under ferieavvikling
Hvis den ansatte blir syk mens han/hun har ferie, regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dagen den ansatte skulle startet å jobbe igjen etter ferien. Hvis den ansattes ferie i stedet blir utsatt på grunn av sykdom, starter arbeidsgiverperioden fra og med den dagen ferien blir utsatt.
Den ansatte avvikler ferie i løpet av arbeidsgiverperioden
Hvis arbeidsgiverperioden har startet og den ansatte ønsker å avvikle ferie, fører den ansatte ferie på søknaden om sykepenger. Feriedagene skal da beregnes inn i tellingen av arbeidsgiverperioden.
Hvis arbeidsgiverperioden avbrytes av en ferieperiode og den ansatte dagen etter ferien på nytt blir syk, fortsetter arbeidsgiverperioden etter ferien hvis ferien varer i mindre enn 16 dager. Hvis ferien varer i 16 dager eller mer, starter en helt ny arbeidsgiverperiode etter ferien.
Når den ansatte har vært sykmeldt i 52 uker, er rettigheten til sykepenger fra NAV brukt opp. Arbeidsgiveren har likevel plikt til å utbetale sykepenger de første 16 dagene av et nytt sykefravær.
- Kommer den ansatte tilbake i 100 prosent av stillingen og blir syk før det har gått 16 kalenderdager, inntreffer det ikke noen ny arbeidsgiverperiode.
- Hvis arbeidsavtalen eksempelvis blir endret til 50 prosent stilling, inntrer ny arbeidsgiverperiode 16 dager etter at den ansatte begynte å arbeide i 50 prosent.
Ellers gjelder de samme reglene for beregning av arbeidsgiverperioden som beskrevet over.
Etter 26 uker i arbeid har den ansatte opparbeidet nye rettigheter til sykepenger fra NAV. Det er stillingsprosenten i arbeidsavtalen på sykmeldingstidspunktet som gjelder, både for utbetaling i arbeidsgiverperioden og fra NAV.
Les mer om hvordan en ny arbeidsgiverperiode inntreffer (lovdata.no).
Oppdatert 30.09.2024
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Ring oss på 55 55 33 36
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg