Kommunen har ansvar for å tilby sosiale tjenester og veiledning ved NAV-kontoret.  Formålet med de sosiale tjenestene er blant annet å

• bedre levekårene for vanskeligstilte
• bidra til økonomisk og sosial trygghet
• bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud
• bidra til økt likeverd og likestilling
• forebygge sosiale problemer

Alle kommuner må tilby et lovpålagt minimum av sosiale tjenester ved et NAV-kontor som i loven omtales som de individuelle tjenestene. Disse består av:

• opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgiving
• økonomisk sosialhjelp
• midlertidig botilbud
• individuell plan
• kvalifiseringsprogrammet

I noen kommuner kan du finne flere kommunale tjenester på NAV-kontoret; for eksempel introduksjonsprogrammet for flyktninger, barnevern, rustjenester og tjenester innen psykiatri.

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) regulerer de individuelle sosiale tjenestene som er obligatoriske i NAV-kontoret. 

Loven regulerer også de generelle oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for. Disse oppgavene innebærer blant annet generell forebyggende virksomhet, informasjon til kommunens innbyggere, samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner, samt boliger til vanskeligstilte.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er delegert myndighet fra Arbeids- og sosialdepartementet til å forvalte sosialtjenesteloven, herunder ansvaret for å tolke regelverket og veilede i dette.

Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Man trenger ikke å allerede befinne seg i en vanskelig livssituasjon eller være mottaker av pengestøtte eller oppfølging fra NAV, for å kunne benytte seg av tjenesten. 

Opplysning, råd og veiledning skal gis ut ifra den enkeltes helhetlige behov, og er et viktig virkemiddel for å bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Se Veileder - sosialtjenesteloven § 17 om opplysning, råd og veiledning (pdf)

Økonomisk rådgivning

De som opplever utfordringer med gjeld eller med å betale sine utgifter, kan få økonomisk rådgiving av NAV, enten fra en økonomisk rådgiver ved NAV-kontoret eller på NAVs landsdekkende økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon. Begge tjenestene er gratis og åpne for alle i kommunen.

Økonomisk råd og veiledning handler om å finne balanse mellom inntekter og utgifter. Målet bør være å gjøre rådsøker bevisst egen økonomi, samt endringer og prioriteringer som må til for å oppnå forutsigbar og stabil økonomi.

Kommunene er pålagt å ha en økonomisk rådgivningstjeneste som skal være åpen for alle som bor i kommunen. Kan ikke kommunen selv gi slik hjelp, skal den så vidt det er mulig sørge for at andre gjør det.

Sosialhjelp er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett. Stønaden skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold.

Personer som ikke kan sørge for seg selv gjennom arbeid, trygd eller andre økonomiske rettigheter, kan ha rett på økonomisk sosialhjelp. Se veilederen for økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven(pdf).

Utvikling av digitale tjenester

Digisos utvikler digitale tjenester for økonomisk sosialhjelp på nav.no.

Digisos er et samarbeid mellom KS (Kommunesektorens organisasjon), kommunene og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

NAV-kontoret har ansvar for å skaffe et midlertidig botilbud for personer som ikke klarer å finne et sted å bo selv (sosialtjenesteloven § 27).

Les mer om:

• Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021 – 2024) (regjeringen.no)
• Bustadmeldinga — Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet (Meld. St. 13 (2023–2024)) (regjeringen.no)
• Bostøtte (husbanken.no)
• Garantidokument i husleieforhold (regjeringen.no)

Mottakere av sosiale tjenester med behov for langvarige og koordinerte tjenester og deltakere i kvalifiseringsprogram, har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP).

IP er en overordnet plan som skal sikre koordinering av tjenester og virkemidler fra flere sektorer og virksomheter. En person skal kun ha én IP. Planen skal ikke utarbeides uten personens samtykke.

IP skal bidra til at personen får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, som skal sikre at det til enhver tid er én tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen. 

Forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester

Nasjonale veiledere:

• Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier (kapittel 6 om individuell plan) (helsedirektoratet.no)
• Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator (helsedirektoratet.no)

Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er en rettighet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne som har behov for tett oppfølging. Programmet er på full tid og skal skreddersys for den enkelte for å øke sannsynligheten for at vedkommende kan komme i arbeid. God kartlegging og og i arbeidsevnevurderingen avgjør om vedkommende fyller vilkårene for å delta i KVP.

Tett oppfølging og et program tilpasset den enkelte er en suksessfaktor i KVP. Overgangen til arbeid er på over 50 % for de som avslutter programmet.  Kommunen v/NAV-kontoret skal tilby KVP for de som fyller inngangsvilkårene etter sosialtjenesteloven § 29. For personer under 30 år skal KVP vurderes før det innvilges økonomisk stønad med vilkår.