Lenger ned på denne siden finner du informasjon om søknad, skjema og rutiner for digital og papirbasert søknad. 

Du finner også informasjon om bytte, reparasjon, delbestilling og andre nasjonale rutiner som er viktig for samarbeidet mellom Nav hjelpemiddelsentral og kommunale eller andre samarbeidspartnere.

Hvis du har sendt en søknad til Nav hjelpemidler og tilrettelegging, kan du logge inn på nav.no og sjekke saken din selv. Innloggingsknappen finner du øverst til høyre i nettleservinduet.

Hvis du har brukt digital behovsmelding til å søke hjelpemidler for en innbygger, kan du sjekke

• status i sak for de hjelpemiddelsøknadene du selv har søkt om på innbyggers vegne.

Du kan lese mer om hvordan kommunale terapeuter og teknikere kan bruke digitale tjenester i hjelpemiddelformidlingen.

Hvis privatpersoner logger inn selv, kan de sjekke

• status i sine pågående saker
• oversikt over utlånte hjelpemidler (utlånsoversikt)
• oversikt over innsendte saker, dokumenter og vedtak.

Privatpersoner vil ikke få opp oversikt over søknader til egne barn hvis de logger inn. De kan skrive eller ringe til Nav hjelpemiddelsentral hvis de trenger informasjon om status på saken til eget barn.

Personer med ulike funksjonsvariasjoner kan låne hjelpemidler av Nav hjelpemiddelsentral, hvis de oppfyller følgende vilkår:

Generelle vilkår:

• Funksjonsvanskene må være varige. Det vil si at vanskene har en varighet på over to år.
• Hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstap uavhengig av alder og hvor det skal brukes.
• Personen må ha medlemskap i folketrygden.  

Hvis personen du skal hjelpe har  behov for kortvarig utlån av hjelpemidler, er det kommunen vedkommende bor i som har ansvar for å skaffe hjelpemiddel.

Hvis du skal hjelpe en person med å søke hjelpemidler, må du først kartlegge behovene til vedkommende. Dette er det kommunen som har det overordnede ansvaret for. Ulike fagpersoner fra andre instanser kan også være involvert i kartleggingen.

Du kan finne utdypende informasjon og støttemateriell om kartleggingsfasen på kunnskapsbanken.net. 

Hvis en innbygger trenger å prøve ut et hjelpemiddel før dere søker om det, kan dere prøve det ut på Nav hjelpemiddelsentral. 

Bruk skjemaet "Hjelp til vurdering og utprøving". Dette finner du i skjemaoversikten for samarbeidspartnere - hjelpemiddelformidlere: Du velger aktuell funksjonsnedsettelse (for eksempel Hjelpemidler til bevegelse eller Hjelpemidler til tale og språk), og finner skjemaet der.

Du som hjelpemiddelformidler kan også å be om vurdering, råd og veiledning hos en rådgiver ved Nav hjelpemiddelsentral.

Når du søker på vegne av noen, må den du søker for signere enten selve søknadsskjemaet eller et fullmaktsskjema.

Du finner både søknadsskjema og fullmaktsskjema i skjemaoversikten for samarbeidspartnere.

Når en innbygger signerer fullmaktsskjema, er det en bekreftelse på at du har fått fullmakt til å skrive og sende søknaden på personens vegne. Det er fortsatt personen som er søkeren.

Du må informere personen du søker på vegne av om rettigheter og plikter og hva det søkes om.

Når du søker om nye hjelpemidler  på papir, sender du fullmaktsskjema sammen med søknaden.

Når du søker med digital behovsmelding, skal du lagre fullmaktsskjemaet i kommunen.

Det er ikke nødvendig med fullmakt når du melder behov om bytte av hjelpemiddel innbygger allerede har i utlån.

Hvis du er fagperson i kommunen og skal søke hjelpemidler på vegne av en innbygger, kan du melde behov om hjelpemidler digitalt.

Hvis du er fagperson som ikke jobber i kommunen, må du bruke papirskjema når du skal søke om hjelpemidler på vegne av andre.

Du finner alle skjema for fagpersoner, både digitale og papirbaserte, i skjemaoversikten for samarbeidspartnere. Dette gjelder for alle fagpersoner, enten du er ansatt i kommunen eller ikke. Her finner du tilleggsskjema, henvisningsskjema for utprøving og andre skjema som er beregnet på fagpersoner og hjelpemiddelformidlere.

Det er kun personer ansatt i kommunen som kan melde behov for hjelpemidler digitalt. Du kan enten ha full tilgang til våre digitale tjenester eller begrenset tilgang.

Hvilken tilgang du skal ha kommer an på din rolle i kommunen, din erfaring med hjelpemidler og tilrettelegging og avtale med leder i egen kommune.

Hvis du ikke har tilgang på digital behovsmelding, må du søke på papir. Du finner skjema i skjemaoversikten for samarbeidspartnere.

Du må alltid begrunne at hjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig.

Når du printer ut søknadsskjema må du også printe ut en førsteside. På førstesiden står det hvilken adresse du skal sende søknaden til.

Når en person har behov for fastmonterte hjelpemidler, for eksempel trappeheis og omgivelseskontroll, er prosessen en litt annen enn ellers. Da må kommune, Nav hjelpemiddelsentral og leverandør jobbe sammen om å finne de beste løsningene. Huseier må alltid involveres, tilleggsskjema må fylles ut og godkjenningsskjema må signeres. Det finnes en rekke tekniske og juridiske krav som må oppfylles ved inngrep i boligen.

Selv om innbygger får låne selve hjelpemidlene av Nav hjelpemiddelsentral, vil det alltid være en del utgifter for bruker når hjelpemidler skal monteres fast, og det gjøres som oftest også inngrep eller tilpasninger i bygningen som kan være kostbare.

Hvis personen har behov for økonomisk støtte til boligtilpasningen, bør kommunal formidler vurdere om det finnes kommunale støtteordninger å søke på.

Nav ønsker at dere i kartleggingen alltid vurderer om det kan være aktuelt med tilskudd til ombygging i stedet for heis eller rampe.

Du kan lese mer om kartlegging av bolig på kunnskapsbanken.net.

Når du søker om hjelpemidler via digital behovsmelding og har full tilgang kan du søke om tilbehør sammen med hjelpemiddelet. Noen typer tilbehør regnes som standard tilbehør, mens du må begrunne behovet for noen typer tilbehør.

Skal du kun søke om tilbehør, må du bruke papirsøknad.

Piggdekk til scooter og elektrisk rullestol som tilbehør
Det er mulig å søke om piggdekk til scooter og elektrisk rullestol. Når du søker om piggdekk må du begrunne behovet. Piggdekkene fører med seg noen ulemper, for eksempel kan man ikke bruke stolen inne på et handlesenter. Piggdekk gir også større fare for punktering. Du må sammen med bruker veie opp behovet for piggdekk mot ulempene det fører med seg. Som alternativ til piggdekk kan du forsøke å slippe ut litt luft i dekkene for å øke kontaktflaten. 

Hoftebelte, vest og andre belter for posisjonering
Ved behov kan du søke om hoftebelte, vest og andre belter for posisjonering i for eksempel rullestoler, arbeidsstoler, sykler eller vogner. Hvis det er behov for belte eller sele for å hindre personen i å gå ut av stolen, må det foreligge et tvangsvedtak (statsforvalteren.no). Du må bekrefte i begrunnelsen for tilbehøret at vedtaket foreligger.

Når det er behov for særlig rask utlevering av hjelpemiddel, kan du melde fra om at saken haster. Hjelpemiddelsentralen vurderer i hvert tilfelle om det er en hastesak. Ansatte i kommunen med tilgang på digital behovsmelding, gjør dette under steg 5: "Levering". 

Ansatte ved sykehus og privateide institusjoner kan ikke bruke digital behovsmelding, og må følge egne lokale rutiner. Ta kontakt med din lokale Nav hjelpemiddelsentral.

Hastesaker vil få høyest prioritet i vår saksbehandling. Du kan følge med på status i saken på Dine hjelpemiddelsaker.

Du må være godkjent bestiller for å bestille hjelpemidler. For å bli godkjent bestiller, må du ta godkjenningskurs for bestillingsordningen på Kunnskapsbanken.

Personen du skal bestille til, må ha et vedtak på hjelpemiddel fra Nav fra før.

Les mer om bestillingsordningen, og få oversikt over hvilke hjelpemidler som inngår i ordningen:

Bestille digitalt

Er du ansatt i kommunen og har tilgang på digital behovsmelding (digital søknad), bruker du den samme inngangen når du skal benytte bestillingsordningen. Hvis du velger et produkt som er en del av bestillingsordningen, vil systemet automatisk behandle det som en bestilling.

Er du ansatt i  kommunen og er godkjent bestiller, men ikke har tilgang på digital søknad, kan du benytte digital bestillingsordning.

Bestille på papir

Dersom du er godkjent bestiller men ikke er kommunalt ansatt, må du bestille på papir.

Innbygger kan følge saken sin på innlogget side på  nav.no. Dette krever innlogging via ID-porten. Foreldre har ikke tilgang til å følge barnas sak på nav.no.

Du som hjelpemiddelformidler kan følge status på saker du har sendt digitalt. Søknader på papir er det bare innbygger selv som har tilgang til gjennom nav.no.

Innbygger får melding når Nav har behandlet søknaden og hjelpemiddelet er klart til å sendes til kommunen. Dette gjelder ikke hvis vedkommende har reservert seg mot digital kommunikasjon fra Nav. 

• Mange hjelpemidler blir først levert fra Nav hjelpemiddelsentral til et kommunalt lager.
• Hvis Nav har hjelpemidlene på lager, sender vi dem til kommunen i løpet av noen få dager, og senest innen tre uker etter at søknaden er innvilget. Det kan ta opp til fem uker hvis hjelpemiddelet må bestilles fra leverandør eller spesialtilpasses.
• Kommunen tar kontakt med bruker når hjelpemiddelet skal leveres videre. 
• Hjelpemidler som skal monteres fast, leveres direkte til bruker fra leverandør.
• Om det haster å få hjelpemiddelet, kan bruker hente det selv på Nav hjelpemiddelsentral. Dette må avtales.
• Hvis bruker ikke har reservert seg mot digitale meldinger fra staten, vil hen få beskjed på SMS eller e-post når hjelpemiddelet er klart til å sendes fra oss til kommunen. Bruker vil også kunne følge status på saken sin ved å logge seg inn på nav.no med ID-porten.

Hvis hjelpemiddelet må tilpasses, skal dette som hovedregel utføres av kommunen. Nav hjelpemiddelsentral skal gjøre tilpasningen hvis den krever kompetanse det ikke er forventet at kommunen skal ha.

Enkelte hjelpemidler må spesialtilpasses. Dette gjøres ofte av produsenten eller leverandøren av hjelpemiddelet, som også utarbeider risikovurdering og brukerveiledning for produktet.

Når søknaden er ferdig behandlet og brukeren har fått vedtak, vurderer Nav hjelpemiddelsentral hvilket produkt brukeren skal få. Vi sjekker alltid først om vi har et brukt produkt på lager som dekker behovet slik det er beskrevet i søknaden.

Dette betyr at søkeren vil kunne få et annet produkt enn akkurat det de har søkt om.

Resirkulerte hjelpemidler blir alltid gjennomgått og klargjort av teknikere slik at de kan brukes på nytt.

Ved behov for montering eller demontering av hjelpemidler, skal kommunen gjennomføre en teknisk vurdering. I samarbeid med Nav hjelpemiddelsentral skal de avgjøre hvordan hver enkelt sak skal løses mest mulig effektivt.

Nav dekker demontering av lånt utstyr når det ikke lenger er behov for utstyret. Ved demontering av trappeheiser, takløftere og lignende, skal hull i vegger, tak, gulv og i trapper tettes. Nav dekker tetting av hull og flikking av sår i området som har fått skader. Nav dekker ikke oppussing eller utbedringer utover området som har fått skader.

Nav dekker tilbakemontering av nødvendig ordinært utstyr i boligen. Det er en forutsetning at brukeren eller eieren har tatt vare på det ordinære utstyret som skal settes på plass etter demontering av hjelpemiddelet. Dette kan blant annet være trapper, gelender, lister, toalett, vask eller låsekasser i dører.

• Av og til må man bytte hjelpemiddel, for eksempel hvis det er utslitt eller det ikke passer lenger. Bruker kan ta kontakt med kommunen for å få hjelp til å bytte. 
• Du kan bare bytte til samme type hjelpemiddel. Hvis behovet har endret seg slik at brukeren trenger et annet hjelpemiddel, må det søkes på nytt.
• Du kan også bytte dersom hjelpemiddelet er mistet eller ødelagt.
• Du kan ikke bytte fastmonterte hjelpemidler, briller eller aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Disse hjelpemidlene krever ny søknad hvis det er behov for noe nytt. 

Bytte digitalt

Ansatte i kommunen med full digital tilgang kan bytte hjelpemidler via digital behovsmelding. Når du skal bytte, velger du først hjelpemiddelet du skal bytte til. Deretter melder du inn hjelpemiddelet du skal levere tilbake.

Bytte gjennom skjema

Har du ikke full digital tilgang kan du bytte gjennom skjema. Skjema for bytte finner du i skjemaoversikten. Søk opp den hjelpemiddeltypen du har og skal bytte, så kommer det opp lenke til riktig bytteskjema.

Bruker har selv ansvar for rengjøring og normalt vedlikehold av hjelpemidlene sine.

Hvis du som fagperson står som oppfølgings- og opplæringsansvarlig, har du ansvar for å lære opp bruker i ansvarlig bruk og vedlikehold av hjelpemiddelet. Du har også ansvar for å bistå bruker hvis vedkommende trenger hjelp til dette.

Les bruksanvisningen som følger med produktet. Noen hjelpemidler har behov for jevnlig bytte av batteri eller oppdatering av programvare. Dette må bruker passe på. Bruksanvisningen til produktet finner du på finnhjelpemiddel.nav.no.

På privatpersonsidene (nav.no) om hver enkelt hjelpemiddelkategori, vil du også finne informasjon om hva slags vedlikehold som kreves og hvem som har ansvar for hva. 

Hvem reparerer hjelpemiddelet?

Reparasjon må utføres av fagfolk. Hvis hjelpemidlet går i stykker, det oppstår feil eller problemer, skal bruker først ta kontakt med sin kontaktperson i kommunen. Hvis kommunen ikke kan hjelpe, skal kommunen kontakte Nav hjelpemiddelsentral. I noen tilfeller kan leverandør gi brukerstøtte. 

Har bruker fått hjelpemidler til arbeidsplassen eller utdanningsstedet, må hen ta kontakt med de som har levert utstyret ved behov for reparasjoner.

Akutt reparasjon av hjelpemidler

• Brukere skal først ta kontakt med kommunen.
• Utenom åpningstid, har Nav hjelpemiddelsentral en servicetelefon for reparasjon av hjelpemidler ved akutte behov:
  • Telefonnummer: 917 81 122
  • Åpningstid hverdager: 15:30–24:00
  • Åpningstid helger og helligdager: 08:00–24:00
• Hjelpemiddelsentralen vil vurdere situasjonen ut fra beskrivelsen, og avtale med den som tar kontakt hva som skal gjøres videre.
• Dersom problemet ikke kan løses over telefon og det vurderes som akutt, vil bruker få hjelp innen 24 timer.

Bestille deler

Kommunalt ansatte kan digitalt bestille deler de trenger for å reparere hjelpemidler. I første omgang er det et begrenset utvalg deler. Dette blir utvidet etterhvert. 

Deler som ikke kan bestilles digitalt, må du bestille gjennom egne lokale rutiner hos din Nav hjelpemiddelsentral. 

Periodisk ettersyn

Nav hjelpemiddelsentral organiserer og utfører periodisk ettersyn på elektromedisinsk utstyr. Dette gjelder elektriske rullestoler, elektriske senger, personløftere, sjaktheiser, trappeheiser og løfteplattformer. Nav hjelpemiddelsentral avgjør i hvilke intervaller periodisk ettersyn skal gjennomføres. Det kan være ulike perioder for ulike typer hjelpemidler. Hvis det blir oppdaget mangler under periodisk ettersyn, har Nav hjelpemiddelsentral ansvar for å sørge for at vedlikehold blir gjennomført.

Nav hjelpemiddelsentral eller kommunen tar kontakt med bruker når det nærmer seg periodisk ettersyn av et hjelpemiddel.

Når det skjer alvorlige hendelser med hjelpemidler som er utlånt fra Nav hjelpemiddelsentral har både kommunen og Nav hjelpemiddelsentral ansvar for å melde om dette.

Når skal det meldes om uhell og ulykker?

Hendelser som har ført til eller kunne ha ført til død eller alvorlig forverring av en bruker eller annen persons helsetilstand, og som har eller kan ha sammenheng med bruk av et hjelpemiddel skal meldes til Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no).

Dette gjelder både ved uhell (ikke personskade) og ulykke (personskade) når et hjelpemiddel som er utlånt fra Nav hjelpemiddelsentral er involvert. 

Fare for uhell med elektrisk rullestol

I noen tilfeller kan kommunen få tilbakemelding fra bruker, pårørende eller andre at det ikke lenger er forsvarlig å benytte utlånt rullestol. Det er kommunen sitt ansvar å ta tak i dette, og opplæringsansvarlig eller en kollega må gå i dialog med bruker. 

Hjelpemidler som har vært utsatt for smitte

Av og til kan det komme inn et hjelpemiddel som har vært utsatt for smitte. Slike hjelpemidler må holdes fysisk adskilt fra andre hjelpemidler på kommunalt lagersted, og hjelpemiddelsentralen skal varsles. 

Når vilkårene for utlån ikke lenger er oppfylt, skal hjelpemidler leveres tilbake til Nav. Dette kan være hvis hjelpemiddelet har vært på utprøvingslån, hvis det skal byttes, hvis det ikke lenger fungerer hensiktsmessig, hvis brukeren flytter til institusjon eller ved dødsfall.

Ved flytting eller dødsfall kan kommunen søke Nav om å overføre fastmonterte hjelpemiddel til ny hjelpemiddelbruker der det er hensiktsmessig.

Tilbakelevering av hjelpemidler skjer vanligvis via det kommunale mottaksstedet.

Når bruker ikke lenger har behov for et hjelpemiddel, tar hen kontakt med kommunen for å gjøre avtale om henting. Kommunen sørger for at hjelpemidlet blir levert til hjelpemiddelsentralen.

Når du som er kommuneansatt får inn hjelpemidler til retur, skal du bruke skjemaet "Innlevering av tekniske hjelpemidler". Dette finner du i skjemaoversikten for samarbeidspartnere - hjelpemiddelformidler.

Om du ønsker å lese mer om hjelpemidler til bestemte situasjoner eller funksjonsvariasjoner, kan du lese på Nav hjelpemidler og tilrettelegging sin forside for privatpersoner.

For deg som jobber med hjelpemiddelformidling anbefaler vi at du leser disse sidene om temaet på kunnskapsbanken.net.

På Kunnskapsbanken vil du også finne blant annet fagartikler, utdypende informasjon om tilrettelegging og kartlegging, dybdeinformasjon om en del hjelpemiddeltyper og flere godkjenningskurs.