Hvis en ansatt blir syk eller skadet, er hovedregelen at du som arbeidsgiver betaler sykepengene til den ansatte i inntil 16 kalenderdager for hver sykefraværsperiode. Dette kalles arbeidsgiverperioden. Sykefraværet kan være dokumentert med egenmelding eller sykmelding. 

Arbeidsgiverperioden starter første hele egenmeldingsdag eller den første dagen med hel eller gradert sykmelding. Arbeidsgiverperioden varer i 16 kalenderdager hvis fraværet er sammenhengende. Du skal betale for alle planlagte arbeidsdager i løpet av disse 16 kalenderdagene. 

For ansatte over 67 år må inntekten tilsvare minst 248 056 i årsinntekt for at de skal ha rett til sykepenger. Det tilsvarer to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Ansatte over 70 år har ikke rett til sykepenger. 

• Arbeidstakeren må ha jobbet minst fire uker for å ha rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden. 
• Opptjeningstiden starter fra den dagen arbeidstakeren ble ansatt, det vil si den datoen lønnen beregnes fra. 
• Lovlig fravær som ferie, sykefravær, permisjon, permittering og avspasering inngår i opptjeningstiden, så lenge arbeidstakeren har vært i arbeid minst én dag først. 
• Etter en 100 prosent permisjon eller permittering i mer enn 14 dager, er det en ny opptjeningstid på fire uker før arbeidstakeren har rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden igjen.

Hovedregelene for beregning:

For å beregne sykepenger i arbeidsgiverperioden, må du først fastsette arbeidstakerens månedsinntekt. Deretter beregnes dagsatsen som skal utbetales for sykefraværsdager i denne perioden. 

Månedsinntekten fastsettes som hovedregel ut fra et gjennomsnitt av den inntekten som er rapportert til a-ordningen i de tre siste kalendermånedene før sykefraværet startet. Denne perioden kalles beregningsperioden. 

Eksempel

Kari Nordmann blir syk 7. januar 2025. Det er Karis gjennomsnittlige månedsinntekt for oktober, november og desember 2024 du skal bruke når du skal beregne Karis månedsinntekt. 

Det er noen unntak fra hovedregelen du må være klar over når du skal beregne inntekten:

• Hvis arbeidsforholdet har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal du bruke inntekten i den perioden arbeidsforholdet har vart. Du må regne om inntekten i perioden til én månedsinntekt.
• Hvis arbeidstakeren har fått en varig lønnsendring i eller etter beregningsperioden, men før første fraværsdag, skal du bruke perioden etter lønnsendringen.
• Hvis arbeidstakeren har hatt lovlig fravær uten lønn i beregningsperioden, skal du bruke den inntekten arbeidstakeren ville hatt hvis han eller hun hadde vært i jobb. Fraværet vil vanligvis være ulønnet permisjon eller ferie uten lønn.
• Hvis arbeidstakeren har vært i 100 prosent permisjon eller permittering i mer enn 14 dager er det kun inntekten etter avbruddet som skal brukes når du beregner månedsinntekten. 

Når månedsinntekten er fastsatt, skal du utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden basert på denne inntekten. Du beregner en dagsats, som deretter utbetales for de dagene arbeidstakeren skulle ha jobbet. 

Månedsinntekten for timelønnede arbeidstakere skal omgjøres til sykepengegrunnlag per dag. Inntekten skal fordeles på det faktiske antallet arbeidsdager arbeidstakere har hatt i beregningsperioden. Sykepenger gis bare for dager som det skulle ha vært utbetalt lønn for.

Arbeidsgiveren skal dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden til en tilkallingsvikar hvis han/hun er satt opp til å jobbe i arbeidsgiverperioden, og har arbeidet hos dere i mer enn 28 kalenderdager (opptjeningstid) den dagen han/hun blir syk. 

I løpet av opptjeningstiden må det ikke ha vært et opphold mellom to arbeidsdager på mer enn 14 dager. Hvis det har vært et slikt opphold, starter en ny opptjeningstid på 28 dager. 

Tilkallingsvikarer som ikke er satt opp til å jobbe i arbeidsgiverperioden kan fortsatt ha rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden, så lenge det er grunnlag for å tro at han/hun ville jobbet i denne perioden.  

Et slikt grunnlag skal brukes hvis den ansatte har jobbet hos dere i minst tre måneder, uten et opphold på mer enn 14 dager mellom to arbeidsdager i løpet av de siste tre månedene før han/hun ble syk. Dette gjelder også hvis den ansatte er satt opp til å jobbe noen vakter i arbeidsgiverperioden, men det er grunnlag for å tro at han/hun hadde jobbet flere vakter enn det som er satt opp.  

I begge disse tilfellene må dere beregne et gjennomsnittlig antall dager som dere skal utbetale sykepenger for i arbeidsgiverperioden. 

Arbeidsgiverperioden starter fra og med den første hele fraværsdagen fra jobb. 

I en sammenhengende sykmeldingsperiode varer arbeidsgiverperioden fra og med første fraværsdag og 16 dager fremover. Arbeidstakeren kan dokumenter den første fraværsdagen med egenmelding eller hel eller gradert sykmelding. Merk at egenmelding for deler av en dag ikke kan regnes som første fraværsdag.

Som hovedregel begynner en ny arbeidsgiverperiode å løpe ved hvert sykefravær. 

Hvis arbeidstakeren blir friskmeldt før en hel arbeidsgiverperiode er over, og det går mindre enn 16 kalenderdager før arbeidstakeren blir sykmeldt på nytt, blir det nye sykefraværet regnet med i samme arbeidsgiverperiode. 

Hvis arbeidstakeren har vært sykmeldt i en hel arbeidsgiverperiode og deretter blir friskmeldt, må følgende ha skjedd for at en ny arbeidsgiverperiode skal starte neste gang arbeidstakeren blir syk: 

• Arbeidstakeren har gjenopptatt arbeidet. 
• Det er gått minst 16 kalenderdager siden arbeidet ble gjenopptatt. 

Det finnes ingen begrensning i antall ganger eller dager som arbeidsgiveren er forpliktet til å betale sykepenger for i løpet av ett kalenderår. 

Avventende sykmelding er en beskjed til arbeidsgiveren om at sykmelding kan unngås hvis det blir lagt til rette for arbeidstakeren på arbeidsplassen.

Hvis arbeidstakeren har en avventende sykmelding og blir borte fra jobben på grunn av sykdom, kan arbeidsgiveren velge å godta den avventende sykmeldingen som dokumentasjon i arbeidsgiverperioden.

Det er kun dager med helt eller delvis fravær som teller i beregningen av arbeidsgiverperioden.

Den ansatte blir syk under ferieavvikling 

Hvis den ansatte blir syk mens han/hun har ferie, regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dagen den ansatte skulle startet å jobbe igjen etter ferien. Hvis den ansattes ferie i stedet blir utsatt på grunn av sykdom, starter arbeidsgiverperioden fra og med den dagen ferien blir utsatt. 

Den ansatte avvikler ferie i løpet av arbeidsgiverperioden 

Ferieavvikling med sykmelding 

Hvis arbeidsgiverperioden har startet og den ansatte ønsker å avvikle ferie, fører den ansatte ferie på søknaden om sykepenger. Feriedagene skal da beregnes inn i tellingen av arbeidsgiverperioden. 

Ferieavvikling uten sykmelding 

Hvis arbeidsgiverperioden avbrytes av en ferieperiode og den ansatte dagen etter ferien på nytt blir syk, fortsetter arbeidsgiverperioden etter ferien hvis ferien varer i mindre enn 16 dager. Hvis ferien varer i 16 dager eller mer, starter en helt ny arbeidsgiverperiode etter ferien. 

Når den ansatte har vært sykmeldt i 52 uker, er rettigheten til sykepenger fra Nav brukt opp. Arbeidsgiveren har likevel plikt til å utbetale sykepenger de første 16 dagene av et nytt sykefravær. 

Kommer den ansatte tilbake i 100 prosent av stillingen og blir syk før det har gått 16 kalenderdager, blir det ikke noen ny arbeidsgiverperiode. 

Hvis arbeidsavtalen eksempelvis blir endret til 50 prosent stilling, blir det ny arbeidsgiverperiode 16 dager etter at den ansatte begynte å arbeide i 50 prosent. 

Ellers gjelder de samme reglene for beregning av arbeidsgiverperioden som beskrevet over. 

Når arbeidstakeren har langvarig eller kronisk sykdom som kan føre til hyppige sykefravær, eller er sykmeldt på grunn av graviditet, kan arbeidsgiveren søke om å få dekket sykepengene i arbeidsgiverperioden fra Nav. 

Når sykmeldingsperioden er over, får den ansatte melding om at søknaden om sykepenger kan fylles ut på nav.no.

Når arbeidsgiverperioden er over, kan den ansatte ha rett til sykepenger fra Nav. Du må sende inntektsmelding for at saken skal bli behandlet. 

Hvis du mener at du har god grunn til mistanke om at den ansatte ikke er syk eller skadet eller ikke medvirker i oppfølgingsarbeidet, kan du velge å ikke godta sykmeldingen, og dermed ikke utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden.