Arbeidstakere som har blitt syke eller skadet og ikke kan jobbe, kan ha rett til sykepenger. Det er NAV som avgjør om sykmeldingen gir rett til sykepenger.

Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager, også kalt arbeidsgiverperioden.

Hovedregelene for beregning:

• Arbeidsgiveren skal beregne arbeidstakerens månedsinntekt.
• Månedsinntekten skal som hovedregel fastsettes ut fra et gjennomsnitt av den inntekten som er rapportert til a-ordningen i de tre siste kalendermånedene før sykefraværet startet. Denne perioden kalles beregningsperioden.

Hovedregelen gjelder også for arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder eller inntekter.

Eksempel

Kari Nordmann blir syk 7. januar 2024. Det er Karis gjennomsnittlige månedsinntekt for oktober, november og desember 2023 du skal bruke når du skal beregne Karis månedsinntekt. 

Det er noen unntak fra hovedregelen du som arbeidsgiver må være klar over når du skal beregne inntekten:

• Hvis arbeidsforholdet har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal du bruke inntekten i den perioden arbeidsforholdet har vart. Du må regne om inntekten i perioden til én månedsinntekt.
• Hvis arbeidstakeren har fått en varig lønnsendring i eller etter beregningsperioden, men før første fraværsdag, skal du bruke perioden etter lønnsendringen.
• Hvis arbeidstakeren har hatt lovlig fravær uten lønn i beregningsperioden, skal du bruke den inntekten arbeidstakeren ville hatt hvis han eller hun hadde vært i jobb. Fraværet vil vanligvis være ulønnet permisjon eller ferie uten lønn.

Månedsinntekten for timelønnede arbeidstakere skal omgjøres til sykepengegrunnlag per dag. Inntekten skal fordeles på det faktiske antallet arbeidsdager personen har hatt i beregningsperioden. Sykepenger gis bare for dager som det skulle ha vært utbetalt lønn for.

Arbeidsgiveren skal dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden til en tilkallingsvikar hvis han/hun er satt opp til å jobbe i arbeidsgiverperioden, og har arbeidet hos dere i mer enn 28 arbeidsdager (opptjeningstid) den dagen han/hun blir syk. 

I løpet av opptjeningstiden må det ikke ha vært et opphold mellom to arbeidsdager på mer enn 14 dager. Hvis det har vært et slikt opphold, starter en ny opptjeningstid på 28 dager. 

Tilkallingsvikarer som ikke er satt opp til å jobbe i arbeidsgiverperioden kan fortsatt ha rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden, så lenge det er grunnlag for å tro at han/hun ville jobbet i denne perioden.  

Et slikt grunnlag skal brukes hvis den ansatte har jobbet hos dere i minst tre måneder, uten et opphold på mer enn 14 dager mellom to arbeidsdager i løpet av de siste tre månedene før han/hun ble syk. Dette gjelder også hvis den ansatte er satt opp til å jobbe noen vakter i arbeidsgiverperioden, men det er grunnlag for å tro at han/hun hadde jobbet flere vakter enn det som er satt opp.  

I begge disse tilfellene må dere beregne et gjennomsnittlig antall dager som dere skal utbetale sykepenger for i arbeidsgiverperioden. 

Egenmeldinger inngår i arbeidsgiverperioden. Alle kalenderdager teller med.

I tidsrommet på 16 dager plikter arbeidsgiveren bare å betale sykepenger for dager som det ellers skulle vært utbetalt lønn for. Eksempel:

• En arbeidstaker arbeider én dag i uken og blir syk i minst 16 kalenderdager.
• Arbeidsgiveren utbetaler sykepenger for to (eventuelt tre) dager. Dette tilsvarer full lønn i arbeidsgiverperioden.
• NAV overtar sykepengeutbetalingen fra og med 17. kalenderdag.

Arbeidstakeren må ha jobbet minst fire uker for å ha rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Både hele fraværsdager og dager da arbeidstakeren er delvis syk, regnes inn i arbeidsgiverperioden.

En arbeidsgiver kan søke om unntak fra ansvaret for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det gjelder ved sykefravær som handler om svangerskap eller langvarig/kronisk sykdom.

Avventende sykmelding er en beskjed til arbeidsgiveren om at sykmelding kan unngås hvis det blir lagt til rette for arbeidstakeren på arbeidsplassen.

Hvis arbeidstakeren har en avventende sykmelding og blir borte fra jobben på grunn av sykdom, kan arbeidsgiveren velge å godta den avventende sykmeldingen som dokumentasjon i arbeidsgiverperioden.

Det er kun dager med helt eller delvis fravær som teller i beregningen av arbeidsgiverperioden.

Arbeidsgiveren dekker sykepengene for de første 12 behandlingsdagene. Deretter er det NAV som dekker sykepengene.

Som hovedregel begynner en ny arbeidsgiverperiode å løpe ved hvert sykefravær.

Hvis arbeidstakeren blir friskmeldt før en hel arbeidsgiverperiode er over, og det går mindre enn 16 kalenderdager før arbeidstakeren blir sykmeldt på nytt, blir det nye sykefraværet regnet med i samme arbeidsgiverperiode.

Hvis arbeidstakeren har vært sykmeldt i en hel arbeidsgiverperiode og deretter blir friskmeldt, må følgende ha skjedd for at det skal inntre en ny arbeidsgiverperiode neste gang arbeidstakeren blir syk:

• Arbeidstakeren har gjenopptatt arbeidet.
• Det er gått minst 16 kalenderdager siden arbeidet ble gjenopptatt.

Det finnes ingen begrensning i antall ganger eller dager som arbeidsgiveren er forpliktet til å betale sykepenger for i løpet av ett kalenderår.

Når sykmeldingsperioden er over, får den ansatte melding om at søknaden om sykepenger kan fylles ut på nav.no.

En arbeidsgiver som betaler ut lønn/sykepenger utover arbeidsgiverperioden, kan kreve refusjon fra NAV.

For at arbeidstakeren skal få sykepenger fra NAV, må arbeidsgiveren først sende inntektsopplysninger.

Det hender at du som arbeidsgiver kan stille spørsmål ved om den ansatte har rett til sykepenger. Mener du det er god grunn til å betvile at vilkårene er oppfylt, kan du la være å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Arbeidstakeren har mulighet til å søke NAV om å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Hvis vi kommer til at arbeidstakeren har rett til sykepenger, vil vi utbetale sykepengene og kreve dem tilbake fra deg etterpå.

Slik informerer vi arbeidstakeren.

Den ansatte blir syk under ferieavvikling

Hvis den ansatte blir syk mens han/hun har ferie, regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dagen den ansatte skulle startet å jobbe igjen etter ferien. Hvis den ansattes ferie i stedet blir utsatt på grunn av sykdom, starter arbeidsgiverperioden fra og med den dagen ferien blir utsatt.

Den ansatte avvikler ferie i løpet av arbeidsgiverperioden

Når den ansatte har vært sykmeldt i 52 uker, er rettigheten til sykepenger fra NAV brukt opp. Arbeidsgiveren har likevel plikt til å utbetale sykepenger de første 16 dagene av et nytt sykefravær.

• Kommer den ansatte tilbake i 100 prosent av stillingen og blir syk før det har gått 16 kalenderdager, inntreffer det ikke noen ny arbeidsgiverperiode.
• Hvis arbeidsavtalen eksempelvis blir endret til 50 prosent stilling, inntrer ny arbeidsgiverperiode 16 dager etter at den ansatte begynte å arbeide i 50 prosent.

Ellers gjelder de samme reglene for beregning av arbeidsgiverperioden som beskrevet over.

Etter 26 uker i arbeid har den ansatte opparbeidet nye rettigheter til sykepenger fra NAV. Det er stillingsprosenten i arbeidsavtalen på sykmeldingstidspunktet som gjelder, både for utbetaling i arbeidsgiverperioden og fra NAV.

Les mer om hvordan en ny arbeidsgiverperiode inntreffer (lovdata.no).