Pengestøtte
Pleiepenger for sykt barn
Sikrer deg inntekt når du ikke kan gå på jobb fordi du pleier et sykt barn.
Det finnes også informasjon om pleiepenger for sykt barn til arbeidsgivere og leger og tannleger eller andre behandlere.
I dette kapittelet
For å få pleiepenger, gjelder alle disse punktene:
For å ha rett til pleiepenger må barnet ditt ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom.
Det kan være somatiske og psykiske sykdommer, personskader eller medfødte tilstander. Rett til pleiepenger er ikke knyttet til bestemte diagnoser, og det er ikke krav om at barnet har fått en diagnose.
For å få pleiepenger må det være en sammenheng mellom sykdommen og barnets pleiebehov. Det vil si at behovet for pleie må være ut over det som er normalt, slik at barnet på grunn av sykdom ikke kan overlates til seg selv. Pleiebehovet må også være kontinuerlig gjennom hele dagen, og ikke bare knyttet til bestemte situasjoner når barnet trenger ekstra støtte.
Du kan også ha rett til pleiepenger fra den dagen barnet døde, hvis vilkårene for pleiepenger var oppfylt i tiden før dødsfallet.
Vi vurderer barnets pleiebehov når du søker om pleiepenger. Derfor er det viktig at legen beskriver barnets pleiebehov i legeerklæringen. Det er kun leger i spesialisthelsetjenesten som kan skrive en slik legeerklæring.
Pleiepenger når barnet er innlagt
Hvis barnet er innlagt på sykehus, har du som hovedregel rett til pleiepenger når du må være borte fra jobb for å være sammen med barnet. Dette gjelder også for barn som ikke er formelt utskrevet fra sykehuset, men som har hjemmesykehus eller oppfølging fra nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste (NAST) i hjemmet.
Hvem kan regnes som omsorgsperson?
For å ha rett til pleiepenger må du være en del av den daglige omsorgen for barnet. Dette vil ofte være foreldrene til barnet. Fosterforeldre og steforeldre kan også ha den daglige omsorgen for barnet, slik at de kan ha rett til pleiepenger. Hvis andre omsorgspersoner har regelmessig daglig omsorg for barnet, kan de også ha rett til pleiepenger.
For å ha rett til pleiepenger, må du ha jobbet minst fire uker før du starter perioden med pleiepenger.
Unntak når du ikke har jobbet fire uker
Perioder med disse pengestøttene kan likestilles med jobb:
- Sykepenger
- Dagpenger
- Foreldre- og svangerskapspenger
- Pleie-, opplærings- og omsorgspenger
Det betyr at du kan ha rett til pleiepenger hvis du har fått minst én av disse pengestøttene i løpet av de siste fire ukene før du søker om pleiepenger.
Vi kan også gjøre unntak hvis du har vært i ulønnet permisjon i inntil 12 måneder etter foreldrepengeperioden. Eller hvis du har hatt andre lovfestede permisjoner etter Arbeidsmiljølovens §§12-1 til 12-5. Du må også ha avtalt med arbeidsgiver når du skal tilbake i jobb etter permisjonen. Du kan lese mer om permisjoner på Arbeidstilsynet sine nettsider.
Hvis du er i permisjon i perioden du søker om pleiepenger, kan pleiepengene utbetales med 65% av beregnet inntekt.
Får du arbeidsavklaringspenger?
Arbeidsavklaringspenger gir ikke rett til pleiepenger. Men, hvis du kombinerer arbeidsavklaringspengene med jobb, kan du søke om pleiepenger hvis du må være borte fra jobb for å gi pleie.
For å ha rett til pleiepenger, må du ha fravær fra jobb på grunn av pleien slik at du mister arbeidsinntekt.
Det er flere forhold som må være oppfylt:
- Du har en årsinntekt som er minst 62 014 kroner (halvparten av folketrygdens grunnbeløp).
- Arbeidstiden eller inntekten din er redusert med minst 20%
- Du er under 70 år
Bor du i Norge er du vanligvis medlem av folketrygden.
Sykdom som følges opp av fastlege, uten at dere er henvist til spesialisthelsetjenesten, vil normalt ikke gi rett til pleiepenger. Dette inkluderer sykdom som luftveisinfeksjoner, omgangssyke og lignende. Da kan omsorgspenger for bruk av omsorgsdager ("hjemme med sykt barn dager") være aktuelt.
Sosiale utfordringer gir i seg selv ikke rett til pleiepenger. Hvis barnet for eksempel ikke vil gå i barnehage eller skole på grunn av sosiale problemer, vil du ikke ha rett til pleiepenger.
Noen barn har oppfølging i spesialisthelsetjenesten, uten at det har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie ut over det som er normalt for friske barn. Da vil du ikke ha rett til pleiepenger, men du kan bruke omsorgsdager for å følge barnet.
Pengestøttene du får fra Nav kan noen ganger gå om hverandre. Noen opplever dette i forbindelse med fødsel hvis barnet blir innlagt på sykehus. Da har man ofte søkt foreldrepenger, men skal bytte til pleiepenger i perioden som barnet er innlagt.
Når barnet er innlagt på sykehus kan du få pleiepenger frem til barnet er skrevet ut av sykehuset og foreldrepengene starter. Du kan også få pleiepenger hvis barnet får behandling og oppfølging i hjemmesykehus, eller får hjemmebesøk av nyfødtavdelingens ambulerende sykepleiertjeneste (NAST).
Når du søker om pleiepenger, trenger vi en egen inntektsmelding til søknaden om pleiepenger. Vi kan ikke bruke en inntektsmelding som er sendt til en søknad om foreldrepenger.
Hva du må foreta deg, og hvordan du går frem i de forskjellige tilfellene kommer litt an på hvilken situasjon du er i:
Jeg har søkt eller mottar pleiepenger fordi barnet er innlagt, og nå skal jeg søke foreldrepenger
I denne situasjonen skal foreldrepengene utsettes i samme periode som barnet har vært innlagt. Når du søker om foreldrepenger legger du inn i søknaden hvilken periode barnet er innlagt, og som dermed skal utsettes. Når søknaden er ferdig behandlet, får du et svar hvor det står hvordan perioden din med foreldrepenger blir.
Du trenger ikke si fra til oss at du skal søke om foreldrepenger når du har pleiepenger. Men, du må huske å be arbeidsgiver om å sende inntektsmelding for foreldrepenger, selv om den tidligere er sendt inn i forbindelse med pleiepengene dine.
I denne situasjonen søker du pleiepenger på vanlig måte. Foreldrepengene dine blir automatisk utsatt i samme periode som du mottar pleiepenger.
Du behøver altså ikke gjøre noe med foreldrepengene dine i denne situasjonen. Men, du må huske å be arbeidsgiver om å sende inntektsmelding for pleiepenger, selv om den tidligere er sendt inn i forbindelse med foreldrepengene dine.
Hvis du har rett til pleiepenger uten at barnet ditt er innlagt, må du velge om du vil ha enten foreldrepenger eller pleiepenger.
Hvis du velger pleiepenger trenger du ikke å søke utsettelse på foreldrepengene dine. De starter automatisk når pleiepengeperioden er slutt.
Du får, som hovedregel, utbetalt det samme uansett hva du velger. Men, det finnes noen unntak:
- Hvis du har dagpenger som beregningsgrunnlag, vil ofte foreldrepenger gi deg mest utbetaling.
- Har du valgt 80 prosent dekningsgrad på foreldrepengene dine, vil ofte pleiepenger gi deg mest utbetaling. Dette er fordi du da vil få 100 prosent pleiepenger i stedet for 80 prosent foreldrepenger.
- Arbeidsavklaringspenger gir ikke rett til pleiepenger, derfor vil det som hovedregel lønne seg å velge foreldrepenger.
I tillegg kan det være greit å vite at du kan få mer i feriepenger om du velger pleiepenger. Dette er fordi du kan få feriepenger for de første 12 ukene på foreldrepenger og for de første 12 ukene på pleiepenger. Det betyr at hvis du velger foreldrepenger kan du kun få feriepenger for 12 uker. Hvis du velger pleiepenger kan du få feriepenger for opptil 12 uker med pleiepenger pluss 12 uker med foreldrepenger.
For mer hjelp og veiledning, kan du ringe oss på 55 55 33 33. Eller, du kan gå til denne siden for å beregne hvor mye du kan få.
I denne situasjonen søker du pleiepenger hvis barnet blir innlagt på sykehus etter fødselen. Når barnet er født før 33. svangerskapsuke vil du, som hovedregel, få pleiepenger så lenge barnet er innlagt.
I tillegg må du søke om foreldrepenger hvis du ikke allerede har gjort det.
Perioden din med foreldrepenger blir utvidet med samme antall dager som barnet er født før termindato. Lengden på den utvidede perioden er uavhengig av om dere får ett eller flere barn, og om dere har valgt 80 prosent eller 100 prosent foreldrepenger.
Får du pleiepenger i perioden fra fødsel og fram til opprinnelig termindato, trekkes disse dagene fra den utvidede perioden. Har du får pleiepenger etter opprinnelig termindato, trekkes ikke disse dagene fra. Så lenge barnet er innlagt blir foreldrepengene utsatt, og starter først når barnet er skrevet ut fra sykehuset.
I dette kapittelet
Pleiepengene skal dekke inntekten du vanligvis har opptil 6 ganger grunnbeløpet, som tilsvarer en årslønn på 744 168 kroner.
Slik beregner vi pleiepengene ut fra din situasjon:
Pleiepenger regnes vanligvis ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de 3 siste kalendermånedene før pleiepengeperioden din starter. Dette gjelder både hvis du er fast ansatt og hvis du har varierende arbeidsperioder eller inntekter.
- Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom årsinntekten din og inntekten din de 3 siste månedene omregnet til årsinntekt, vurderer vi hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.
- Hvis arbeidsforholdet ditt har vart under 3 måneder, skal pleiepengene regnes ut fra inntekten du har hatt i den perioden du har vært i jobb. Inntekten din regnes om til en månedsinntekt.
- Hvis du har hatt korte fravær som ferie eller ulønnet permisjon i perioden du har hatt inntekt, fastsettes inntekten din til det du vanligvis ville hatt hvis du hadde vært i jobb.
Vanligvis blir pleiepenger beregnet til gjennomsnittet av inntekten din de 3 siste ferdiglignede årene. Hvis arbeidssituasjonen din er varig endret eller du er ny i arbeidslivet, fastsetter vi inntekten din til det som er mest representativ i din situasjon.
Vanligvis blir pleiepenger regnet ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de 3 siste kalendermånedene før pleiepengeperioden din starter.
Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom årsinntekten din og inntekten din de 3 siste månedene omregnet til årsinntekt, vurderer vi hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.
Hvis du har jobbet så kort tid at det ikke er rapportert frilansinntekt for 3 hele måneder til a-ordningen, skal inntekten for dette kortere tidsrommet brukes i beregningen.
Pleiepenger blir vanligvis beregnet ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de 3 siste kalendermånedene før pleiepengeperioden din starter.
Dette gjelder også hvis du får en av disse utbetalingene fra Nav:
- Sykepenger
- Foreldrepenger
- Svangerskapspenger
- Pleiepenger
- Opplæringspenger
- Dagpenger
Som fisker er det ulike måter man kan motta lønn. Du kan motta lønn som hyre eller lott, eller du kan motta begge deler. Det er viktig at vi mottar riktig informasjon om arbeidssituasjonen din slik at vi får gitt deg riktig beregning av pleiepengene.
Hyre
Hvis du mottar hyre får du lønn som arbeidstaker. Det er ikke alle fiskere som er registrert med et arbeidsforhold i arbeids- og arbeidstakerregisteret slik at det er synlig i søknaden. Grunnen til at du ikke ser arbeidsforholdet ditt er at arbeidsgiveren din ikke er pliktig til å melde deg inn som arbeidstaker når du er fisker.
Hvis du er fisker med hyre, må arbeidsgiveren din sende inn inntektsmelding med informasjon om inntekten din. Arbeidsgiveren din kan lese mer om hvordan man sender inn inntektsmelding og hvordan denne skal fylles ut.
Lott
Hvis du er fisker med lott, regnes du som selvstendig næringsdrivende. I søknadsdialogen må du svare ja på spørsmålet om du er selvstendig næringsdrivende, du må velge at du er fisker når du fyller ut informasjon om næringen din.
Spørsmålene du får i søknaden er tilpasset din situasjon og du får veiledning og informasjon underveis. Når du gir oss informasjon om at du er fisker får vi registrert riktig informasjon om deg, og vi får sendt riktig informasjon om deg til skatteetaten.
På skatteetaten sine hjemmesider kan du lese mer om lott og hyre.
Fisker med egen båt
Hvis du er fisker med egen båt, er du selvstendig næringsdrivende. I søknadsdialogen må du svare ja på spørsmålet om du er selvstendig næringsdrivende, du må velge at du er fisker når du fyller ut informasjon om næringen din. Spørsmålene du får i søknaden er tilpasset din situasjon og du får veiledning og informasjon underveis.
Hvis du har både lott og hyre
Hvis du mottar både lott og hyre så mottar du inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende.
For den delen av inntekten din som er hyre er du å regne som arbeidstaker, og du mottar lønn som arbeidstaker. Det er ikke alle fiskere som er registrert med et arbeidsforhold i arbeids- og arbeidstakerregisteret slik at det er synlig i søknaden. Hvis du er fisker med hyre, må arbeidsgiveren din sende inn inntektsmelding med informasjon om inntekten din.
For den delen av inntekten din som er lott, er du å regne som selvstendig næringsdrivende. I søknadsdialogen må du svare ja på spørsmålet om du er selvstendig næringsdrivende, du må velge at du er fisker når du fyller ut informasjon om næringen din.
Spørsmålene du får i søknaden er tilpasset din situasjon og du får veiledning og informasjon underveis. Når du gir oss informasjon om at du er fisker får vi registret riktig informasjon om deg, og vi får sendt riktig informasjon om deg til skatteetaten.
I noen tilfeller kan du ha rett til pleiepenger selv om du ikke har jobbet fire uker før du søker om pleiepenger.
Hvis du skulle vært på jobb når du søker pleiepenger, men kommer inn under unntaksreglene fordi du ikke rakk å jobbe minst fire uker, skal pleiepengene beregnes etter vanlige regler ut fra hvilken jobbsituasjon du har.
Hvis du ikke hadde avtalt arbeid når du søker pleiepenger, men likevel har rett på grunn av unntaksreglene, kan pleiepengene dekke 65% av inntekten du ville hatt hvis du jobbet.
Arbeidstaker og frilanser
Når du er både arbeidstaker og frilanser skal inntektene beregnes hver for seg og legges sammen til ett beløp. Hvis du har en samlet inntekt over seks ganger grunnbeløpet, blir inntekten din som arbeidstaker lagt til grunn i beregningen.
Selvstendig næringsdrivende og frilanser
Når du er både selvstendig næringsdrivende og frilanser blir pleiepengene beregnet ut fra begge inntektene dine. Inntekten din som frilanser blir lagt til grunn først i beregningen.
Hvis gjennomsnittet av inntekten din de 3 siste ferdiglignede årene er høyere enn frilansinntekten din, og frilansinntekten ikke er over seks ganger grunnbeløpet, utbetales differansen som næringsinntekt.
Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende
Når du er både arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, blir pleiepengene beregnet ut fra begge inntektene dine.
Først fastsetter vi inntekten som arbeidstaker, basert på de siste tre kalendermånedene, og omregner dette til en årsinntekt.
For å finne inntekten din som selvstendig næringsdrivende, bruker vi gjennomsnittet av inntekten din de siste tre ferdiglignede årene. Denne beregningen inkluderer derfor all inntekten du har hatt, inkludert inntekter som arbeidstaker, frilanser og pengestøtte fra Nav. Derfor må vi finne differansen mellom inntekten du har som arbeidstaker og alle inntektene du hadde de tre ligningsårene. Det er denne differansen som vanligvis regnes som næringsinntekt.
Eksempel: Vi har fastsatt inntekten som arbeidstaker til 200 000 kroner i året, og gjennomsnittlig inntekt de siste tre kalenderårene er 500 000 kroner i året. Inntekten som selvstendig næringsdrivende settes da til 300 000 kroner i året.
I noen tilfeller kan inntekten som arbeidstaker være høyere, slik at det ikke er differanse mellom denne inntekten og gjennomsnittet av de siste tre årene. Da kan det skje at inntekten som selvstendig næringsdrivende settes til null. Pleiepengene utbetales da på grunnlag av inntekten du nå har som arbeidstaker.
Hvis det har vært varige endringer i arbeidssituasjonen din, kan det skje at det er mer enn 25 prosent avvik mellom inntekten du har nå og gjennomsnittet av inntekten for de siste tre ferdiglignede årene. Da vurderer vi hvilken inntekt som er mest representativ for situasjonen din når du starter med pleiepenger.
Pleiepengene graderes mot tre ulike situasjoner, dette er når
- barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud
- du skal jobbe i perioden du har pleiepenger
- flere omsorgspersoner skal dele på å pleie barnet
Hvis flere av situasjonene er aktuelle, vil graderingen av pleiepengene styres av hvilken situasjon som gir lavest grad av pleiepenger.
Hvis barnets sykdom medfører at du har nattevåk eller er i beredskap, graderes ikke pleiepengene mot tiden barnet er i fast og regelmessig omsorgstilbud.
I noen tilfeller kan barnet gå helt eller delvis i barnehage, skole eller andre omsorgstilbud. Når tiden barnet oppholder seg i et omsorgstilbud som er fast og regelmessig, skal pleiepengene graderes tilsvarende den tiden barnet er i omsorgstilbudet.
Pleiepengene skal ikke graderes mot omsorgstilbud når:
- det er uregelmessig og sporadisk opphold i omsorgstilbudet.
- barnet må ha tilsyn og pleie om natten,
- du må være i beredskap mens barnet er i omsorgstilbud.
Hvordan graderes pleiepengene når barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud?
Pleiepengene reduseres for tiden barnet er i omsorgstilbudet, målt mot en arbeidsuke på 37,5 timer. Hvis barnet er i et omsorgstilbud mer enn 80 prosent i løpet av en uke, vil du ikke få utbetalt pleiepenger.
Eksempel:
Anna klarer vanligvis å være i barnehagen 10 timer hver uke. 10 timer er 26,7 prosent av en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Det betyr at Anna har tilsyn av andre 26,7 prosent. Omsorgspersonen som har søkt om pleiepenger for Anna kan få inntil 73,3 prosent pleiepenger. Dette runder vi av til 73 prosent.
Du må gi beskjed hvis den faste og regelmessige tiden i omsorgstilbudet endrer seg, enten ved å skrive en beskjed til oss, eller ved å ringe oss på 55 55 33 33.
Du kan kombinere pleiepenger med arbeid. Pleiepengene graderes ut fra hvor mye arbeidstiden din er redusert i forhold til det du vanligvis jobber. Pleiepengene graderes da per uke i perioden du søker om pleiepenger. Du må være borte fra jobb minst 20 prosent per uke for å få pleiepenger.
Hvis du for eksempel til vanlig jobber 40 timer i uka, og skal jobbe 20 timer, får du utbetalt 50 prosent pleiepenger. Hvis du skal jobbe varierende antall timer og søker pleiepenger for flere uker, vil pleiepengene graderes ut fra hvor mye du jobber per uke.
Du skal dele pleiepengene med en annen:
Som hovedregel kan må få opptil 100% pleiepenger for et pleietrengende barn, og disse kan deles mellom flere omsorgspersoner.
Hvor stor prosentandel som kan deles kommer an på om barnet er i et omsorgstilbud eller ikke. Dersom barnet ikke er i et omsorgstilbud, ser vi bare på antall timer den enkelte omsorgspersonen har i fravær fra arbeidet.
Eksempel: Hvis mor får 60% pleiepenger på grunn av fravær fra jobb mens hun pleier, kan far søke om 40% pleiepenger for å pleie barnet.
Hvis barnet får et fast og regelmessig omsorgstilbud, som utgjør 40% av en normalarbeidsuke på 37,5 timer, kan foreldrene dele inntil 60% pleiepenger.
Hvis foreldrene ikke bor sammen, men deler på å pleie barnet, kan dere søke om pleiepenger de periodene dere har omsorgen for barnet. Hvis dere for eksempel skal pleie barnet annen hver uke, så søker dere om pleiepenger kun for de aktuelle ukene.
Situasjoner der dere kan få 200% pleiepenger
I noen tilfeller har barnet et større behov for tilsyn og pleie, som ikke kan ivaretas av kun én person. Flere omsorgspersoner kan da dele 200 prosent pleiepenger, hvis vilkårene er oppfylt. Legen som skriver legeerklæringen må beskrive hvorfor det er behov for to omsorgspersoner, og om det gjelder for hele eller deler av perioder av søknadsperioden.
Hvis barnet er innlagt på sykehus, kan dere også dele 200% pleiepenger.
Barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud, og du skal jobbe:
Når barnet skal være fast og regelmessig i et omsorgstilbud og du skal jobbe, blir pleiepengene enten gradert ut fra
- antall timer barnet er i omsorgstilbudet, eller
- hvor mye du skal jobbe og dermed har i tapt inntekt
Hvis du skal jobbe mer enn den tiden barnet er i omsorgstilbudet, blir pleiepengene gradert tilsvarende det du har i tapt inntekt. Du må være borte fra jobb minst 20 prosent for å få pleiepenger.
Hvis du skal jobbe mindre enn den tiden barnet er i omsorgstilbudet, blir pleiepengene gradert tilsvarende omsorgstilbudet.
Eksempel 1: Anna er fast og regelmessig 10 timer per uke i et omsorgstilbud i barnehagen. 10 timer er 26,7 prosent av en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Ut fra hvor mye Anna er i omsorgstilbudet, har mor rett til 73 prosent pleiepenger. Mor klarer likevel å jobbe mer enn tiden Anna er i barnehagen, og jobber halvparten av normal arbeidstid. Det betyr at mor har rett til 50 prosent pleiepenger, som tilsvarer det hun har tapt i inntekt.
Eksempel 2: Peder er fast og regelmessig 15 timer per uke i et omsorgstilbud i barnehagen. 15 timer er 40 prosent av en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Ut fra hvor mye Peder er i omsorgstilbudet, har mor rett til 60 prosent pleiepenger. Mor jobber samtidig 30% av sin fulle stilling. Det betyr at mor har rett til 60 prosent pleiepenger, som tilsvarer den tiden Peder er i omsorgstilbudet selv om hun har tapt arbeidsinntekt på 70%.
Du skal dele pleiepenger med en annen, og du skal jobbe:
Når du skal dele pleiepenger med en annen omsorgsperson og du skal jobbe, blir pleiepengene gradert enten ut fra
- hvor mange prosent pleiepenger som er tilgjengelig, eller
- hvor mye du skal jobbe og dermed har i tapt inntekt
Hvis du skal jobbe mer enn den tilgjengelige pleiepengegraden, blir pleiepengene gradert tilsvarende det du har i tapt inntekt. Du må ha et inntektstap på minst 20 prosent for å ha rett til å få utbetalt pleiepenger.
Hvis du skal jobbe mindre enn den tilgjengelige pleiepengegraden, blir pleiepengene gradert tilsvarende tilgjengelig prosent.
Eksempel: Anna er for syk til å gå i barnehagen, men trenger ikke tilsyn av mer enn én omsorgsperson. Ettersom Anna ikke har et fast og regelmessig omsorgstilbud, kan det innvilges til sammen opptil 100 prosent pleiepenger. I dette eksempelet ønsker mor og far å dele på å pleie Anna. Far har fått innvilget 40 prosent pleiepenger, som betyr at tilgjengelig pleiepengegrad er 60 prosent. Mor har redusert arbeidstiden sin med 60 prosent og kan få utbetalt hele den tilgjengelige pleiepengegraden.
Hvis mor bare har redusert arbeidstiden sin med 40 prosent, kan hun innvilges kun 40 prosent pleiepenger ettersom det er dette hun har i tapt inntekt.
Barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud, og du skal dele pleiepenger med en annen:
Når barnet skal være fast og regelmessig i et omsorgstilbud og du skal dele pleiepenger med en annen omsorgsperson, blir pleiepengene gradert både ut fra
- antall timer barnet er i omsorgstilbudet, og
- hvor mange prosent pleiepenger som er tilgjengelig
Vi beregner først pleiepengegrad ut fra hvor mye barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud. Deretter trekker vi fra pleiepengegraden som den andre omsorgspersonen mottar. Det må være minst 20 prosent tilgjengelig pleiepengegrad for at du skal få utbetalt pleiepenger.
Eksempel: Mona er fast og regelmessig 15 timer per uke i et omsorgstilbud i barnehagen. 15 timer er 40 prosent av en normalarbeidsuke på 37,5 timer. En gradering ut fra omsorgstilbudet betyr at det kan innvilges til sammen 60 prosent pleiepenger. Far har fått innvilget 40 prosent pleiepenger. Mor kan dermed få 20 prosent pleiepenger.
Barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud, du skal dele pleiepenger med en annen, og du skal jobbe:
Når barnet skal være fast og regelmessig i et omsorgstilbud, du skal dele pleiepenger med en annen og du skal jobbe, kommer vi frem til graderingen slik:
Vi beregner først pleiepengegrad ut fra hvor mye barnet er fast og regelmessig i et omsorgstilbud. Deretter trekker vi fra pleiepengegraden som den andre omsorgsperson mottar. Da har vi regnet ut det som blir tilgjengelig pleiepengegrad for deg.
Hvis du skal jobbe mer enn det som tilsvarer tilgjengelig pleiepengegrad, blir pleiepengene gradert tilsvarende det du har i tapt inntekt. Du må være borte fra jobb minst 20 prosent for å få pleiepenger.
Eksempel 1: Far søker pleiepenger for å pleie Anna og opplyser at han skal redusere arbeidstiden med 40 prosent. Anna er fast og regelmessig i et omsorgstilbud 10 timer i uka. 10 timer er 26,7 prosent av en normalarbeidsuke på 37,5 timer og ut fra omsorgstilbudet kan det totalt innvilges 73 prosent pleiepenger. Mor mottar 40 prosent pleiepenger. Tilgjengelig pleiepengegrad for far er dermed 33 prosent, slik at far kan få 33 prosent pleiepenger. Han får ikke dekket hele inntektstapet sitt på 40 prosent ettersom det ikke var mer pleiepengegrad tilgjengelig.
Eksempel 2: Far søker pleiepenger for å pleie Anna og opplyser at han skal redusere arbeidstiden med 20 Prosent. Anna er fast og regelmessig i et omsorgstilbud 10 timer i uka. 10 timer er 26,7 prosent av en normalarbeidsuke på 37,5 timer og ut fra omsorgstilbudet kan det totalt innvilges 73 prosent pleiepenger. Mor mottar allerede 40 prosent pleiepenger. Tilgjengelig pleiepengegrad er dermed 33 prosent. Far kan likevel bare få 20 prosent pleiepenger fordi det er 20 prosent han har i inntektstap.
Om beredskap
I noen tilfeller kan barnets sykdom gjøre at du må være i beredskap eller være tilgjengelig, selv om barnet er i et omsorgstilbud. Det kan for eksempel være hvis barnet trenger at du er til stede i omsorgstilbudet, eller at du må være tilgjengelig til å dra dit på kort varsel, slik at du ikke kan jobbe. I disse tilfellene vil pleiepengene som hovedregel ikke graderes mot omsorgstilbud.
Du opplyser i søknaden om hva som gjør at du må være i beredskap eller tilgjengelig. Hvis behovet oppstår etter at du har søkt, kan du skrive en beskjed til oss, under tema Familie - Pleiepenger.
Peder har angst og alvorlig skolevegring. I en lengre periode har han ikke vært på skolen i det hele tatt. Han er under behandling hos barne- og ungdomspsykiatrien, og sammen med skolen er det laget en plan for hvordan Peder skal komme tilbake til skolen. Til å begynne med klarer Peder bare å være på skolen hvis mor eller far samtidig er på et rom i nærheten.
I dette tilfellet er mor eller far i beredskap, og pleiepengene skal ikke graderes ned mot timene Peder er på skolen.
Om nattevåk
I noen tilfeller kan barnets sykdom gjøre at du må være våken om natten for å pleie eller ha tilsyn med barnet. Hvis pleie- eller tilsynsbehovet på natten er betydelig større enn det som er vanlig for friske barn, kan det gå ut over muligheten til å jobbe fordi du må sove på dagtid. Det må være en sammenheng mellom pleien og tilsynet du gir på natten og barnets sykdom. I disse tilfellene skal pleiepengene som hovedregel ikke graderes mot omsorgstilbud.
Du opplyser i søknaden om hva som gjør at du må være våken. Hvis behovet oppstår etter at du har søkt, kan du skrive en beskjed til oss, under tema Familie - Pleiepenger.
Leo har en sykdom som gjør at han trenger pustestøtte på natten. Han er i barnehagen på dagtid. Mor må ha tilsyn med Leo flere ganger om natten, for å se til at alt er i orden med pusten hans. Omfanget av tilsynet gjør at mor selv ikke kan gå på jobb dagen etter, fordi hun trenger å sove og hvile ut de timene Leo er i barnehagen.
I dette tilfellet gjør nattevåk at mor ikke kan gå på jobb, og pleiepengene skal derfor ikke graderes mot timene Leo er i omsorgstilbud.
Det er i utgangspunktet ingen tidsbegrensing for hvor lenge du kan få pleiepenger, så lenge vilkårene for å få pleiepenger er oppfylt og barnet er under 18 år.
Når du søker om pleiepenger, skal legen gi informasjon i en legeerklæring om hvor lenge barnet forventes å trenge kontinuerlig tilsyn og pleie. Det er er ingen maksgrense for hvor lenge legen kan bekrefte pleiebehovet, utover legen sin medisinske vurdering av forventet varighet.
I noen tilfeller kan du også få pleiepenger for barn over 18 år.
Hvor lenge kan du få pleiepenger etter å ha mistet et barn?
Som hovedregel kan du få pleiepenger i opptil 30 dager (6 uker) hvis barnet dør mens du mottar pleiepenger, eventuelt fra den dagen barnet døde.
Hvis du har mottatt 100 prosent pleiepenger i minst tre år, kan du få pleiepenger i opptil tre måneder etter barnets død (12 uker). Det er en forutsetning at du har hatt 100 prosent pleiepenger sammenhengende i de tre årene. Sammenhengende betyr at det ikke har vært opphold mellom periodene. Det anses ikke som opphold hvis du har hatt 100% sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, opplæringspenger, omsorgspenger eller lovbestemt ferie mellom periodene med pleiepenger.
Hvis du har hatt én eller flere perioder med graderte pleiepenger i løpet av de tre årene, kan du få pleiepenger i opptil 30 dager (6 uker). Har du for eksempel hatt 50 prosent pleiepenger i minst tre år eller mer, får du pleiepenger i 30 dager etter dødsfallet.
Skal du oppholde deg i utlandet?
Det er egne regler for hvor lenge du kan få pleiepenger hvis du oppholder deg i land utenfor EØS.
Du har ikke rett til pleiepenger for de dagene du avvikler ferie. Utbetaling av pleiepenger opphører i ferieperioden og begynner igjen etter at ferien er avviklet. Feriepenger skal erstatte inntektstapet i perioden du har ferie. Hvis du avvikler ferie når du mottar pleiepenger, må du gi beskjed til Nav. Du kan kontakte oss, hvis du har spørsmål.
Du skal ikke gi beskjed til Nav hvis du har avtalt med arbeidsgiver at du får utsatt ferie etter ferielovens bestemmelser. Spørsmål om ferieloven må rettes til Arbeidstilsynet.
Du må som hovedregel oppholde deg i Norge for å ha rett til pleiepenger. Hvis du reiser til utlandet uten at du avvikler ferie, gjelder det egne regler for opphold innenfor EU/EØS-området og utenfor EU/EØS-området.
Feriepenger
Du får bare feriepenger for de første 12 ukene i opptjeningsåret. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av de pleiepengene som gir rett til feriepenger.
Hvis du har hatt både pleiepenger og opplæringspenger i samme kalenderår, kan du få feriepenger av totalt 12 uker til sammen. Det betyr at du får feriepenger bare for de første 12 ukene, selv om du har hatt pleiepenger og opplæringspenger i en periode som er lenger enn 12 uker.
Hvis stønadsperioden går fra ett kalenderår og over i neste kalenderår, vil du i år kun få utbetalt feriepenger av de dagene du har hatt med pleiepenger forrige kalenderår.
Feriepenger for inneværende kalenderår utbetales ved neste års feriepengeutbetaling.
Perioden som benyttes på utbetaling av feriepenger og som vises på utbetalingsmeldingen er 1. til 31. mai i det året de utbetales.
Omsorgsopptjening
Du kan få omsorgsopptjening hvis du tar deg av små barn. Omsorgsopptjening er en ordning som bidrar til at du kan få høyere pensjon når du blir pensjonist. Det samme gjelder hvis du hvis du tar deg av en person som er syk, eldre eller har en funksjonsnedsettelse.
Pensjonsopptjening ved omsorg for barn
Slik gjør du det
Pensjonsopptjening ved omsorg for syke, eldre og personer med funksjonsnedsettelser
Slik gjør du det
I dette kapittelet
Normalt sender du søknaden med en gang. Du må søke innen tre måneder etter at pleiepengeperioden starter. Skal du for eksempel ha pleiepenger fra 15. juni, må Nav ha søknaden senest i løpet av september.
Du bruker samme søknad uansett om du skal søke for første gang, om du skal søke forlengelse, eller på nytt etter et opphold på 4 uker eller mer.
Når du kommer til søknaden, får du veiledning underveis om hva du skal gjøre.
Søknad om pleiepenger for sykt barn
Du bruker samme søknad både for pleiepenger for sykt barn og pleiepenger for en utviklingshemmet person over 18.
Legeerklæring
Legeerklæringen skal være skrevet av sykehuslege eller lege i spesialisthelsetjenesten.
Hvis du ikke har legeerklæring når du søker, kan den ettersendes til oss.
Inntektsopplysninger
Er du arbeidstaker må arbeidsgiver sende inntektsmelding når du
- søker for første gang
- søker på nytt etter et opphold i pleiepengene på 4 uker eller mer
- søker på nytt etter et opphold på mindre enn 4 uker, og det er endring i inntekten
Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på inntekt.
Får du pengestøtte fra Nav, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på dette.
Hva gjør du når situasjonen er uavklart?
Vi har forståelse for at situasjonen med et sykt barn kan være uavklart. I utgangspunktet beskriver du hva som er situasjonen nå, og så melder du fra om endringer etter hvert som de kommer.
Det samme gjelder hvis du venter på legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten. Du sender søknaden din, og ettersender legeerklæringen så fort som mulig.
Hvis du sender søknaden din digitalt, får du et kvitteringsbilde som bekrefter at vi har fått søknaden din. Søknaden vil også være synlig på Dine pleiepenger etter cirka 15 minutter.
Hvis du søker på papir, kan det ta noen dager før du ser søknaden din.
På Dine Pleiepenger finner du også bekreftelse til arbeidsgiver på at du har søkt om pleiepenger.
Dette skjer videre i saken din:
- Vi sjekker om vi har fått legeerklæring fra deg. Hvis du ikke sendte den sammen med søknaden din, må du ettersende den til oss så snart du kan.
- Hvis du er arbeidstaker, ser vi om arbeidsgiver har sendt oss inntektsmelding. Den trenger vi hvis du søker for første gang, eller det er mer enn fire uker opphold i perioden med pleiepenger.
- Når vi har fått legeerklæring og inntektsmelding kan vi behandle søknaden din. Vi kontakter deg hvis vi trenger flere opplysninger fra deg.
- Når vi har behandlet søknaden din, får du svar i dokumentoversikten på Min side.
- Hvis du skal få pleiepengene direkte fra Nav, utbetaler vi innen den 25. i måneden. Hvis du skal ha etterbetalt pleiepenger for måneder bakover i tid, er de vanligvis på konto innen 5 virkedager fra du fikk svar på søknaden.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Søknad | 4 uker |
| Internasjonal søknad | 6 måneder |
Kan jeg påvirke saksbehandlingstiden?
Saksbehandlingstiden er den samme for alle søknader om pleiepenger. Men søknader som venter på dokumentasjon tar ofte noe lengre tid. Sjekk derfor at vi har fått nødvendig dokumentasjon, slik som legeerklæring fra spesialisthelsetjeneste. Hvis du er arbeidstaker og søker for første gang, må vi ha inntektsmelding fra arbeidsgiveren din.
I tillegg kan saksbehandlingstiden bli lengre hvis du søker for en periode frem i tid, fordi vi trenger oppdaterte opplysninger om inntekt. Dette gjelder særlig første gang du søker om pleiepenger eller hvis du søker etter et lengre opphold, da inntektsmeldingen tidligst kan sendes fire uker før du starter perioden med pleiepenger.
Saksbehandlingstiden er for tiden 4 uker fra vi fikk søknaden din.
Vil du endre på noe?
Se avsnittet om endringer du må melde fra om. Der får du en oversikt over hva du skal melde fra om, dette gjelder også mens du venter på svar på søknaden.
Arbeidsgiver må sende inntektsmelding til Nav, den trenger vi for å kunne behandle søknaden om pleiepenger. Det er derfor viktig at du ber arbeidsgiver sende inn denne så snart du har søkt om pleiepenger.
Hvis du skal søke pleiepenger på nytt etter et opphold, trenger vi kun inntektsmelding hvis det er 4 uker eller mer siden du hadde pleiepenger sist.
Hvis du søker om pleiepenger for mer enn 14 dager, skal arbeidsgiver også registrere fraværet som lovfestet permisjon i A-ordningen. Du kan sjekke hva som er registrert på deg ved å logge inn på Skatteetaten sine nettsider.
Hvis du er borte fra jobben fordi du pleier et sykt barn, kan arbeidsgiver få en bekreftelse på at du har søkt om pleiepenger. Du får en bekreftelse du kan gi til arbeidsgiver etter at du har sendt inn søknaden. Denne bekrefter at søknaden er mottatt, hvilken periode det er søkt for, samt informasjon om at arbeidsgiver må sende inntektsmelding.
Du får et vedtak fra Nav når søknaden din er ferdig behandlet. Arbeidsgiver kan ikke kreve å få se vedtaket fordi det inneholder sensitive personopplysninger om barnet. Hvis arbeidsgiver har behov for opplysninger om saken og hva du har fått innvilget, må du og arbeidsgiver ha en dialog om dette.
Om du får utbetalt lønn fra arbeidsgiver eller Nav avhenger av hva slags avtale som foreligger mellom deg som ansatt og arbeidsgiveren din. Dette kan for eksempel være en tariffavtale, eller annen avtale som er inngått mellom dere.
Dersom dette ikke er regulert av en avtale, kan arbeidsgiver velge om de vil forskuttere lønn eller ikke. Hvis arbeidsgiver velger å ikke forskuttere lønn til deg, får du utbetalt fra Nav. Kontakt arbeidsgiveren din for å forhøre deg om hva de velger å gjøre.
Når du søker om pleiepenger for sykt barn, har du en lovfestet rett til permisjon etter Arbeidsmiljølovens §12-9.
Du finner mer informasjon om retten til permisjon på Arbeidstilsynet sine nettsider.
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
| Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
|---|---|
| Klage til Nav-enhet | 10 uker |
| Klage til Nav klageinstans | 12 uker |
| Anke til Nav klageinstans | 12 uker |
I dette kapittelet
Pengene utbetales innen den 25. i måneden.
I din utbetalingsoversikt kan du se utbetalingen på kvelden den dagen pengene er utbetalt.
Feriepengene blir utbetalt i mai året etter at feriepengene er opptjent.
Arbeidsgiveren din kan utbetale pleiepengene til deg, og kreve refusjon fra Nav etterpå. Hvis arbeidsgiver ikke ønsker å gjøre dette, får du utbetalingen direkte fra Nav.
Utbetaling for søknader som nylig er behandlet
Blir søknaden din innvilget før den 15. i måneden, blir pengene utbetalt innen den 25. samme måned.
Hvis søknaden blir innvilget etter den 15. i måneden, blir pengene utbetalt innen 5 dager når søknaden er ferdig behandlet.
Hvis søknaden blir innvilget før 6. desember, blir pengene utbetalt den 12. desember. Søknader som blir innvilget etter 6. desember, blir utbetalt innen 5 dager.
Skatt
Det blir trukket skatt av pengene.
Utbetalinger for uke 47/48 eller 48/49 i desember som blir utbetalt samme år er trekkfrie. Etterbetalinger har ordinært skattetrekk.
Hvis du betaler Svalbardskatt er det ordinært skattetrekk i desember.
Når du får ny inntekt mens du mottar pleiepenger, kan dette påvirke hvor mye du får utbetalt fra Nav. Ny inntekt kan for eksempel komme fra et nytt arbeidsforhold, at du starter opp som selvstendig næringsdrivende eller tar oppdrag som frilanser.
Omsorgsstønad og fosterhjemsgodtgjørelse utbetales og skattelegges som frilansinntekt. Det betyr at både omsorgsstønad og fosterhjemsgodtgjørelse påvirker hvor mye pleiepenger du kan få utbetalt.
Pleiepengene skal dekke den inntekten du hadde da du startet med pleiepengene. Når du får ny inntekt, får du et lavere inntektstap, og Nav skal derfor vurdere å redusere utbetalingen av pleiepenger.
Fordi pleiepengene skal dekke inntekten du hadde når du startet med pleiepenger, må vi se på hvor mye av inntektstapet som er dekket av den nye inntekten. Vi reduserer det du får utbetalt i pleiepenger, slik at inntekten og pleiepengene til sammen dekker inntektstapet ditt.
Eksempel:
Kari hadde en inntekt på 500 000,- da hun søkte om pleiepenger første gang. Mens hun får pleiepenger får hun en ny inntekt som på årsbasis utgjør 100 000,-. Den nye inntekten til Kari tilsvarer 20% av inntektstapet som pleiepengene skal dekke (100 000/(500 000/100)=20). Nav utbetaler derfor 80% av den opprinnelige dagsatsen på pleiepenger.
Hvis du har inntekt over 6G blir pleiepengene redusert på samme måte. Det vil si at vi ser hvor mange prosent den nye inntekten dekker av den opprinnelige årsinntekten du hadde når du startet med pleiepenger. Dagsatsen reduseres med samme prosent, selv om den ikke dekket inntektene du hadde over 6G.
Hvis du mottar graderte pleiepenger og samtidig får ny inntekt, vurderer vi pleiepengene sett opp mot hva du tjener. I noen tilfeller kan du beholde pleiepengene som vanlig, hvis uttaket av pleiepenger fortsatt er lavere enn inntektstapet. Hvis du derimot med den nye inntekten tjener mer enn det inntektstapet pleiepengene i utgangspunktet skulle dekke, vil du ikke ha rett til utbetaling av pleiepenger.
Denne reduksjonen gjøres uavhengig av om du får pleiepenger utbetalt direkte fra Nav, eller om du får pleiepengene utbetalt som lønn fra arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiveren din forskutterer lønn, må du derfor informere om at refusjonen fra Nav kan bli redusert.
Pleiepengene skal dekke det inntektstapet du hadde da du startet med pleiepenger. Det betyr at du ikke kan få medregnet den nye inntekten, slik som lønnsøkning eller ny inntekt fra ny jobb, i en sammenhengende periode med pleiepenger.
Hvis du har opphold fra pleiepenger på minst fire uker, skal Nav gjøre en ny fastsettelse av pleiepengene. Vi kan også vurdere ny fastsettelse ved kortere opphold i pleiepengene, hvis du har vært tilbake på jobb og fått en varig endring i inntekten din.
For noen kan det lønne seg å stanse pleiepengene, gå tilbake i jobb og søke om ny periode. Men vær oppmerksom på at det også er en risiko når du stanser perioden med pleiepenger:
- Hvis du ikke lengre har arbeidsforholdet som pleiepengene er fastsatt etter, vil du ikke få medregnet inntekten du hadde i den nye perioden med pleiepenger. Da vurderer vi retten til pleiepenger ut fra den nye arbeids- og inntektssituasjonen din.
- Ved å stanse en løpende periode med pleiepenger og sende ny søknad, gjør Nav en helhetsvurdering for om du har rett til pleiepenger. Det betyr at vi også må vurdere om barnet fortsatt har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie.
Du må selv vurdere om du ønsker å ha et opphold i pleiepengene for å få vurdert en ny fastsettelse.
Du må sende en melding til oss hvis du får ny inntekt, der du informerer om hvor du får ny inntekt fra og hvor mye du forventer å tjene fremover.
Du kan fint studere mens du mottar pleiepenger, men studier og utbetalinger fra Lånekassen gir ikke rett til pleiepenger.
Hvis du har en jobb i tillegg til studiene, kan du søke pleiepenger basert på fraværet i denne jobben.
Hvis studiene gjør at du ikke pleier barnet i perioder du har søkt om pleiepenger må du gi beskjed til Nav.
Hvis barnet du mottar pleiepenger for dør, får vi beskjed om det fra folkeregisteret. Du trenger ikke gi beskjed til oss. Du trenger heller ikke søke om å beholde pleiepenger etter barnets dødsfall, men du må gi beskjed hvis du ikke ønsker dette eller hvis du vil jobbe litt i perioden etter dødsfallet.
Du kan også ha rett til pleiepenger fra den dagen barnet døde, hvis vilkårene for pleiepenger var oppfylt i tiden før dødsfallet.
Hvis du skal reise til et land utenfor EØS må du gi beskjed til Nav.
Du må gi beskjed fordi vi må vite:
- Om du er sammen med barnet i tiden du reiser
- Hvilket land dere skal reise til
- I hvilken periode dere skal være i utlandet
- Om du skal avvikle ferie
Når du reiser utenfor EØS og retten din til pleiepenger er oppfylt i perioden, kan du motta pleiepenger i opptil 8 uker i løpet av en 12 måneders periode.
Du melder fra ved å skrive en beskjed til oss, eller ved å ringe 55 55 33 33.
Her finner du en oversikt over endringer du må melde fra om når du har pleiepenger.
Bruk endringsmeldingen for å melde fra om du skal
- jobbe mer eller mindre i perioden du har pleiepenger.
- ha ferie, eller endre denne.
Du kan gjøre endringer i opptil 3 måneder tilbake i tid, og opptil 12 måneder frem i tid.
Hvis endringen gjelder utenfor denne tidsrammen må du melde fra via Skriv til oss. Det samme gjelder hvis du er selvstendig næringsdrivende eller har pleiepenger for flere barn.
Når du har endringer i arbeidsforholdene dine, må Nav få beskjed.
Hvis du har avsluttet et arbeidsforhold som arbeidstaker, må arbeidsgiver registrere arbeidsforholdet som avsluttet i Aa-registeret.
Andre endringer, for eksempel i stillingsprosent, melder du via Skriv til oss.
Hvis du har fått ny inntekt i tillegg til pleiepengene, melder du fra om forventet ny inntekt via Skriv til oss. Det kan for eksempel være at du skal prøve å jobbe for en ny arbeidsgiver, har startet egen næring eller har fått innvilget omsorgsstønad fra kommunen.
Hvis tiden barnet oppholder seg i omsorgstilbudet endrer seg fast og regelmessig, sender du en beskjed om endringen via Skriv til oss. Du trenger ikke sende noen beskjed hvis barnet er sporadisk i omsorgstilbudet.
Andre endringer
Du må også melde fra når
- barnet ikke lenger har behov for kontinuerlig omsorg og pleie på grunn av sykdom.
- du har behov for kortere periode med pleiepenger.
- du vil endre hvor mange prosent pleiepenger du skal ha.
- behovet for nattevåk og/eller beredskap endrer seg.
- du skal reise til et et land utenfor EØS.
- omsorgen for barnet er overført til andre, helt eller delvis.
Hvis du trenger mer veiledning, kan du ringe oss på 55 55 33 33.
Oppdatert 12.12.2024
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg