Du kan lese mer om sykepenger her hvis du tror du kan ha rett til det, eller eventuelt ta kontakt med oss hvis du er usikker.

Du kan ha krav på sykepenger hvis du for eksempel mottar dagpenger.

Du vil som hovedregel ikke opparbeide deg en ny sykepengerett så lenge du mottar AAP.

Sykepenger fra en full stilling

Hvis du har rett til sykepenger fra en full stilling, må du vanligvis bruke opp retten til sykepenger før du kan motta AAP. Dette gjelder uavhengig av om du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller arbeidsledig.

Hvis sykepengegrunnlaget ditt er mindre enn 248 056 kroner, kan du likevel velge mellom sykepenger og AAP. 248 056 er 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Sykepenger fra en deltidsstilling

Du kan ha rett til å motta både sykepenger og redusert AAP samtidig hvis du mottar sykepenger fra en deltidsstilling. Du må søke om begge ytelsene for å få vurdert retten. 

Skyldes den nedsatte arbeidsevnen en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 30 prosent. 

For deg som har yrkesskade eller yrkessykdom som er godkjent av Nav, holder det at du er medlem av folketrygden på tidspunktet du søker om AAP. 

Les mer om yrkesskade og yrkessykdom.

Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt 124 028 kroner i pensjonsgivende inntekt året før du fikk nedsatt arbeidsevnen. Det tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden. Nav kan gjøre unntak. 

Det finnes to unntak fra hovedregelen om 5 års medlemskap i folketrygden. Disse gjelder hvis du har vært medlem i minst 1 år sammenhengende før du søker om AAP. 

Unntak A: 

Du var medlem da du fikk nedsatt arbeidsevne, og du har vært medlem lenger, eller like lenge, som du ikke har vært medlem etter at du fylte 16 år. 

Unntak B: 

Fra du fylte 16 år har du hatt mindre enn 5 år totalt der du ikke har vært medlem i folketrygden. 

Hvis du har jobbet i et annet land og tjent opp trygdetid der, kan denne tiden noen ganger regnes med som om det var trygdetid i folketrygden. Dette gjelder bare hvis Norge har en avtale med det aktuelle landet. Norge har slike avtaler med blant annet EU/EØS-landene. Se hvilke land Norge har trygdeavtaler med.

Du kan ha rett til AAP etter de generelle reglene selv om du er student. Hvis du har rett på sykestipend fra Lånekassen, må du bruke opp den retten før du kan få AAP. 

Du kan også ha rett til AAP hvis du som student eller elev i videregående opplæring har avbrutt studiene helt på grunn av sykdom eller skade, og: 

• studiet eller den videregående opplæringen er godkjent for støtte fra Lånekassen 
• det er sannsynlig at du kan komme tilbake til studiet innen 6 måneder. 

Det er ikke et krav at: 

• arbeidsevnen din er nedsatt for å ta ethvert arbeid 
• du har behov for andre tiltak enn medisinsk behandling 

Når du søker AAP må du dokumentere at: 

• studiet ditt er avbrutt (du får dokumentasjon fra skolen) 
• studieprogrammet ditt er godkjent for studielån (du får dokumentasjon fra Lånekassen) 

Når du får AAP som student, vil du vanligvis ikke få oppfølging fra Nav, men du må sende meldekort. 

Hvis du mottar lån eller stipend fra Lånekassen, har du ikke rett til AAP i den perioden du har krav på sykestipend. 

Hvis du har søkt om uføretrygd, kan du få AAP i inntil 8 måneder mens du venter på svar. Du må ha avtalt med veilederen din at du skal søke om uføretrygd. 

I motsetning til vanlig AAP, er det ikke nødvendig at du har behov for behandling eller annen hjelp fra Nav, som for eksempel arbeidsrettede tiltak. Du vil vanligvis ikke få oppfølging fra Nav, men du må sende meldekort. 

Du kan få AAP i inntil 6 måneder hvis vi vurderer at sykdommen eller skaden din blir kortvarig. Dette kaller vi "AAP som sykepengeerstatning". 

Dette gjelder deg som: 

• ikke har opptjent rett til sykepenger
• har minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade 
• sannsynligvis blir frisk innen 6 måneder 
• tidligere har mottatt enten sykepenger, AAP, eller AAP og deretter foreldrepenger. 

I motsetning til vanlig AAP, er det ikke nødvendig at du har behov for behandling eller annen hjelp fra Nav, som for eksempel arbeidsrettede tiltak. Du vil vanligvis ikke få oppfølging fra Nav, men du må sende meldekort. 

Hvis du er usikker på om du har opptjent ny rett til sykepenger, kan du ta kontakt med oss. 

Hvis du er arbeidssøker, kan du fortsette å få AAP i inntil 6 måneder etter at arbeidsevnen din er ferdig avklart. Du kan jobbe i inntil 60 prosent i denne perioden. Det er viktig at du fortsetter å sende meldekort. 

Du må søke AAP på nytt.

• Hvis det er mindre enn 52 uker siden du sist fikk AAP, skal du fortsette i din gamle periode med AAP.
• Hvis det er mer enn 52 uker siden du sist fikk AAP, vurderer vi saken din på nytt etter de generelle reglene. 

Etter foreldrepengene kan du ha rett på AAP igjen. 

Hvis du skal gå direkte fra foreldrepenger til AAP, kan du fortsette med dine forrige AAP uten å søke. I så fall må du kontakte Nav før siste utbetaling av foreldrepenger. Hvis du ønsker barnetillegg, er det viktig at du gir beskjed om dette også. 

Hvis du har hatt eller skal ha en pause mellom foreldrepenger og AAP, må du søke om AAP på nytt. 

• Hvis det er gått mindre enn 52 uker siden du sist fikk foreldrepenger, så vil du kunne fortsette i samme AAP-periode som sist. Da er det nok at arbeidsevnen din er nedsatt med 40 prosent. 

• Hvis det er gått lengre enn 52 uker siden du sist fikk foreldrepenger, vil vi vurdere saken din helt på nytt etter de generelle reglene. 

Vurder hvor tidlig du skal ta kontakt eller sende inn søknaden, med tanke på saksbehandlingstiden.

Vi tar utgangspunkt i 66 prosent av inntekten din før arbeidsevnen ble nedsatt. Her ser vi på pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent.

For de fleste er dette inntekten det siste kalenderåret før du ble sykmeldt. Vi bruker enten

• inntekten du hadde det siste året før du ble sykmeldt og arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent,

eller

• gjennomsnittet av inntekten din de tre siste årene før du ble sykmeldt og arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent. 

Merk at årsinntekt over 744 168 kroner ikke tas med i beregningen av AAP. Det tilsvarer 6 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden (6G).

Hvis du har hatt liten eller ingen inntekt før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent, vil du likevel kunne få en minste årlig ytelse. Dette kaller vi for minstesats.

Hvor mye du får i minstesats avhenger av alderen din:

• Hvis du er 25 år eller eldre, er minstesatsen 253 141 kroner i året. Det vil si 2,041 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
• Hvis du er yngre enn 25 år, er minstesatsen 168 761 kroner i året. Det vil si 2/3 av 2,041G (grunnbeløpet i folketrygden). Fra og med den dagen du fyller 25 år blir ytelsen oppjustert til 253 141 kroner. Det vil si 2,041 ganger grunnbeløpet i folketrygden. 

Hvis du har en inntekt som gir deg et lavere beregningsgrunnlag enn minstesatsen, øker vi beregningsgrunnlaget til minstesatsen. 

Hvis du får AAP med godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, bruker vi inntekten du hadde på skadetidspunktet. Dette gjør vi bare hvis det gir deg et høyere beregningsgrunnlag.

Hvis du forsørger barn under 18 år, kan du få et barnetillegg på 37 kroner per barn, pr. dag.  

Du kan få barnetillegg for: 

• egne barn 
• adoptivbarn 
• barn du har bidragsplikt for, selv om du ikke betaler bidrag akkurat nå 
• fosterbarn du har forsørget de siste 2 årene. (Nav kan gi unntak fra kravet om 2 år forsørgelse hvis fosterordningen er forventet å vare 2 år eller mer, for eksempel hvis du får barnetrygd for barnet.) 

Hvis du er borger i Norge, EU/EØS eller Sveits 

Du kan ha rett til barnetillegg hvis barnet bor i Norge, EU/EØS-området eller Sveits.  

Hvis barnet ditt oppholder seg utenfor disse områdene i mer enn 90 dager i en tolvmånedersperiode, har du ikke lenger rett til barnetillegg. 

Du må melde fra til oss hvis barnet ditt er eller skal være utenfor Norge, EU/EØS-området eller Sveits i mer enn 90 dager i en tolvmånedersperiode. 

Hvis du ikke er borger av hverken Norge, EU/EØS eller Sveits 

Du kan ha rett til barnetillegg hvis barnet bor i Norden. 

Du må melde fra til oss hvis barnet er eller skal være utenfor Norden. 

Feriepenger og bonuser fra arbeidsgiver påvirker ikke dine AAP.  

Hvis du har fått penger som sluttpakke eller sluttkompensasjon fra arbeidsgiver, vil AAP reduseres med samme beløp. 

Husk at du må gi beskjed til oss hvis jobbsituasjonen din endrer seg.  

Hvis du får både AAP og uførepensjon, kan din uførepensjon bli redusert mens du mottar AAP. 

Du må selv søke om uførepensjon. Du kan kontakte tjenestepensjonsordningen for mer informasjon om dette.

Du kan som hovedregel få AAP i inntil 3 år. 

Hvor lenge du får AAP avhenger av hvor lang tid du må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før du kan jobbe.

Når AAP-perioden din nærmer seg slutten, vil vi vurdere om du kan få forlengelse i inntil 2 år. Du trenger ikke søke om forlengelse. Hvis vi trenger opplysninger om deg, ber vi om disse.

Du kan ha rett til forlengelse i disse situasjonene:

• Du allerede er i jobb og er nær ved å kunne øke arbeidsevnen din. Du må kunne oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent

eller 

• du er nær til å kunne skaffe deg eller gå tilbake til jobb. Du må kunne oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent

eller 

• du skal fullføre et opplæringstiltak du har startet. Da trenger du ikke oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent. 

Hvis du ikke har rett på forlengelse etter 3 år, eller har brukt opp forlengelsen din, kan du søke om en ny periode med AAP.

Du må fremdeles ha nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade, og ha behov for behandling, tiltak eller annen oppfølging fra oss for å komme tilbake i jobb.

Hvis du allerede får arbeidsavklaringspenger, kan du søke om å beholde disse under etablering av egen virksomhet. 

Du kan beholde AAP i en utviklingsfase på inntil 6 måneder, og en oppstartsfase på inntil 3 måneder.

Du må søke før bedriften starter opp, og du må fylle ut skjema om Næringsfaglig vurdering av etableringsplaner.

Hvis vi mangler noe, vil vi be deg, fastlegen din eller andre om å sende inn informasjon. Hvis vi har bedt om nødvendig dokumentasjon, men ikke mottatt det, kan du risikere å få avslag. Vi vil ikke avslå søknaden din uten å først gi deg beskjed om at det mangler noe. 

Når vi behandler søknaden din, trenger vi å vite hvilken utdanning og arbeidserfaring du har. Du bør derfor registrere og oppdatere CV-en din samtidig som du søker. Dette gjelder også deg som skal tilbake til arbeidsgiveren din.

Brev om arbeidsevnevurdering 

Veilederen vurderer jobbmuligheter sammen med deg. Dette kalles en arbeidsevnevurdering. Les mer om hvordan vi gjør en arbeidsevnevurdering. 

Hvis du har kommentarer til arbeidsevnevurderingen vi har gjort, kan du gi tilbakemelding til oss, for eksempel gjennom dialogtjenesten i aktivitetsplanen. 

Vedtak om oppfølging fra Nav (14a-vedtak) 

Et oppfølgingsvedtak er en vurdering fra oss om hvilken hjelp du trenger for å komme i eller tilbake i jobb. Dette vedtaket handler ikke om penger. 

Oppfølgingsvedtaket sier noe om 

• mulighetene og hindringene dine for å komme i inntektsgivende arbeid 
• behovet ditt for arbeidsrettede aktiviteter 
• målet med disse aktivitetene 
• hva vi skal bidra med 

Oppfølgingsvedtaket inneholder en av disse konklusjonene: 

• At du kan komme i arbeid uten hjelp fra oss 
• At du kan komme i arbeid med noe hjelp fra oss 
• At du kan komme i arbeid med mye hjelp fra oss 
• At mulighetene dine for inntektsgivende arbeid er små 

Hvis du ikke klarer å gjennomføre avtalt aktivitet på grunn av kortvarig sykdom, har du fortsatt rett til AAP. Du melder om sykdom når du fyller ut meldekortet. 

Hvis du må være borte fra tiltak eller annen aktivitet i lang tid på grunn av sykdom, må du ta kontakt med oss. Vi vil vurdere om aktivitetsplanen din bør endres.  

Hvis du ikke kommer til møter med oss, eller til avtalte aktiviteter, tiltak, eller behandling, kan dette gjøre at 

• du kan miste plassen din på tiltak 
• du kan få redusert utbetaling 
• vi kan stoppe dine AAP 

Hvis du ikke kan delta i avtalt aktivitet, er det viktig at du kontakter oss.

Hvis du tror du har fått for mye utbetalt, må du si ifra til oss. Vi vil vurdere 

• om du faktisk har fått for mye utbetalt 
• om du må betale tilbake, og i så fall hvor mye

Hvis du tror at du har fått utbetalt for lite, bør du sjekke om 

• du har sendt inn meldekort 
• du har fylt ut riktig i meldekortet 
• du leverte meldekortet etter fristen 
• du har fått trekk, eksempelvis av en kreditor, eller som følge av barnebidrag 
• du har fått riktig skattetrekk 
• Nav har riktig kontonummer for deg. Logg inn og sjekk hvilket kontonummer som er registrert. 

Hvis du fortsatt lurer på utbetalingen din, kan du kontakte oss. 

Du må melde fra hvis det skjer endringer på jobb, for eksempel: 

• Du får deg ny jobb, enten heltid eller deltid 
• Du begynner å jobbe mer 
• Du begynner å jobbe mindre 
• Du mister jobben din, eller blir permittert 

Du må melde fra hvis helsen din endrer seg, for eksempel: 

• Du blir frisk, helt eller delvis. 
• Du avbryter avtalt tiltak eller behandling. 
• Du blir innlagt på sykehus eller institusjon. 

Hvis du blir innlagt i mer enn 3 måneder, og du får fri kost og losji, vil vi vanligvis redusere dine AAP med 50 prosent. Men vi reduserer ikke dine AAP hvis: 

• du forsørger ektefelle eller har rett til barnetillegg, eller 
• du har faste og nødvendige utgifter til bolig.

Når du mottar AAP og forsørger barn, har du også rett til barnetillegg. Du må si ifra til oss hvis: 

• Du får ansvar for flere eller færre barn. 
• Du skal søke om foreldrepenger eller engangsstønad 

Du kan søke om barnetillegg 3 måneder tilbake i tid. Derfor er det viktig at du søker innen 3 måneder etter at du har fått ansvar for barn. 

Du må melde fra til oss hvis barnet har vært utenfor Norge, EØS eller Sveits i mer enn 90 dager i løpet av de siste 12 månedene, eller om barnet skal det være det de kommende 12 månedene. 

Hvis du er borger av et land utenfor EU/EØS eller Sveits må du melde fra til oss hvis barnet bor eller skal bo utenfor Norden.

Du må si ifra til oss hvis du mottar en sluttpakke eller sluttvederlag fra arbeidsgiveren din.

Du mister retten til AAP hvis du: 

• sitter i varetekt, eller 
• soner straff i en institusjon. 

Hvis du jobber for en arbeidsgiver utenfor fengsel, kan du få AAP, men du må likevel melde fra til oss om situasjonen din.  

Du må sende en ny søknad for å få AAP tilbake etter opphold i fengsel eller varetekt. Husk å få en bekreftelse på at du er løslatt, som du kan sende til oss. 

Hvis du mener du har fått for lite eller mye utbetalt, eller hvis du mangler utbetaling, må du sjekke om: 

• du har sendt inn meldekort 
• du har fylt ut meldekort riktig 
• du leverte forrige meldekort sent 
• du har fått trekk, for eksempel av en kreditor, eller  barnebidrag 
• du har fått riktig skattetrekk. 
• Nav har riktig kontonummer for deg. Logg inn og sjekk hvilket kontonummer er registrert.

Hvis du fortsatt lurer på utbetalingen din, må du kontakte oss, slik at vi kan vurdere 

• om du faktisk har fått for mye utbetalt 
• om du må betale tilbake, og i så fall hvor mye. 

Derfor er det viktig at du følger med i dine utbetalinger.

Hvis du er nær ved å kunne begynne i full jobb, kan det være mulig for deg å jobbe inntil 80 prosent uten at du mister AAP. Dette må du først avtale med veilederen din. 

En slik periode kan vare i inntil 12 måneder.

Hvis du har arbeidsavklaringspenger med godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, kan du arbeide inntil 70 prosent.

Du kan søke om å få beholde AAP mens du etablerer din nye virksomhet. Du kan da få AAP i inntil 6 måneder mens du er i en utviklingsfase, og/eller 3 måneder samtidig som du er i en oppstartsfase. Og du kan i så fall jobbe med virksomheten uten at det påvirker hvor mye AAP du får utbetalt. 

Det er et krav at etableringen med sannsynlighet fører til at du kan forsørge deg selv, eventuelt i kombinasjon med uføretrygd. 

Når du søker om AAP under etablering av egen virksomhet, må du også fylle ut skjema om Næringsfaglig vurdering av etableringsplaner.

Hvis du skal reise innenfor EØS 

Er du statsborger av et EU/EØS-land eller Sveits og mottar AAP, trenger du ikke søke om å reise til et annet EU/EØS-land eller Sveits.

Hvis du er familiemedlem av en EØS-borger eller sveitsisk statsborger, gjelder de samme reglene som for borgere av EU/EØS-land. 

Hvis du skal reise utenfor EØS 

Hvis du planlegger å reise til et land utenfor EU/EØS, må du søke om å beholde AAP i utlandet før du reiser. Du kan få beholde AAP i inntil 4 uker per kalenderår ved utenlandsopphold utenfor EU/EØS.

Hvis du er statsborger i et EØS-land eller i Sveits, kan du beholde AAP når du skal flytte innen EØS-området og Sveits. 

Hvis du skal flytte til et land utenfor EØS og Sveits, kan du ikke beholde AAP. Du kan likevel søke om å få AAP i de første 4 ukene. Det kan gis unntak hvis du får medisinsk behandling eller deltar på et avtalt arbeidsrettet tiltak utenfor Norge.

Du er selv ansvarlig for å komme i gang med egnet behandling i landet du flytter til. Nav kan ikke hjelpe deg med dette. Du må også være oppmerksom på at dårligere tilgang til arbeidsrettede tiltak i mange land kan gjøre det vanskelig for deg å oppfylle aktivitetsplikten din.

Når du vurderer å flytte ut av Norge, skal du kontakte Nav i god tid før du flytter. Da kan du få veiledning om hvordan flytting påvirker din oppfølging eller retten til pengestøtte.

Du kan reise innenfor Norden, Luxembourg, Nederland og Østerrike uten å søke om å beholde AAP.  

Hvis du skal reise til andre land, må du søke om å beholde AAP. Da kan du få AAP i inntil 4 uker pr. kalenderår.  

Hvis du er nær familiemedlem av en EØS-borger som bor i Norge, gjelder samme regler som for borgere av EU/EØS-land. 

Du kan flytte til et land innenfor Norden, Luxembourg, Nederland eller Østerrike, og fortsatt få AAP. 

Hvis du skal flytte til andre land, kan du ikke beholde AAP. Du kan likevel søke om å få AAP i de første 4 ukene.  

Du er selv ansvarlig for å komme i gang med egnet behandling i landet du flytter til. Nav kan ikke hjelpe deg med dette. Du må også være oppmerksom på at dårligere tilgang til arbeidsrettede tiltak i mange land kan gjøre det vanskelig for deg å oppfylle aktivitetsplikten din. 

Når du vurderer å flytte ut av Norge, skal du kontakte Nav i god tid før du flytter. Da kan du få veiledning om hvordan flytting påvirker din oppfølging eller retten til pengestøtte. 

Hvis du er familiemedlem til en EØS-borger, gjelder samme regler som for borgere av EU/EØS-land.