Pengestøtte
Sykepenger
Erstatter inntekten din når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade.
Det finnes også informasjon om sykepenger til arbeidsgivere og leger og tannleger eller andre behandlere.
Du kan ha rett til sykepenger hvis du oppfyller disse generelle vilkårene:
- Du er medlem av folketrygden eller er EU/EØS-borger og jobber i Norge.
- Du er under 70 år.
- Du har fått en sykmelding fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuell terapeut.
- Du er minst 20 prosent sykmeldt av den totale arbeidstiden din.
- Arbeidet må gi pensjonsgivende inntekt, det vil si inntekt du får som lønn og betaler skatt av.
Det er Nav som avgjør om sykmeldingen gir deg rett til sykepenger. Det er ulike regler avhengig av hva slags arbeid du har eller hvilken situasjon du er i.
Får du fosterhjemsgodtgjørelse? Da regnes du som frilanser. Det samme gjelder hvis du får omsorgsstønad og du ikke er ansatt hos en arbeidsgiver. Se egen informasjon for frilansere.
Se hvilke regler som gjelder for deg:
For å ha rett til sykepenger fra Nav må du ha jobbet minst fire uker rett før du ble sykmeldt. Du må også ha en årsinntekt som tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden, det vil si 62 014 kroner. For å beregne årsinntekten din bruker Nav gjennomsnittet av de tre siste månedene.
Det samme gjelder hvis du kombinerer arbeid med uføretrygd.
Hvis du er kronisk syk eller gravid
Har du en langvarig eller kronisk sykdom som kan føre til hyppige sykefravær? Eller er du sykmeldt på grunn av årsaker som henger sammen med graviditeten?
Vanligvis utbetaler arbeidsgiveren din sykepengene for de første 16 dagene du er syk. Dette kalles arbeidsgiverperioden.
Hvis du har hyppige og/eller uforutsigbare sykefravær, kan du eller arbeidsgiveren din søke om at Nav dekker sykepengene arbeidsgiveren har utbetalt i arbeidsgiverperioden.
Hvis du er arbeidstaker på skip
Sykepenger for arbeidstakere på skip beregnes i hovedsak på samme måte som for arbeidstakere, men det er i tillegg noen særskilte regler for deg som jobber på skip i utenriksfart som er registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).
- Du kan få sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du gi beskjed til arbeidsgiveren din så snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding. Hvis du er syk ut over egenmeldingsdagene, må du kontakte lege.
- Du kan få sykepenger hvis du er arbeidsufør som arbeidstaker på skip, selv om du er frisk nok til å jobbe i et annet yrke.
- Du har rett til sykepenger selv om du har vært i arbeid i mindre enn fire uker.
- Det har betydning for sykepengene hvilket flagg skipet seiler under når du blir sykmeldt. Les mer om sykepenger innenfor og utenfor EU/EØS-området.
- Hvis du er ansatt på turistskip innen hotell- og restaurantvirksomhet, er du ikke medlem i folketrygden, og har dermed ikke rett til sykepenger.
Hvis du er mellom 67 og 70 år
Du kan få sykepenger fra Nav i opptil 60 dager hvis gjennomsnittet av inntekten din de siste 3 månedene før du ble syk omgjort til årsinntekt overstiger 248 056 kroner (2 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Dette gjelder hvis du er mellom 67 og 70 år, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Hvis du har fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.
Friskmelding til arbeidsformidling
Hvis alle muligheter for å komme tilbake til arbeidsplassen din er forsøkt, kan du få sykepenger i inntil 12 uker mens du søker ny jobb.
Dette gjør du når du blir syk
Du kan få sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du gi beskjed til arbeidsgiveren din så snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding.
Hvis du er syk lenger enn egenmeldingsdagene, må du kontakte lege.
Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefraværet ditt, og du må ha jobbet i minst fire uker rett før du ble sykmeldt.
Gjennomsnittet av årsinntekten din fastsatt for de 3 siste årene må være minst 62 014 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).
Det samme gjelder hvis du kombinerer arbeid med uføretrygd.
Jordbruker eller reindriftsutøver
Hvem regnes som jordbruker?
Du regnes som jordbruker hvis skatteoppgjøret for det siste året viste at du hadde en næringsinntekt fra jord‑ eller skogbruk på minst 8 000 kroner, og at det utgjorde minst 20 prosent av den samlede nettoinntekten din. Du regnes også som jordbruker hvis du kan dokumentere at du vil ha tilsvarende inntekt framover.
Hvem regnes som reindriftsutøver?
Du regnes som reindriftsutøver når du ifølge lov om reindrift (Lovdata.no) har rett til å utøve reindrift. For å dokumentere at du er omfattet av den kollektive forsikringen må reindriftsagronomen i beiteområdet ditt attesterer at du er registrert reindriftsutøver.
Hvis du er mellom 67 og 70 år
Du kan få sykepenger fra Nav i opptil 60 dager hvis gjennomsnittet av inntekten din de siste 3 månedene før du ble syk omgjort til årsinntekt overstiger 248 056 kroner (2 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Dette gjelder hvis du er mellom 67 og 70 år, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Hvis du har fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.
Dette må du gjøre når du blir syk
De første 16 dagene telles fra du oppsøker lege eller Nav får beskjed om at du ikke kan jobbe. Ta kontakt med oss.
Hvis du har tegnet forsikring, kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.
Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefraværet ditt.
Inntekten din må være minst 62 014 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).
Det samme gjelder hvis du kombinerer arbeid med uføretrygd.
Hvis du er mellom 67 og 70 år
Du kan få sykepenger fra Nav i opptil 60 dager hvis gjennomsnittet av inntekten din de siste 3 månedene før du ble syk omgjort til årsinntekt overstiger 248 056 kroner (2 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Dette gjelder hvis du er mellom 67 og 70 år, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Hvis du har fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.
Dette må du gjøre når du blir syk
De første 16 dagene telles fra du oppsøker lege eller Nav får beskjed om at du ikke kan jobbe. Ta kontakt med oss.
Hvis du har tegnet forsikring, kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.
Sykepenger til deg som fisker beregnes på samme måte som for arbeidstakere og/eller selvstendig næringsdrivende, men det er noen særskilte regler for deg som er fisker på blad B i fiskermanntallet:
- Du har rett til sykepenger selv om du har vært i arbeid i mindre enn fire uker.
- Du har rett til sykepenger med full lønn opp til 6G fra første sykefraværsdag.
På lott eller hyre
Hvis du mottar lott, regnes du som selvstendig næringsdrivende.
Hvis du har hyre, regnes du som arbeidstaker.
Hvis du er mellom 67 og 70 år
Du kan få sykepenger fra Nav i opptil 60 dager hvis gjennomsnittet av inntekten din de siste 3 månedene før du ble syk omgjort til årsinntekt overstiger 248 056 kroner (2 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Dette gjelder hvis du er mellom 67 og 70 år, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Hvis du har fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.
Du kan ha rett til sykepenger, men det avhenger blant annet av på hvor mye og ofte du har jobbet før du ble sykmeldt.
Hvis du er tilkallingsvikar, er det viktig å avgjøre om du oppfyller kravet til opptjeningstid hvis du bare har jobbet noen vakter av og på i en periode. Det er samme regler for opptjeningstid som for andre arbeidstakere.
Hvis du ikke har avtalt vakter med arbeidsgiveren din framover, har du vanligvis ikke rett til sykepenger. Du kan likevel ha rett til sykepenger hvis du har jobbet hos arbeidsgiveren din i minst tre måneder, uten et opphold på mer enn 14 dager mellom vaktene, i løpet av de siste tre månedene før du ble syk. Dette gjelder også hvis du er satt opp til å jobbe noen vakter i arbeidsgiverperioden, men det er grunnlag til å tro at du ville ha jobbet flere vakter enn det som er satt opp.
Hvis du er syk fra flere jobber, må du ha en sykmelding for hver av dem. Det gjelder også hvis du har flere stillinger hos samme arbeidsgiver. Sykepengene blir beregnet ut fra inntekten fra alle jobbene dine.
For å få sykepenger fra Nav, må gjennomsnittet av den samlede inntekten din fra alle arbeidsforhold de tre siste månedene tilsvare en årsinntekt på minst 62 014 kroner. Det tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).
Hvis du får fosterhjemsgodtgjørelse eller omsorgsstønad i kombinasjon med annen inntekt, blir det regnet som flere jobber.
Kombinerte inntekter
Hva er kombinert inntekt?
- Du jobber som arbeidstaker og er frilanser i tillegg.
- Du jobber som arbeidstaker og er selvstendig næringsdrivende i tillegg.
- Du er selvstendig næringsdrivende og frilanser.
- Du jobber som arbeidstaker, er selvstendig næringsdrivende og frilanser.
Arbeidstaker og frilanser
Hvis du har inntekt både som arbeidstaker og som frilanser, utbetales sykepenger etter reglene for arbeidstakere.
Du kan kun benytte egenmelding for den delen du er arbeidstaker. Som frilanser starter de første 16 dagene å telle fra du oppsøker lege eller gir beskjed til Nav om at du ikke kan jobbe.
Hvis du har tegnet forsikring som frilanser, kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.
Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende
Hvis du har inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, skal du ha sykepenger som arbeidstaker for arbeidstakerinntekten og sykepenger som selvstendig næringsdrivende for næringsinntekten.
Du kan kun benytte egenmelding for den delen du er arbeidstaker. Som selvstendig næringsdrivende starter de første 16 dagene å telle fra du oppsøker lege eller gir beskjed til Nav om at du ikke kan jobbe.
Hvis du har tegnet forsikring som selvstendig næringsdrivende, kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.
Selvstendig næringsdrivende og frilanser
Hvis du har inntekt både som selvstendig næringsdrivende og frilanser, skal du ha sykepenger etter de samme reglene som gjelder for personer som har inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende.
De første 16 dagene telles fra du oppsøker lege eller Nav får beskjed om at du ikke kan jobbe.
Hvis du har tegnet forsikring som selvstendig næringsdrivende eller frilanser, kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.
Arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser
Hvis du har inntekt både som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser, skal du ha sykepenger etter de samme reglene som gjelder for personer som har inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende.
Du kan kun benytte egenmelding for den delen du er arbeidstaker. Som selvstendig næringsdrivende og frilanser starter de første 16 dagene å telle fra du oppsøker lege eller gir beskjed til Nav om at du ikke kan jobbe.
Hvis du har tegnet forsikring som selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser, kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere en sykmelding.
Hvis du er mellom 67 og 70 år
Du kan få sykepenger fra Nav i opptil 60 dager hvis gjennomsnittet av inntekten din de siste 3 månedene før du ble syk omgjort til årsinntekt overstiger 248 056 kroner (2 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Dette gjelder hvis du er mellom 67 og 70 år, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Hvis du har fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.
Hvis du jobber i flere land, må Nav vurdere om du har rett til sykepenger etter norsk lov eller om du omfattes av andre lands lover. Denne vurderingen gjøres ut fra blant annet hvilket land du bor i, hva slags arbeid du utfører i hvilket land og i hvilket land arbeidsgiverne dine er registrert.
Noen ganger må vi kontakte andre lands trygdemyndigheter for å avklare dette. Du kan kun være omfattet av ett lands lover på det tidspunktet du ble syk.
Hadde du vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned da du ble syk? Du kan ha rett til sykepenger fra Nav hvis du oppfyller ett av disse kravene:
- Du er fremdeles ute av inntektsgivende arbeid
- Du har jobbet i mindre enn fire uker
- Gjennomsnittet av årsinntekten din fastsatt for de 3 siste årene må minst tilsvare 124 028 (1G). Det vil si grunnbeløpet i folketrygden (1G).
Perioder med disse ytelsene fra Nav regnes ikke som å være midlertidig ute av arbeid:
- Sykepenger
- Pleie-, opplærings- og omsorgspenger
- Foreldre- og svangerskapspenger
Hvis du har ulønnet permisjon etter foreldrepengeperioden kan du ha rett til sykepenger hvis du er så syk at du ikke kan ta deg av barnet. For å ha rett til sykepenger må du ha en avtale om å begynne å jobbe igjen etter permisjonen.
Hvis du er mellom 67 og 70 år
Du kan få sykepenger fra Nav i opptil 60 dager hvis gjennomsnittet av inntekten din de siste 3 månedene før du ble syk omgjort til årsinntekt overstiger 248 056 kroner (2 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Dette gjelder hvis du er mellom 67 og 70 år, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Hvis du har fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.
Dette må du gjøre når du blir syk
Du må ha sykmelding fra den første dagen du blir syk.
Hvis du blir sykmeldt mens du er arbeidsledig og mottar dagpenger, har du rett til sykepenger fra den første dagen du er sykmeldt. Du må ha mottatt dagpenger eller jobbet i minst fire uker til sammen for å ha rett til sykepenger.
Hvis du er 100 prosent sykmeldt
Hvis du blir sykmeldt mens du er arbeidsledig og mottar dagpenger, kan du ha rett til sykepenger fra den første dagen du er sykmeldt.
Når du er 100 prosent sykmeldt, får du ikke dagpenger. I stedet kan du få sykepenger, det samme beløpet som du har fått i dagpenger. Du må ha sykmelding fra legen fra første dag.
Er du bare delvis arbeidsledig? Be legen om å få to sykmeldinger – én som arbeidstaker og én som arbeidsledig. Vi trenger de to ulike søknadene for å beregne sykepengene dine riktig. Arbeidsgiveren din må sende oss inntektsmelding hvis du er sykmeldt lenger enn arbeidsgiverperioden.
Dette må du gjøre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravær på nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden får du en SMS om at du kan fylle ut søknaden om sykepenger.
- Send meldekort til og med den perioden du ble sykmeldt. Kryss «ja» på spørsmål 3 om sykdom, og kryss deretter av hvilke dager i perioden du har vært syk.
- Hvis du har fått beskjed om at dagpengene dine har blitt stoppet mens du var syk, må du registrere deg som arbeidssøker og søke om dagpenger på nytt når du er friskmeldt. Du får tidligst dagpenger fra når du har registrert deg og levert søknad. Hvis du får problemer med registreringen, kan du bruke Skriv til oss.
Hvis du er delvis sykmeldt
Hvis du blir sykmeldt mens du er arbeidsledig og mottar dagpenger, kan du ha rett til sykepenger fra den første dagen du er sykmeldt.
For å få en kombinasjon av sykepenger og dagpenger, kan du ikke være mer enn 50 prosent sykmeldt.
Sykepengene beregnes ut fra hva du får i dagpenger. Hvis du er for eksempel sykmeldt 80 prosent, vil du få utbetalt 80 prosent av dagpengegrunnlaget.
Er du bare delvis arbeidsledig? Be legen om å få to sykmeldinger hvis du er sykmeldt både fra jobben din og fra å være arbeidssøker. De to sykmeldingene fører til hver sin søknad om sykepenger – én som sykmeldt som arbeidstaker og én som arbeidsledig. Vi trenger de to ulike søknadene for å beregne sykepengene dine riktig. Arbeidsgiveren din må sende oss inntektsmelding hvis du er sykmeldt lenger enn arbeidsgiverperioden.
Dette må du gjøre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravær på nav.no.
- Send beskjed til oss om at du har blitt syk, slik at vi kan samordne dagpengene med sykepengene. Pass på å få med fra-dato og til-dato for sykmeldingen. Send beskjed til Nav
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden får du en SMS om at du kan fylle ut søknaden om sykepenger.
- Send meldekort. Hvis du er sykmeldt 51 prosent eller mer, skal du krysse «ja» på spørsmål 3 om sykdom. Hvis du er 50 prosent sykmeldt eller mindre, skal du sende meldekort som vanlig mens du er sykmeldt. Kryss da «nei» på spørsmål 3 om sykdom.
Hvorfor skal du krysse «nei» på at du er syk i meldekortet når du er 50 prosent sykmeldt eller mindre?
Vi er enige i at det høres rart ut! Du blir trukket i dagpenger hvis du fører dager med sykdom på meldekortet. For å få de dagpengene du skal ha, må du derfor krysse «nei» på spørsmålet om at du er syk. Når du har sendt beskjed om at du er syk, vet vi at du er sykmeldt selv om du krysser "nei" på meldekortet.
Syk etter at du kom tilbake i jobb
Nav betaler sykepengene dine fra første dag hvis det har gått mindre enn 4 uker fra du begynte å jobbe igjen og til du ble syk. Hvis du blir syk senere enn 4 uker etter at du begynte å jobbe igjen, betaler arbeidsgiveren din de første 16 dagene av sykefraværet.
Dette må du gjøre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravær på nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden får du en SMS om at du kan fylle ut søknaden om sykepenger.
- Arbeidsgiveren din må sende en inntektsmelding som brukes til å beregne sykepengene dine.
Hvis du blir sykmeldt mens du er permittert og mottar dagpenger, har du rett til sykepenger fra den første dagen du er sykmeldt. Du må ha mottatt dagpenger eller jobbet i minst fire uker for å ha rett til sykepenger.
Hvis du er 100 prosent sykmeldt
Når du er 100 prosent sykmeldt, får du ikke dagpenger. I stedet kan du få sykepenger, det samme beløpet som du har fått i dagpenger. Du må ha sykmelding fra legen fra første dag.
Er du bare delvis permittert? Be legen om å få to sykmeldinger hvis du er sykmeldt både fra jobben din og fra å være arbeidssøker – én som sykmeldt fra jobben din og én som permittert. Vi trenger de to ulike søknadene for å beregne sykepengene dine riktig. Arbeidsgiveren din må sende oss inntektsmelding hvis du er sykmeldt fra den delen du skulle ha vært på jobb.
Dette må du gjøre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravær på nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden får du en SMS om at du kan fylle ut søknaden om sykepenger.
- Send meldekort til og med den perioden du ble sykmeldt. Kryss «ja» på spørsmål 3 om sykdom, og kryss deretter av hvilke dager i perioden du har vært syk.
Hvis du er delvis sykmeldt
For å få en kombinasjon av sykepenger og dagpenger, kan du ikke være mer enn 50 prosent sykmeldt.
Sykepengene beregnes ut fra hva du får i dagpenger. Hvis du er for eksempel sykmeldt 80 prosent, vil du få utbetalt 80 prosent av dagpengegrunnlaget.
Er du bare delvis permittert? Be legen om å få to sykmeldinger hvis du er sykmeldt både fra jobben din og fra å være arbeidssøker. De to sykmeldingene fører til hver sin søknad om sykepenger – én som sykmeldt som arbeidstaker og én som permittert. Vi trenger de to ulike søknadene for å beregne sykepengene dine riktig. Arbeidsgiveren din må sende oss inntektsmelding hvis du er sykmeldt fra den delen du skulle ha vært på jobb.
Dette må du gjøre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravær på nav.no.
- Send beskjed til oss om at du har blitt syk, slik at vi kan samordne dagpengene med sykepengene. Pass på å få med fra-dato og til-dato for sykmeldingen. Send beskjed til Nav
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden får du en SMS om at du kan fylle ut søknaden om sykepenger.
- Send meldekort. Hvis du er sykmeldt 51 prosent eller mer skal du krysse «ja» på spørsmål 3 om sykdom. Hvis du er 50 prosent sykmeldt eller mindre skal du sende meldekort som vanlig mens du er sykmeldt. Kryss da «nei» på spørsmål 3 om sykdom.
Hvorfor skal du krysse «nei» på at du er syk i meldekortet når du er 50 prosent sykmeldt eller mindre?
Vi er enige i at det høres rart ut! Du blir trukket i dagpenger hvis du fører dager med sykdom på meldekortet. For å få de dagpengene du skal ha, må du derfor krysse «nei» på spørsmålet om at du er syk. Selv om du krysser «nei» forstår vi at du er sykmeldt ut fra sykmeldingen du har sendt oss.
Syk etter at du kom tilbake i jobb
Nav betaler sykepengene dine fra første dag hvis det har gått mindre enn 4 uker fra du begynte å jobbe igjen og til du ble syk. Hvis du blir syk senere enn 4 uker etter at du begynte å jobbe igjen, betaler arbeidsgiveren din de første 16 dagene av sykefraværet.
Dette må du gjøre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravær på nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden får du en SMS om at du kan fylle ut søknaden om sykepenger.
- Arbeidsgiveren din må sende en inntektsmelding som brukes til å beregne sykepengene dine.
Hvis du har avtjent militærtjeneste, har du rett til sykepenger fra den første dagen du begynner å jobbe.
- Du har rett til sykepenger selv om du har vært i tjenesten i mindre enn fire uker.
- Det er ikke noe krav til minsteinntekt for å få sykepenger.
- Du får sykepenger hvis du ikke kan jobbe fordi du er syk eller ble skadet mens du avtjener verneplikt.
- Du får sykepenger fra og med dagen etter du har avsluttet verneplikten (dimittert).
Ordningen omfatter også
- de som har utført verneplikt i Heimevernet
- de som har utført verneplikt i militære skoler
- de som har utført verneplikt i reservepolitiet
- de som er fritatt for militærtjeneste og er overført til sivilt arbeid
Dette må du gjøre når du blir syk
Du kan få sykepenger fra den dagen arbeidsgiveren din har fått beskjed om at du er syk, derfor må du gi beskjed til arbeidsgiveren din så snart som mulig. Du leverer enten egenmelding eller sykmelding.
Hvis du er syk lenger enn egenmeldingsdagene, må du kontakte lege.
I utgangspunktet får du ikke sykepenger mens du tar utdanning. Hvis du klarer å studere på heltid, går Nav ut fra at du også kan arbeide, men vi vil vurdere dette individuelt ut fra situasjonen din når du ble sykmeldt.
Er du sykmeldt fra en deltidsjobb, men klarer likevel å fortsette studiene? Da kan du få sykepenger basert på inntekten din hvis du har kombinert jobb og studier over et visst tidsrom.
Når du er innlagt på sykehus eller andre helseinstitusjoner, kan du få sykepenger.
Du får sykepenger for måneden du er innlagt og de tre påfølgende månedene. Deretter blir sykepengene redusert med 50 prosent, men skal likevel ikke være lavere enn et sykepengegrunnlag på 50 prosent av grunnbeløpet.
Hvis du fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig eller forsørgingsansvar, kan du likevel få utbetalt sykepengene uten reduksjon.
Du har ikke rett til sykepenger når du sitter i varetekt, soner straff eller har en særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter eller tilsvarende anstalt i utlandet.
Du kan ha rett til sykepenger hvis du jobber for en arbeidsgiver utenfor fengselet mens du soner straff.
I dette kapittelet
Sykepengene skal dekke inntekten du vanligvis har, opp til 744 168 kroner (6 ganger folketrygdens grunnbeløp).
Når Nav skal utbetale sykepenger, fastsetter vi et sykepengegrunnlag som sykepengene regnes ut etter. I noen saker må Nav bruke skjønn for å beregne sykepengegrunnlaget ditt, det vil si inntekten som Nav kommer fram til at du ville hatt om du ikke hadde blitt syk.
Inntekt fra overtid regnes ikke med i sykepengegrunnlaget.
Hvis du starter i ny jobb eller får ny inntekt mens du er sykmeldt, vil sykepengene dine bli gradert.
Sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP)
Du kan lese mer om arbeidsavklaringspenger her hvis du tror du kan ha rett til det, eller eventuelt ta kontakt med oss hvis du er usikker.
Du vil som hovedregel ikke opparbeide deg en ny sykepengerett så lenge du mottar AAP.
Sykepenger fra en full stilling
Hvis du har rett til sykepenger fra en full stilling, må du vanligvis bruke opp retten til sykepenger før du kan motta AAP. Dette gjelder uavhengig av om du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller arbeidsledig.
Hvis sykepengegrunnlaget ditt er mindre enn 248 056 kroner (2 ganger grunnbeløpet i folketrygden), kan du likevel velge mellom sykepenger og AAP.
Sykepenger fra en deltidsstilling
Du kan ha rett til å motta både sykepenger og redusert AAP samtidig hvis du mottar sykepenger fra en deltidsstilling. Du må søke om begge ytelsene for å få vurdert retten.
Arbeidsgiveren din utbetaler sykepengene for de første 16 dagene du er syk. Dette kalles arbeidsgiverperioden. Hvis du er sykmeldt lenger enn dette, er det Nav som utbetaler sykepengene. Nav utbetaler opp til 744 168 (6G) i sykepenger.
Sykepengene beregnes med utgangspunkt i lønnen din de siste tre månedene før du ble sykmeldt.
Hvis sykmeldingen din skyldes yrkesskade, kan du ha andre rettigheter i tillegg. Sykmeldingen din må i tilfelle helt og fullt skyldes yrkesskaden, og Nav må ha godkjent yrkesskaden.
Du får utbetalt feriepenger fra Nav. Feriepengene beregnes på grunnlag av de første 48 dagene med sykepenger per kalenderår.
Hvis du har et tidsbegrenset arbeidsforhold
Du får sykepenger som arbeidstaker i den perioden arbeidsforholdet er avtalt å vare. Hvis du er sykmeldt lenger enn dette, kan sykepengene dine bli vurdert på nytt.
Som selvstendig næringsdrivende har du rett til sykepenger fra 17. fraværsdag. Sykepengene utgjør 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Men du kan forsikre deg for å få dekket større deler av inntektstapet.
Beregningen av sykepengegrunnlaget tar som regel utgangspunkt i gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten for de siste 3 årene du har fått skatteoppgjør for. Dette gjelder hvis det ikke har skjedd en varig endring.
Har det skjedd varige endringer i arbeidssituasjonen din eller virksomheten? Eller har du nylig startet opp som selvstendig næringsdrivende?
Nav regner ut sykepengegrunnlaget ditt ut fra det du kan dokumentere av næringsinntekt.
I slike tilfeller bør du sammen med søknaden legge ved dokumentasjon på forventet inntekt.
Eksempler på dokumentasjon kan være
- resultatregnskap for inneværende år som opplyser om brutto inntekt, fradrag og netto næringsinntekt
- personinntektsskjema fra forrige år
- dokumentasjon på innbetalt forskuddsskatt
- utskrevet grunnlag for forskuddsskatt for næring fra Skatteetaten
Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til feriepenger av sykepengene.
Du kan forsikre deg for å få dekket større deler av inntektstapet ditt.
Hvis sykmeldingen din skyldes yrkesskade, og du har tegnet en egen yrkesskadeforsikring, kan du ha andre rettigheter i tillegg. Sykmeldingen din må i tilfelle helt og fullt skyldes yrkesskaden, og Nav må ha godkjent yrkesskaden.
Jordbrukere og reindriftsutøvere
Du har rett til sykepenger fra dag 17 av sykefraværet ditt, og du kan få sykepenger som tilsvarer 80 prosent av lønnen din.
- Du kan ha en kollektiv forsikring som gir deg rett til sykepenger med full lønn opp til 744 168 (6G). Sjekk med Skatteetaten om du er omfattet av denne forsikringen.
- Du kan i tillegg tegne individuell forsikring for jordbrukere og reindriftsutøvere som gir deg full lønn de 16 første sykefraværsdagene. Les mer om forsikring for jordbrukere og reindriftsutøvere.
Som frilanser har du rett til sykepenger fra 17. fraværsdag. Hvis du har tegnet forsikring, kan du få sykepenger de første 16 kalenderdagene, men da må du levere sykmelding.
Sykepengene utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Beregningen tar utgangspunkt i gjennomsnittet av frilansinntekten som rapporteres til a-ordningen for de siste 3 kalendermånedene før du ble syk. Reglene for beregning av sykepenger er de samme som for arbeidstakere.
Frilansere har ikke rett til feriepenger av sykepengene.
Hvis sykmeldingen din skyldes yrkesskade, og du har tegnet en egen yrkesskadeforsikring, kan du ha andre rettigheter i tillegg. Sykmeldingen din må i tilfelle helt og fullt skyldes yrkesskaden, og Nav må ha godkjent yrkesskaden.
Hvis du mottar lott, får du beregnet sykepenger etter reglene for selvstendig næringsdrivende. Hvis du har hyre, beregnes sykepengene etter de samme reglene som for arbeidstakere. Hvis du både mottar lott og er på hyre, beregnes sykepengene på grunnlag av begge disse, les mer under avsnittet hvis du har flere jobber.
Hvis du er registrert i fiskermanntallet på blad B, er du omfattet av en kollektiv forsikring som gir rett til sykepenger med 100 prosent dekning fra første sykefraværsdag. Du har rett til sykepenger selv om du har vært i arbeid i mindre enn fire uker.
Hvis du er tilkallingsvikar er du normalt arbeidstaker, og det er disse reglene som gjelder for deg.
Hvis du jobber som tilkallingsvikar i egen næringsvirksomhet eller som frilanser, beregnes sykepengene på samme måte som for øvrige næringsdrivende eller frilansere.
Hvis du har flere jobber, blir sykepengene beregnet ut fra den samlede inntekten din, begrenset til 744 168 (6G). Dette gjelder selv om du ikke er sykmeldt fra alle jobbene/oppdragene.
Inntektstap og utbetaling:
- Hvis den samlede inntekten din er mindre enn 6G vil utbetaling av sykepenger være lik inntektstapet ditt.
- Hvis den samlede inntekten din er mer enn 6G:
- Hvis du har flere arbeidsgivere som alle utbetaler sykepenger mens du er syk og du er syk fra alle arbeidsforholdene, blir sykepengene dine fordelt basert på hvor stor andel du jobber i de ulike arbeidsforholdene.
- Hvis du har én arbeidsgiver som utbetaler sykepenger mens du er syk, og én arbeidsgiver som ikke gjør det, får den arbeidsgiveren som utbetaler sykepenger dekket hele refusjonskravet sitt, begrenset til 6G. Hvis du tjener mindre enn 6G hos denne arbeidsgiveren, får du utbetalt resten.
- Hvis du er selvstendig næringsdrivende i tillegg til å ha en arbeidsgiver som utbetaler sykepenger mens du er syk, får arbeidsgiveren dekket hele refusjonskravet sitt, begrenset til 6G. Hvis du tjener mindre enn 6G hos denne arbeidsgiveren, får du utbetalt resten.
- Hvis du har frilansinntekt i tillegg til å ha en arbeidsgiver som utbetaler sykepenger mens du er syk, og du er syk fra alle jobbene, får arbeidsgiveren dekket hele refusjonskravet sitt, begrenset til 6G. Hvis du tjener mindre enn 6G hos denne arbeidsgiveren, får du utbetalt resten.
- Hvis du har inntekt som arbeidstaker og/eller frilanser som overstiger 6G og du blir sykmeldt kun som selvstendig næringsdrivende, vil du ikke ha rett til sykepenger.
Hvis du har vært ute av arbeid i under en måned kan du få sykepenger fra og med den 15. dagen etter at du ble sykmeldt. Sykepengene utgjør 65 prosent av sykepengegrunnlaget hvis du ikke jobber, og 100 prosent hvis du jobber når du blir sykmeldt.
Hvis du får dagpenger, vil du få sykepenger fra den første dagen du er sykmeldt. Du får det samme utbetalt per dag i sykepenger som du får utbetalt i dagpenger.
Hvis du er permittert og mottar dagpenger, vil du få sykepenger fra den første dagen du er sykmeldt. Du får det samme utbetalt per dag i sykepenger som du får utbetalt i dagpenger.
Hvis du har avtjent militær eller sivil tjeneste, har du samme rett til sykepenger som arbeidstakere, men med følgende særbestemmelser:
- Sykepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av det arbeids – og inntektsforholdet du var i før du begynte i tjenesten.
- Hvis tjenesten har vart, eller var ment å vare mer enn 28 dager, får du et minstegrunnlag som tilsvarer 248 056 (2G).
Du får sykepenger for måneden du er innlagt og de tre påfølgende månedene. Deretter blir sykepengene redusert med 50 prosent, men skal likevel ikke være lavere enn et sykepengegrunnlag på 50 prosent av grunnbeløpet.
Hvis du fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig eller forsørgingsansvar, kan du likevel få utbetalt sykepengene uten reduksjon.
Studier på deltid
- Er du sykmeldt fra en deltidsjobb, men klarer likevel å fortsette studiene? Da kan du få sykepenger basert på inntekten din hvis du har kombinert jobb og studier over et visst tidsrom.
- Klarer du å fortsette i jobben, men må avbryte studiene på grunn av sykdom? Da kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger som student. Pengene blir beregnet etter hvor mange timer du jobber.
- Hvis du blir sykmeldt fra deltidsjobben og må avbryte studiene, kan du ha rett til sykepenger i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger.
Sykestipend fra Lånekassen
Hvis du blir syk og ikke kan møte til undervisningen, kan du få sykestipend fra Lånekassen.
Hvis arbeidsgiveren ikke godtar sykmeldingen din
Noen ganger kan en arbeidsgiver nekte å betale sykepenger de første 16 dagene av sykefraværet. Hvis arbeidsgiveren din ikke godkjenner sykmeldingen, kan du søke om at Nav betaler deg sykepenger disse 16 dagene.
Arbeidsgiveren din har ikke rett til å få vite sykdomshistorien eller diagnosen din. Det hender likevel at arbeidsgiveren kan stille spørsmål ved om du har rett til sykepenger.
Her ser du eksempler på situasjoner som kan gi arbeidsgiveren grunnlag for å tvile på sykmeldingen:
- Hvis sykmeldingen kommer i forbindelse med permittering, streik, konkurs, oppsigelse, arbeidskonflikt, livskriser, vanskelige livssituasjoner eller ferie.
- Hvis du gjennomfører aktiviteter som tilsier at du hadde klart å jobbe.
- Hvis du har latt være å si fra om at du var syk, eller sagt fra først etter 14 dager.
- Hvis sykmeldingen er tilbakedatert selv om du har hatt mulighet til å oppsøke lege.
- Hvis legen din uttrykker tvil om du er for syk til å jobbe.
Du kan søke digitalt ved å logge deg inn og sende beskjed til Nav. I meldingen skriver du:
«Arbeidsgiveren min vil ikke betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Jeg søker om at Nav betaler sykepengene.» Deretter skriver du disse opplysningene:
- Navnet, adressen og telefonnummeret til arbeidsgiveren
- Datoen du sa fra til arbeidsgiveren at du var syk
- Måten du sa fra på (telefon, SMS, e-post eller liknende)
- Hvem du sa fra til
- Datoen du leverte sykmeldingen
- Om du har vært i utlandet mens du var sykmeldt – i tilfelle hvor og når
- Om du har jobbet noe i perioden – for hvem og hvor mye
- Din versjon og kommentar til hvorfor arbeidsgiveren din ikke har betalt sykepenger til deg
Hvis du ønsker søknadskjema på papir, kan du be om dette ved å ta kontakt med oss.
Når du har søkt, vil vi avgjøre om du har rett til sykepenger, både for disse 16 dagene og eventuelt fra dag 17.
Vi innhenter opplysninger fra arbeidsgiveren din og fra den som har sykmeldt deg hvis vi har behov for dette.
Du får et skriftlig svar når søknaden er ferdig behandlet. Saksbehandlingstiden kan ofte være lengre i disse sakene
Hvor lenge du kan få sykepenger avhenger av alderen din.
Du kan maksimalt få sykepenger i 52 uker. Den siste dagen med rett til sykepenger blir også kalt for maksdato. Grensen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt.
- Sykefravær 3 år tilbake i tid blir lagt sammen hvis det er mindre enn 26 uker mellom noen av fraværene.
- Hvis du har brukt opp de 52 ukene, må det gå 26 uker uten sykepenger fra Nav eller arbeidsavklaringspenger, før du kan få vurdert om du har rett til sykepenger på nytt. Når du da søker om sykepenger, vil alle vilkårene for å få sykepenger vurderes på nytt. Les mer under Hvem kan få.
- Hvis du mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker, vil du likevel starte opptjeningen av ny rett til sykepenger.
Hvis du har fått sykepenger i 52 uker og fortsatt ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
Du kan få sykepenger i opptil 60 dager, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år. Hvis du har fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.
Klarer du å jobbe, men har problemer med å reise til og fra arbeidsstedet? Da kan du ha rett til reisetilskudd i stedet for sykepenger fra 17. dag etter at du ble sykmeldt.
Andre tilbud
Mer informasjon til deg som
Du søker om sykepenger etter at sykmeldingsperioden er over. I søknaden oppgir du hvor mange timer du har jobbet i perioden. Det gjør at vi kan justere sykepengene i tråd med dette, slik at utbetalingene blir riktig.
Hvis sykmeldingen er lengre enn 31 dager, vil den deles opp automatisk, og du kan levere søknaden om sykepenger før hele sykefraværet er over. Du får en melding når søknaden er klar til å fylles ut. Du kan også sjekke datoen ved å logge inn på Ditt sykefravær.
Som hovedregel må du søke om sykepenger innen tre måneder.
Du kan fortsatt sende inn søknad etter fristen, men du vil kun få sykepenger hvis du oppfyller unntaksreglene:
- Du har åpenbart ikke vært i stand til å sende inn søknaden tidligere, eller
- Du har ikke søkt tidligere fordi du har fått misvisende opplysninger fra Nav
Eksempel:
Hvis du vil ha sykepenger for dager i mai, må du søke senest i løpet av august. Hvis du også var sykmeldt i april, må du søke for disse dagene senest i løpet av juli.
Forskjellen på sykmeldingen og søknaden om sykepenger
Sykmeldingen inneholder informasjon om hvor mye og hvor lenge man er sykmeldt. Den inneholder også punkter fra legen som er viktige for å kunne øke muligheten for å være i arbeid mens man er syk. Sykmeldingen skal helst sendes til arbeidsgiveren første dagen i et sykefravær slik at oppfølgingen kan starte.
Søknaden om sykepenger sendes når sykmeldingsperioden er ferdig, da gir du opplysninger om hva som skjedde underveis i sykefraværet, for eksempel om du jobbet noe eller om du tok ut ferie. Opplysningene du gir har betydning for sykepengene Nav utbetaler.
Se hva du må gjøre og hvordan du søker i ulike situasjoner:
Først leverer du sykmeldingen til arbeidsgiveren din. Du logger deg inn på Ditt sykefravær på nav.no og sender sykmeldingen derfra. Hvis du har fått en papirsykmelding, venter du noen dager, så vil den også komme digitalt på Ditt sykefravær.
- Når perioden for sykmeldingen er over, søker du om sykepenger. Du får en melding når den er klar til å fylles ut på Ditt sykefravær. Du sender søknaden fra Ditt sykefravær. Merk! Du må sende søknad om sykepenger selv om arbeidsgiveren din betaler deg lønn mens du er syk. Arbeidsgiveren krever pengene tilbake fra Nav basert på søknaden din. Du må også sende søknad selv om den er innenfor de første 16 dagene som arbeidsgiveren din dekker.
- I søknaden oppgir du om du har jobbet litt mens du har vært sykmeldt, om du kom tilbake tidligere enn forventet, om du har jobbet i utlandet, om du var på reise utenfor EU/EØS og andre opplysninger vi trenger for å behandle søknaden din.
- Når du har sendt inn søknaden om sykepenger, kan Nav behandle søknaden din. Det skjer først når arbeidsgiveren din har sendt oss opplysninger om inntekten (inntektsmelding). Hvis du har pålegg om faste trekk, må arbeidsgiveren din også fylle ut skjemaet for trekkopplysninger.
Søknad om sykepenger
Når du blir sykmeldt, gjør du følgende for å søke om sykepenger:
Velg “selvstendig næringsdrivende” som situasjon på sykmeldingen.
Send søknad om sykepenger når sykmeldingsperioden er over. I de første 16 dagene av sykmeldingen opprettes det bare en søknad hvis du har forsikring og har krysset av for dette i sykmeldingen.
I den første søknaden om sykepenger får du noen ekstra spørsmål for å avgjøre om du må sende inn dokumentasjon på inntekten din eller annen informasjon. Hvis v trenger dokumentasjon, blir du sendt til en side for innsending. Der står det hva vi trenger fra deg. Hvis du ikke har dokumentasjonen tilgjengelig, kan du sende inn søknaden uten den. Da får du en oppgave på Min side på nav.no om å sende inn dokumentasjonen senere.
Hvis du sender inn søknad på papir må du også fylle ut og sende inn skjema for inntektsopplysninger.
Inntektsopplysninger for selvstendig næringsdrivende eller frilansere som skal ha sykepenger
Søknad om sykepenger
Når du blir sykmeldt, gjør du følgende for å søke om sykepenger:
Velg “frilanser” som situasjon på sykmeldingen.
Send søknad om sykepenger når sykmeldingsperioden er over. I de første 16 dagene av sykmeldingen opprettes det bare en søknad hvis du har forsikring og har krysset av for dette i sykmeldingen.
Nav bruker vanligvis inntekten som er rapportert i A-meldingen for å beregne sykepengene dine. Hvis vi trenger mer informasjon eller dokumentasjon, vil vi kontakte deg.
Inntektsopplysninger for selvstendig næringsdrivende eller frilansere som skal ha sykepenger
Søknad om sykepenger
Når du blir sykmeldt, gjør du følgende for å søke om sykepenger:
Velg “Fisker” som situasjon på sykmeldingen.
Velg Blad A (biyrkefisker) eller Blad B (hovedyrkefisker).
Kryss av for om du mottar hyre, lott eller begge deler.
Send søknad om sykepenger når sykmeldingsperioden er over.
Send inn skjema for inntektsopplysninger hvis du mottar lott. Hvis du kun mottar hyre, henter vi informasjonen om inntekten fra arbeidsgiveren din.
Hvis du mottar hyre, og ikke er registrert i Aa-registeret, sender du sykmeldingen til Nav og velger lott i stedet for hyre.
Inntektsopplysninger for selvstendig næringsdrivende eller frilansere som skal ha sykepenger
Søknad om sykepenger
Søknad om sykepenger når du midlertidig er ute av arbeid
Dette skjemaet bruker du hvis det er under en måned siden forrige arbeidsforhold opphørte, du mottar etterlønn/sluttvederlag, er i utdanningspermisjon, eller du har startet i nytt arbeidsforhold uten å ha ny opptjening til sykepenger.
Søknad om å beholde sykepenger under opphold i utlandet
Denne søknaden bruker du hvis du ønsker å reise ut av EU/EØS mens du er sykmeldt og du samtidig ønsker å beholde sykepengene. Du bør sende søknaden før du reiser, for å være sikker på at du beholder sykepengene dine under reisen.
Du har kun rett til sykepenger under opphold utenfor EU/EØS i 4 uker i løpet av en tolvmånedersperiode.
Hvis du skal avvikle lovbestemt ferie, skal du ikke søke. I stedet krysser du av for ferie i søknaden om sykepenger som sendes etter at sykmeldingsperioden er over.
Dokumentasjon for sykepenger når du bor i utlandet
Hvis du er fast bosatt i utlandet og skal sende inn dokumentasjon som gjelder sykepenger, sender du dette sammen med en førsteside.
Egenerklæring for utenlandske sykmeldinger
Du må fylle ut dette skjemaet hvis du har sykmelding fra lege utenfor Norge. Legg ved sykmeldingen din og send skjemaet til Nav.
Hvis du har fått sykmelding fra en lege i et annet EØS-land, vil denne sykmeldingen også gjelde som sykmelding i Norge.
Enkelte utenlandske sykmeldinger blir digitalisert. Hvis du bekrefter sykmeldingen på nav.no, vil den sendes til arbeidsgiveren din på lik linje som norske sykmeldinger. Du vil da også kunne sende søknaden om sykepenger digitalt. For å benytte digital sykmelding og søknad om sykepenger må du ha BankID, Comfides eller Buypass.
Hvis sykmeldingen ikke blir digitalisert, eller du ikke har mulighet til å logge inn på Ditt sykefravær, må du sende kopi av den utenlandske sykmeldingen til Nav og arbeidsgiveren din. Du må også sende inn en egenerklæring for utenlandske sykmeldinger for hver sykmeldingsperiode.
Nav godtar som hovedregel ikke sykmeldinger utstedt av en lege i land utenfor EØS.
Egenerklæring for utenlandske sykmeldinger
Du må fylle ut dette skjemaet hvis du har sykmelding fra lege utenfor Norge. Legg ved sykmeldingen din og send skjemaet til Nav.
Hvis du mangler BankID, ikke har legitimasjon på høyeste sikkerhetsnivå eller har fortrolig adresse i Folkeregisteret, må du bruke del D av papirsykmeldingen til å søke om sykepenger. Finn riktig adresse.
Hvis du har en arbeidsgiver, må du levere del C av sykmeldingen til arbeidsgiveren din. Del D – søknaden – leverer du til den som skal utbetale sykepenger.
Vi starter å behandle søknaden din om sykepenger når vi har fått søknaden fra deg og inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren din.
Du kan endre søknaden din i inntil et år etter at du har levert den hvis du har behov for det.
Sykmeldingen og søknaden om sykepenger finner du ved å logge deg inn på nav.no.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Det gjelder også inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren din.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Førstegangssøknad | 6 uker |
Forlengelse | 6 uker |
Utenlandsk sykmelding - førstegangssøknad | 10 uker |
Utenlandsk sykmelding - forlengelse | 10 uker |
Arbeidsgiver godtar ikke sykmeldingen (bestridelse) | 12 måneder |
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Hvis det er feil i søknaden din om sykepenger, kan du selv korrigere dette innen ett år på Ditt sykefravær.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Klage til Nav-enhet | 12 uker |
Klage til Nav klageinstans | 12 uker |
Anke til Nav klageinstans | 12 uker |
I dette kapittelet
Det er ulike regler som stiller krav til deg som er sykmeldt. Du skal bidra og medvirke til at du kan komme tilbake i arbeid. Ofte kjenner du egen sykdom og arbeidsoppgaver best. Da er det viktig at du samarbeider med legen, arbeidsgiveren din og Nav, slik at du kan jobbe når det er mulig.
Som sykmeldt har du plikt til å være i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet hvis det er mulig. Dette kalles for aktivitetskravet.
I noen tilfeller kan du få unntak fra aktivitetskravet:
- Hvis det er alvorlige medisinske grunner til at du ikke kan være i aktivitet. Den som sykmelder deg må i tilfelle dokumentere dette ved å gi utfyllende medisinske opplysninger i sykmeldingen.
- Hvis det ikke er mulig å gjennomføre aktiviteter på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren din må i så fall begrunne dette i oppfølgingsplanen som sendes til legen og Nav.
Du må ta imot tilbud om utredning, behandling og tilrettelegging. Dette kalles for medvirkningsplikten.
Aktivitetskravet og medvirkningsplikten gjelder i hele sykefraværet:
- Innen 4 uker skal du og arbeidsgiveren din lage en oppfølgingsplan som beskriver hvordan du kan komme raskest mulig tilbake til jobb.
- Hvis du ikke er i arbeid eller annen arbeidsrettet aktivitet innen 8 uker må Nav vurdere om du oppfyller aktivitetskravet.
- Hvis sykmeldingen er kortere enn 12 uker, vurderer vi arbeidsuførheten din opp mot det yrket du har. Hvis sykefraværet blir langvarig, vurderer vi også om det er mulig for deg å jobbe i andre yrker.
For at du fortsatt skal få sykepenger, er hovedregelen at du må være i aktivitet som har med arbeid å gjøre. Det vil si at du er delvis i jobb samtidig som du er sykmeldt.
Du kan enten gjøre noen av de vanlige arbeidsoppgavene dine, eller du kan gjøre annet arbeid på arbeidsplassen. Du og arbeidsgiveren din kan få hjelp fra en nøytral ekspert med kompetanse på sykefravær og arbeidsmiljø.
Det er viktig at du har god dialog med den som har sykmeldt deg om hva som skal til for at du kan jobbe litt. Legen skal alltid vurdere om det er alvorlige medisinske grunner til at du må være borte fra arbeidet, både ved første sykmelding og senere. Hvis du kan utføre noen av de vanlige arbeidsoppgavene dine, skal du ha gradert sykmelding.
Hvis du jobber noen timer, registrerer du dem i søknaden om sykepenger. Sykepengene dine vil bli gradert ut ifra hvor mye du jobber.
Det samme gjelder hvis du starter i ny jobb mens du er sykmeldt.
Arbeidsgiveren din har plikt til å følge deg opp når du er sykmeldt. Hvis du ikke har en arbeidsgiver, er det Nav-kontoret som skal følge deg opp.
Aktivitetsplikten din henger nært sammen med arbeidsgiverens plikt og muligheter for tilrettelegging. Hvis det ikke er mulig for arbeidsgiveren din å tilpasse arbeidsplassen eller oppgavene slik at du kan jobbe, må arbeidsgiveren dokumentere dette i oppfølgingsplanen som sendes til Nav.
Sykefraværsoppfølging fra arbeidsgiveren
Arbeidsgiveren har hovedansvaret for å gjøre tilpasninger og følge deg opp på arbeidsplassen. Derfor er det viktig at dere har tett kontakt mens du er sykmeldt.
Arbeidsgiveren din har plikt til å legge arbeidet til rette for deg så langt det er mulig. Du har plikt til å samarbeide om å finne løsninger som gjør at sykefraværet ikke blir unødvendig langt. Du må være innstilt på å gjøre annet passende arbeid hvis det ikke er mulig for deg å gjøre de vanlige arbeidsoppgavene.
Dette er de viktigste aktivitetene:
- Innen 4 uker: Arbeidsgiveren din skal ta initiativ til å utarbeide en oppfølgingsplan sammen med deg. Du skal godkjenne planen, og den som har sykmeldt deg skal ha kopi av planen når den er utarbeidet.
- Innen 7 uker: Arbeidsgiveren din skal innkalle deg til dialogmøte 1. Ved behov kan andre også delta, som for eksempel den som har sykmeldt deg, bedriftshelsetjenesten, Nav og tillitsvalgt eller verneombud. Du må være enig hvis den som har sykmeldt deg skal innkalles.
- 8 uker: Nav og den som sykmelder deg skal vurdere om du kan være delvis i arbeid, eventuelt med tilpasninger på arbeidsplassen.
- Innen 6 måneder: Nav vil vurdere om det skal avholdes et dialogmøte 2 innen sykefraværet ditt har vart i 26 uker. Det skal ikke avholdes dialogmøte hvis dette er unødvendig, for eksempel fordi du snart skal tilbake i arbeid eller hvis det er dokumentert at du er alvorlig syk.
Nav kan hjelpe deg og arbeidsgiveren din med å finne mulighetene for tilrettelagt arbeid. Hvis du ønsker bistand fra Nav kan du be om et dialogmøte med oss.
Les mer om reglene for oppfølging av sykmeldte.
Hvis arbeidsforholdet avsluttes mens du er sykmeldt, er det viktig at du gir beskjed til Nav. Da vil Nav-kontoret gi deg den veiledningen og oppfølgingen du trenger.
Hvis du ikke har en arbeidsgiver, er det Nav-kontoret du holder kontakt med. Du får derfor en aktivitetsplan med Nav hvis sykefraværet blir langvarig. I den digitale aktivitetsplanen som du kan opprette på nav.no, kan du kommunisere direkte med Nav-veilederen din.
Vi starter å saksbehandle søknaden din om sykepenger når vi har fått søknaden fra deg og inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren din.
I din utbetalingsoversikt kan du se utbetalingen på kvelden den dagen pengene er utbetalt.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Det gjelder også inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren din.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Førstegangssøknad | 6 uker |
Forlengelse | 6 uker |
Utenlandsk sykmelding - førstegangssøknad | 10 uker |
Utenlandsk sykmelding - forlengelse | 10 uker |
Arbeidsgiver godtar ikke sykmeldingen (bestridelse) | 12 måneder |
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Klage til Nav-enhet | 12 uker |
Klage til Nav klageinstans | 12 uker |
Anke til Nav klageinstans | 12 uker |
Hvis vi innvilger søknaden din før den 20. i den samme måneden som sykmeldingen din gjelder for, får du pengene innen den 25. denne måneden. Ellers får du vanligvis utbetalt sykepengene innen 5 dager etter at Nav har innvilget søknaden din.
Hvis søknaden din gjelder dager i to ulike kalendermåneder, kan utbetalingen bli delt i to.
I desember blir pengene utbetalt 12. desember, hvis vi innvilger søknaden før 6. desember. Søknader vi innvilger etter 6. desember blir utbetalt innen 5 dager.
Datoen du får sykepengene dine avhenger av hvilken periode du har vært sykmeldt og når vi innvilger søknaden din.
Eksempel 1
Du er sykmeldt fra 1. april til 14. april. Vi innvilger søknaden din 15. april. Da får du sykepenger for hele perioden 25. april.
Hvis vi innvilger søknaden din etter den 20. i måneden, får du som regel pengene innen 5 dager.
Eksempel 2
Du er sykmeldt fra 15. april til 25. april. Vi innvilger søknaden din 28. april. Da får du som regel sykepenger for hele perioden innen 5 dager etter 28. april, altså innen 2. mai.
Hvis vi innvilger søknaden din etter den måneden søknaden gjelder for, får du som regel pengene innen fem dager.
Eksempel 3
Du er sykmeldt fra 28. februar til 15. mars. Vi innvilger søknaden din 18. mai. Da får du som regel sykepenger for hele perioden innen 5 dager etter 18. mai, altså innen 23. mai.
Eksempel 4
Du er sykmeldt fra 25. mars til 5. april. Vi innvilger søknaden din 7. april. Da får du som regel sykepenger for 25.-31. mars innen 5 dager etter 7. april, altså innen 12. april. Du får sykepenger for 1.-5. april den 25. april.
Hvis du er arbeidstaker, frilanser eller får en pengestøtte fra Nav, blir det trukket skatt av utbetalingene fra Nav.
Feriepengene blir utbetalt i mai året etter at feriepengene er opptjent.
Arbeidstakere som får sykepenger fra Nav, får feriepenger for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret. Hvis arbeidsgiveren din har forskuttert sykepengene, vil vi utbetale feriepengene til arbeidsgiveren din.
Feriepengene utgjør 10,2 prosent av de sykepengene som gir rett til feriepenger. For arbeidstakere som har fylt 59 år i opptjeningsåret, er prosentsatsen forhøyet til 12,5.
Hvis stønadsperioden går fra ett kalenderår og over i neste kalenderår, vil du i år kun få utbetalt feriepenger av de dagene du har hatt med sykepenger forrige kalenderår. Du kan maksimalt få utbetalt feriepenger for 48 sykepengedager for hvert opptjeningsår.
Feriepenger for inneværende kalenderår utbetales ved neste års feriepengeutbetaling.
Perioden som benyttes på utbetaling av feriepenger, og som vises på utbetalingsmeldingen, er 1. til 31. mai i det året de utbetales.
Er det endringer i inntekten eller jobbsituasjonen din? Eller planlegger du å bo i utlandet? Det kan ha betydning for beløpet du får utbetalt fra Nav. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til Nav.
Hvis du vurderer å reise mens du er sykmeldt, er det noen ting du må sjekke på forhånd.
- Du må sjekke med arbeidsgiveren din om reisen vil hindre planlagt oppfølging og aktivitet på arbeidsplassen.
- Du må delta aktivt for å komme tilbake i arbeid for å få sykepenger. Du må forsikre deg om at reisen ikke vil hindre aktiviteter du har avtalt med Nav. Hvis du er usikker, kan du skrive til oss fra nav.no.
- Du må sjekke med den som har sykmeldt deg om reisen vil forverre helsetilstanden din, og om den vil hindre planlagt behandling.
Hvilke regler som gjelder, kommer an på hvor du skal reise.
Hvis du skal reise innenfor Norden, trenger du ikke søke om å beholde sykepengene, men du må sjekke at reisen er forenelig med aktivitetskravet.
Hvis du er EU/EØS-borger og skal reise til et land innenfor EØS, trenger du ikke søke Nav på forhånd, men du må sjekke at reisen er forenelig med aktivitetskravet.
Hvis du ikke er statsborger i et EU/EØS-land, må du søke om å beholde sykepenger hvis du reiser utenfor Norden.
Hvis du er statsborger i et land utenfor EU/EØS, må du benytte søknaden på papir.
Hvis du reiser utenfor EU/EØS, har du i utgangspunktet ikke rett til sykepenger. Du kan likevel søke Nav om å få beholde sykepengene i 4 uker i løpet av en tolvmånedersperiode. Hvis du vil være sikker på svaret, bør du søke før du reiser.
Søknad om å beholde sykepenger under opphold i utlandet
Hva kan skje med sykepengene dine hvis du er på reise?
- Hvis reisen forlenger sykefraværet ditt eller hindrer planlagte aktiviteter, kan du risikere at sykepengene stanses i den perioden du er på reise.
- Hvis sykepengene stanses, risikerer du også at sykepengene beregnes etter et nytt og lavere grunnlag når du er tilbake fra reisen.
- Hvis du er på reise i 4 uker eller mer og sykepengene stanses i denne perioden, risikerer du også å få avslag på videre søknad om sykepenger.
Du kan dra på ferie mens du er sykmeldt, men du får ikke sykepenger i ferien.
Når du tar ut lovbestemt ferie, skal du derfor ikke søke om å beholde sykepengene selv om du skal reise ut av Norge. Da krysser du bare av for ferie i selve søknaden om sykepenger.
Sykepengene stoppes når du har ferie, og samtidig forskyves tidspunktet for hvor lenge du har rett til sykepenger.
Se hva som gjelder i din situasjon:
Hvis du har begynt ferien og blir syk, kan du ha rett til å få utsatt ferien. Dette må du avtale med arbeidsgiveren din. Hvis ferien blir utsatt, krysser du nei på spørsmålet om du har hatt ferie. Blir ikke ferien utsatt og du har ferie som avtalt, krysser du ja på spørsmålet om du har hatt ferie.
Er du delvis sykmeldt? Du krysser ja på spørsmålet om ferie hvis du har avtalt ferie i perioden. Som delvis sykmeldt kan du ikke utsette avtalt ferie.
Det er ikke mulig å ta ut ferie de dagene du skulle arbeidet og få utbetalt sykepenger for de andre.
Er du lærer?
Som lærer har du normalt ferie i hele juli. Fridager før og etter juli er avspasering. Fridager i forbindelse med påske, vinterferie og høstferie er avspasering. Hvis du blir syk i juli og ikke kan ta ferie som planlagt fordi du er syk, kan du utsette ferien. Det gjelder uansett om du er syk før ferien eller blir syk i ferien. Hvis du skal utsette ferien, må du avtale det med arbeidsgiveren din. Du har rett til sykepenger de dagene du avspaserer, og du skal ikke krysse av for at du har ferie på avspaseringsdagene.
Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser?
Selvstendig næringsdrivende og frilansere har ikke rett til lovbestemt ferie slik som arbeidstakere. Hvis du planlegger å reise til et land utenfor EU/EØS, kan du lese mer om det her.
Avspasering er ikke ferie. Avspasering er opptjent fritid. Hvis fridagene du har er avspasering, krysser du nei på spørsmålet om du har hatt ferie. Noen har både avspasering og feriedager i forbindelse med en ferieperiode. For dagene du avspaserer, krysser du nei på spørsmålet om ferie. For dagene du har ferie, krysser du ja på spørsmålet. Er du usikker på om fridagene er ferie eller ikke, bør du snakke med arbeidsgiveren din.
Seniordager er tjenestefri og ikke ferie. Er du syk på seniordager, krysser du nei på spørsmålet om ferie. Du vil få sykepenger for de dagene.
En offentlig helligdag hvor man normalt har fri, er ikke en feriedag. Du skal derfor krysse nei på spørsmålet om ferie. Hvis du likevel har avtalt ferie i en periode der det er én eller flere helligdager, skal du krysse ja på spørsmålet om ferie.
Har du flere jobber, men er ikke sykmeldt fra alle? Hvis du bare skal ha ferie fra den arbeidsplassen du ikke er sykmeldt fra, skal du krysse nei på spørsmålet om du har hatt ferie.
Se hva du gjør i ulike situasjoner:
Hvis du kan være delvis i arbeid, skal du bli delvis sykmeldt. Hensikten er å holde kontakten med arbeidsplassen og bruke de mulighetene du har til å jobbe – hvis det er medisinsk forsvarlig.
Den som sykmelder deg skal alltid vurdere om du kan jobbe. Ofte kan det være behov for å tilrettelegge arbeidet.
Hvis du kan jobbe mer enn det sykmeldingsgraden tilsier, kan du gjøre det. Når du sender inn søknad om sykepenger, må du oppgi alle timene du har jobbet. Sykepengene dine vil bli gradert ut ifra hvor mye du jobber.
Du kan begynne å jobbe før sykmeldingsperioden er utløpt, og du trenger ikke gi beskjed til Nav på forhånd. Det er heller ikke nødvendig å be legen om friskmelding. Du avtaler oppstart med arbeidsgiveren din. Hvis du ikke brukte sykmeldingen og du allerede har levert den, kan du avbryte søknaden når den kommer, eller svare i søknaden at du ble friskmeldt, og fra hvilken dato.
Du er forsikret
Hvis du er 100 prosent sykmeldt, er du dekket av yrkesskadeforsikringen hvis du begynner å jobbe igjen før sykmeldingsperioden er over. Forutsetningen er at arbeidsgiveren din kan bekrefte at dere har avtalt at du skal begynne å jobbe igjen. Det er ikke noen spesielle krav til hvordan bekreftelsen gis. Hvis det oppstår en sak, holder det at arbeidsgiveren din bekrefter overfor oss at dere har avtalt at du har begynt å jobbe igjen. Bekreftelsen kan gis både skriftlig og muntlig.
Hvis du er 100 prosent sykmeldt
Du kan bli permittert selv om du er 100 prosent sykmeldt. Da får du fortsatt sykepenger fra Nav, maksimalt 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Hvis du fremdeles er permittert når du blir friskmeldt, får du som hovedregel lønn fra arbeidsgiveren din de 15 første dagene. Deretter kan du ha rett til dagpenger.
Du må ha sykmelding fra lege for å få sykepenger når du er permittert. Du kan ikke bruke egenmelding.
Er du bare delvis permittert? Siden du er 100 prosent sykmeldt før du ble permittert, trenger du kun én sykmelding som arbeidstaker.
Dette må du gjøre:
- Vi trenger en kopi av permitteringsvarselet du har fått av arbeidsgiveren din, slik at vi kan beregne sykepengene dine riktig. Du kan levere permitteringsvarselet ved å laste det opp digitalt eller sende det i posten.
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravær på nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden får du en SMS om at du kan fylle ut søknaden om sykepenger.
- Arbeidsgiveren din må sende en inntektsmelding som brukes til å beregne sykepengene dine.
- Når du blir friskmeldt, registrerer du deg som arbeidssøker og søker om dagpenger. Du får tidligst dagpenger fra når du har registrert deg og levert søknad. Hvis du får problemer med registreringen, kan du bruke Skriv til oss.
Hvis du er delvis sykmeldt
Du kan bli permittert fra den delen av jobben som du ikke er sykmeldt fra. Etter at arbeidsgiveren din har betalt deg lønn i 15 dager, kan du ha rett til dagpenger for den delen du ikke er sykmeldt, men bare hvis du er 50 prosent sykmeldt eller mindre.
Er du sykmeldt mer enn 50 prosent, kan du ikke få dagpenger i kombinasjon med sykepenger. Da får du sykepenger for de prosentene du er sykmeldt.
Er du bare delvis permittert? Be legen om å få to sykmeldinger. De to sykmeldingene fører til hver sin søknad om sykepenger – én som arbeidstaker og én som permittert. Vi trenger de to ulike søknadene for å beregne sykepengene dine riktig.
Dette må du gjøre:
- Vi trenger en kopi av permitteringsvarselet du har fått av arbeidsgiveren din, slik at vi kan beregne sykepengene dine riktig. Du kan levere permitteringsvarselet ved å laste det opp digitalt eller sende det i posten.
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravær på nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden får du en SMS om at du kan fylle ut søknaden om sykepenger.
- Arbeidsgiveren din må sende en inntektsmelding som brukes til å beregne sykepengene dine.
- Når permitteringen starter, kan du registrere deg som arbeidssøker og søke om dagpenger. Du får tidligst dagpenger fra når du har registrert deg og levert søknad. Hvis du får problemer med registreringen, kan du bruke Skriv til oss.
Hvis du er 100 prosent sykmeldt
Du kan fortsatt ha rett til sykepenger hvis du blir arbeidsledig under sykmeldingsperioden. Da får du fortsatt sykepenger fra Nav, maksimalt 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Det er Nav som skal ta over oppfølgingsansvaret når du ikke lenger har en arbeidsgiver.
Hvis du fremdeles er arbeidsledig når du blir friskmeldt, kan du ha rett til dagpenger.
Er du bare delvis arbeidsledig? Be legen om å få to sykmeldinger hvis du er sykmeldt både fra jobben din og fra å være arbeidssøker. De to sykmeldingene fører til hver sin søknad om sykepenger – én som arbeidstaker og én som arbeidsledig. Vi trenger de to ulike søknadene for å beregne sykepengene dine riktig. Arbeidsgiveren din må sende oss inntektsmelding.
Dette må du gjøre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravær på nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden får du en SMS om at du kan fylle ut søknaden om sykepenger.
- Send beskjed til oss om at du har blitt arbeidsledig. Send beskjed til Nav
- Når du blir friskmeldt, registrerer du deg som arbeidssøker og søker om dagpenger. Du får tidligst dagpenger fra når du har registrert deg og levert søknad. Hvis du får problemer med registreringen, kan du bruke Skriv til oss.
Hvis du er delvis sykmeldt
For å få en kombinasjon av sykepenger og dagpenger, kan du ikke være mer enn 50 prosent sykmeldt. Det er Nav som skal ta over oppfølgingsansvaret når du ikke lenger har en arbeidsgiver.
Er du bare delvis arbeidsledig? Be legen om å få to sykmeldinger hvis du er sykmeldt både fra jobben din og fra å være arbeidssøker. De to sykmeldingene fører til hver sin søknad om sykepenger – én som arbeidstaker og én som arbeidsledig. Vi trenger de to ulike søknadene for å beregne sykepengene dine riktig. Arbeidsgiveren din må sende oss inntektsmelding.
Dette må du gjøre:
- Du sender sykmeldingen til oss fra Ditt sykefravær på nav.no.
- Den siste dagen i sykmeldingsperioden får du en SMS om at du kan fylle ut søknaden om sykepenger.
- Send beskjed til oss om at du har blitt arbeidsledig. Send beskjed til Nav
Du må registrere deg som arbeidssøker og søke om dagpenger. Du får tidligst dagpenger fra når du har registrert deg og levert søknad. Hvis du får problemer med registreringen, kan du bruke Skriv til oss
Ofte er det mulig å fungere bedre i en annen jobb enn den man ble sykmeldt fra. Ny jobb kan være aktuelt hvis
- det er vanskelig for deg å utføre arbeidsoppgavene du hadde før du ble syk
- det er andre forhold hos arbeidsgiveren din som gjør det vanskelig for deg å fungere i jobben.
Snakk gjerne med en av våre veiledere om hva som kan gjøre det lettere for deg å komme i ny jobb.
Trenger hjelp til å komme i jobb
Dette kan du ha rett til
På arbeidsplassen.no finner du ledige stillinger i hele landet. Her legger du også inn eller oppdaterer CV-en din.
Søker jobb
Dette kan du ha rett til
Hvis alle muligheter for å komme tilbake til arbeidsplassen din er forsøkt, kan du få sykepenger i inntil 12 uker mens du søker ny jobb. Dette må skje innenfor de 52 ukene som er maksimal periode med sykepenger.
Friskmelding til arbeidsformidling
Hvis du leter du etter ny jobb i en kort periode, kan det være riktig å søke dagpenger. Du kan tidligst motta dagpenger fra det tidspunktet du søker om dagpenger og er registrert som arbeidssøker.
Dagpenger
Pengestøtte
I noen tilfeller kan Nav godkjenne utdanningen din som et arbeidsrettet tiltak mens du får sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.
Det lokale Nav-kontoret vil vurdere situasjonen og hvilke opplysninger som trengs til søknaden din. Se hvordan du kan kontakte oss.
Du kan jobbe i andre jobber mens du er sykmeldt fra én eller noen av arbeidsforholdene dine, men dette kan påvirke sykepengene dine.
Utbetalingene dine vil justeres basert på hvor mye du jobber i de andre jobbene sammenlignet med før du ble sykmeldt.
Hvis du øker arbeidsmengden hos én arbeidsgiver mens du er sykmeldt fra en annen, må du gi beskjed til Nav for å unngå feilutbetaling.
Når du har mindre enn 90 arbeidsdager igjen med sykepenger, skal du få en oppgave med informasjon på Min side eller et brev i posten.
Når det nærmer seg datoen du ikke lenger kan få sykepenger, er det viktig å planlegge veien videre.
Tror du at du snart er tilbake i jobb, eller trenger du mer veiledning? Kanskje du må bytte jobb?
Hvis du ikke har fått informasjonen om at sykepengene snart tar slutt, og du tror du har mindre enn 90 arbeidsdager igjen med sykepenger, kan du kontakte oss. Da hjelper vi deg med å finne ut hvor lenge du har fått sykepenger, og når de tar slutt.
Har du snakket med arbeidsgiveren din?
Arbeidsgiveren din har ansvar for å følge deg opp mens du er syk og så lenge du er ansatt. Arbeidsgiveren din skal, så langt det er mulig, tilpasse arbeidsplassen og oppgavene dine slik at du kan jobbe.
Ditt ansvar er å være med og finne løsninger slik at du kan komme tilbake i jobb. Snakk med lederen din og undersøk hvilke muligheter det er for tilrettelegging, og hvordan dere sammen kan planlegge oppstarten.
Arbeidsgiveren din har ansvar for å følge deg opp mens du er syk og så lenge du er ansatt. Arbeidsgiveren din skal, så langt det er mulig, tilpasse arbeidsplassen og oppgavene dine slik at du kan jobbe.
Ditt ansvar er å være med og finne løsninger slik at du kan komme tilbake i jobb. Snakk med lederen din og undersøk hvilke muligheter det er for tilrettelegging, og hvordan dere sammen kan planlegge oppstarten.
Hvis du ser at du ikke er frisk nok til å gå tilbake til jobb slik som før, kan det være riktig å søke om arbeidsavklaringspenger (AAP). Du må selv søke om AAP.
Du kan få AAP fra den dagen det er slutt på sykepengene, men ikke før du har søkt. Derfor er det viktig at du søker i god tid før retten din til sykepenger er brukt opp.
Hvis du har brukt opp de 52 ukene, må det gå 26 uker uten sykepenger fra Nav eller arbeidsavklaringspenger, før du kan få vurdert om du har rett til sykepenger på nytt. Når du da søker om sykepenger, vil alle vilkårene for å få sykepenger vurderes på nytt.
Ta gjerne kontakt med Nav eller snakk med veilederen din om dette.
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Pengestøtte
Det er bare sykepenger som erstatter inntekten din med 100 prosent, opp til 6G. Derfor må du være forberedt på å gå ned i inntekt etter de 52 ukene med sykepenger. Du kan ha rett til annen økonomisk støtte fra Nav hvis du ikke kan jobbe. Dette må du i tilfelle søke om. Situasjonen din avgjør hva som er aktuelt for deg.
Sjekk forsikring og pensjon
Du kan også undersøke om du har rettigheter hos forsikringsselskapet ditt eller pensjonskassen du eventuelt er medlem i. Det er ikke Nav som administrerer slike ordninger. Snakk med arbeidsgiveren din om dette.
Du kan ikke bli sagt opp det første året du er sykmeldt. Hvis du har vært syk i mer enn ett år, gjelder vanlige regler om saklig grunn til oppsigelse. Les mer om reglene for oppsigelse på arbeidstilsynet.no.
Oppdatert 22.11.2024
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg