Den månedlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med uttaket og jo lenger du jobber. Du kan tjene opp pensjon frem til og med det året du fyller 75 år.

Eksempler på hva du kan tjene på å ta ut pensjon senere

Eksemplene nedenfor viser konsekvensene av å jobbe lenger og vente med å ta ut alderspensjon. Forutsetning for beregningene nedenfor er at du er født i 1963.

Eksemplene gjelder bare den delen av pensjonen din som kommer fra folketrygden (Nav). 

Eksempel 62 år: Du har en forventet inntekt på 535 000 kroner frem til uttak, og tar ut alderspensjon fra du fyller 62 år.

• Pensjonsbeholdningen din blir omtrent 4 190 000 kroner ved 62 år.
• Pensjon per år blir 213 200 kroner.

Eksempel 65 år: Du venter med uttak av pensjon til du er 65 år, og er i jobb med inntekt på 540 000 per år frem til uttak.

• Pensjonsbeholdningen blir omtrent 4 472 000 kroner.
• Pensjon ved 65 år øker til 276 400 kroner per år.
• Du får 63 200 kroner mer i året, 5267 kroner mer i måneden, enn hvis du tar ut pensjon fra du fyller 62 år.

Eksempel 67 år: Du venter til du er 67 år, og har inntekt på ca. 545 000 kroner frem til da.

• Pensjonsbeholdningen blir omtrent 4 689 000 kroner.
• Pensjon ved 67 år blir ca. 298 300 kroner per år.
• Du får 85 100 kroner mer i året, 7100 kroner mer i måneden, enn hvis du tar ut pensjon fra du fyller 62 år.

Eksempel 70 år: Du venter til du er 70 år, med inntekt på 550 000 kroner per år.

• Pensjonsbeholdningen er ca. 4 995 000 kroner.
• Pensjon ved 70 år blir ca. kr 360 600 kroner.
• Du får 147 400 kroner mer i året, 12 300 kroner mer i måneden, enn hvis du tar ut pensjon fra du fyller 62 år.

I tillegg vil forhold som skatt, rentenivå, sparing og forventet levealder påvirke om det lønner seg å ta ut alderspensjon samtidig som du jobber.

Du kan fritt jobbe samtidig som du tar alderspensjon fra folketrygden uten at pensjonen blir redusert.

For hvert år du jobber, vil du ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen din. Det gir deg en høyere samlet utbetaling.

I tillegg kan selve alderspensjonen din bli høyere hvis du fortsetter å jobbe samtidig som du tar ut pensjon. Du som er født etter 1953, vil alltid få mer i alderspensjon så lenge du fortsetter å jobbe.

Ny opptjening regnes med i alderspensjonen

Når du starter uttak av alderspensjon, er det inntekt og opptjening du har hatt til og med året før det året du tar ut pensjon som er grunnlaget for pensjonen din.

Hvis du fortsetter å jobbe, blir pensjonen din høyere fordi du får et nytt inntektsår i grunnlaget ditt. Hvert nye år med opptjening kan gi ett ekstra år med pensjonspoeng, høyere inntektspensjon og ett ekstra år med trygdetid.

Når du har inntekt, registreres den nye pensjonsopptjeningen din i januar hvert år. Inntekt du hadde i 2022 legges til i opptjeningen fra 1. januar 2024. Det er fordi inntekten først må godkjennes av Skatteetaten.

Eksempel på hvor mye mer får du ved å jobbe ved siden av pensjon

Tabellen nedenfor viser hvor mye alderspensjonen din kan øke hvis du jobber samtidig som du tar ut full pensjon. Eksemplene gjelder bare den delen av pensjonen din som kommer fra folketrygden (Nav).

I eksempelet regner vi med at du

• er 62 år når du begynner å ta ut full pensjon 1. april 2025
• har en inntekt på 535 000 kroner og at inntekten justeres litt opp hvert år

Når du begynner å ta ut pensjon i 2025, har du en årlig pensjon på 213 200 kroner.

Alle beløp er i kroner. Hvis det er vanskelig å lese tabellen på mobil, kan du prøve å snu mobilen sidelengs.

Forklaring på utregningen i tabellen

Inntekt ved siden av pensjon på 535 000 kroner gir 96 835 kroner ekstra i pensjonsbeholdningen. Dette beløpet skal deles på gjenstående forventet levetid for ditt årskull det året inntekten skal legges til. 

Pensjon fra arbeidsgiver - tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP)

Selv om du kan kombinere jobb og alderspensjon fra folketrygden, kan det være andre regler for pensjon fra arbeidsgiver. Dette må du spørre arbeidsgiveren eller tjenestepensjonsordningen din om.

Du kan ta ut hel alderspensjon eller en mindre del av pensjonen din, og spare resten til senere.

Du kan ta ut alderspensjon med en uttaksgrad på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Etter at du starter med å ta ut pensjon, kan du når som helst velge å ta ut hel pensjon eller stoppe uttaket helt.

Du bestemmer selv hvor mye du tar ut, og du kan jobbe ved siden av. Det betyr at du for eksempel kan få 100 prosent pensjon og jobbe 50 eller 80 prosent ved siden av.

Slik endrer du uttaksgraden din

En prosentandel av den årlige inntekten din legges inn i pensjonsbeholdningen din. Alle inntektsårene til du er 75 år avgjør hvor stor pensjonen din blir.

Reglene for deg som er født i 1963 eller senere regnes som de nye pensjonsreglene.

Slik beregnes pensjonsbeholdningen din:

18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G) legges inn i pensjonsbeholdningen din hvert år. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for pensjonen du får.

• Du får pensjonsopptjening fra første krone.
• Du kan få pensjonsopptjening frem til og med året du fyller 75 år.
• Fra 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år. Var du 14, 15 eller 16 år i 2010, får du også opptjening fra og med 2010.
• Var du 17 år eller eldre i 2010, kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år.

Førstegangstjeneste i 2010 eller senere gir rett til opptjening. 12 måneders tjenestetid gir opptjening på 18,1 prosent av 2,5 G. Kortere tjenestetid gir opptjening for hver påbegynte måned.

Hva kan du få?

Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull  jobbe litt lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.

Alderspensjon gis etter overgangsregler. Det betyr at både gamle og nye pensjonsregler gjelder for deg. 

Nye regler: Din årlige pensjonsgivende inntekt danner grunnlaget for pensjonsbeholdningen din. Du får opptjening fra første krone. Alle år med opptjening teller.

Gamle regler: Din årlige pensjonsgivende inntekt omgjøres til pensjonspoeng. For å få pensjonspoeng, må pensjonsgivende inntekt være minst 1G (gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden) i året det gjelder. Du må ha 40 år med pensjonspoeng for å få full opptjening.

I Din pensjonsopptjening vil du se at du har opptjening både med pensjonspoeng og pensjonsbeholdning.

De nye pensjonsreglene fases inn gradvis. Det betyr at jo yngre du er, dess større andel av pensjonen gis etter nye regler. Hvis du er født i 1954, får du 9/10 av pensjonen din etter gamle regler, og 1/10 etter nye. Er du født i 1955, får du 8/10 etter gamle regler, 2/10 etter nye og så videre.

Slik tjener du opp til alderspensjon etter nye regler

18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G) legges inn i pensjonsbeholdningen din hvert år. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for pensjonen du får.

• Du får pensjonsopptjening fra første krone.
• Du kan få pensjonsopptjening frem til og med året du fyller 75 år.
• Fra 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år. Var du 14, 15 eller 16 år i 2010, får du også opptjening fra og med 2010.
• Var du 17 år eller eldre i 2010, kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år.

Førstegangstjeneste i 2010 eller senere gir rett til opptjening. 12 måneders tjenestetid gir opptjening på 18,1 prosent av 2,5 G. Kortere tjenestetid gir opptjening for hver påbegynte måned.

Hva kan du få i alderspensjon i den delen som gis etter nye regler?

Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull  jobbe litt lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.

Slik tjener du opp til alderspensjon etter gamle regler

Du tjener opp pensjon både ved å ha pensjonsgivende inntekt og ved å bo i Norge.

For hvert år du har inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G), får du pensjonspoeng. De 20 beste poengårene dine og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. Maksimalt antall år som teller er 40.

Hvis du har kortere enn 40 års trygdetid, får du mindre pensjon. Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 år og arbeider eller bor i Norge. Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid.

Hva kan du få i alderspensjon i den delen som gis etter gamle regler?

Alderspensjonen etter gamle regler er satt sammen av grunnpensjon og tilleggspensjon.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet (G) og reglene om levealdersjustering.

• For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid.
• For å få grunnpensjon, måtte du før 2021 ha tre års trygdetid. Fra 2021 er det fem år.
• Er du gift eller samboer? Da reduseres grunnpensjonen til 90 prosent av det du ville fått som enslig.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjon tjenes først og fremst opp gjennom den pensjonsgivende inntekten du har hatt og pensjonspoengene dine.

• For å få full tilleggspensjon, må du ha minst 40 år med pensjonspoeng.
• Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år.
• Du får ikke pensjonsopptjening før 1967.
• Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og til og med det året du fyller 75 år.
• Dagpenger, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening til pensjon.
• Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid.

Pensjonstillegg

Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, kan du få pensjonstillegg. Størrelsen på pensjonstillegget avhenger av om du er enslig eller om du har ektefelle, samboer eller partner som får egen pensjon eller har inntekt over 2G, 248 056 kroner.

• Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
• Pensjonstillegget levealdersjusteres, og justeres for uttaksalder og uttaksgrad.
• Hvis du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonstillegget sikre at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.
• Selv om du har lav eller ingen pensjonsopptjening, vil den årlige pensjonen din øke jo lenger du venter med å ta den ut.
• Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år, vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn minste pensjonsnivå.
• Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil pensjonstillegget bli redusert.

Pensjonen du får etter gamle regler skal også levealdersjusteres. Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, dess høyere blir utbetalingen per måned. 

Reglene for deg som er født før 1954 regnes som de gamle pensjonsreglene.

Opptjening av alderspensjon 

Du tjener opp pensjon både ved å ha pensjonsgivende inntekt og ved å bo i Norge.

For hvert år du har inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden (G), får du pensjonspoeng. De 20 beste poengårene dine og antall år med pensjonspoeng avgjør hvor stor pensjonen din blir. Maksimalt antall år som teller, er 40.

Hvis du har kortere enn 40 års trygdetid, får du mindre pensjon. Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 år og arbeider eller bor i Norge. Ett år med pensjonspoeng gir ett helt år med trygdetid.

Hva kan du få i alderspensjon?

Alderspensjonen etter gamle regler er satt sammen av grunnpensjon og tilleggspensjon.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen beregnes med utgangspunkt i grunnbeløpet (G) og reglene om levealdersjustering.

• For å få full grunnpensjon, må du ha minst 40 års trygdetid.
• For å få grunnpensjon, måtte du før 2021 ha tre års trygdetid. Fra 2021 er det fem år.
• Er du gift eller samboer? Da reduseres grunnpensjonen til 90 prosent av det du ville fått som enslig.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjon tjenes først og fremst opp gjennom den pensjonsgivende inntekten du har hatt og pensjonspoengene dine.

• For å få full tilleggspensjon, må du ha minst 40 år med pensjonspoeng.
• Hvis du tok ut pensjon før 2021, måtte du ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. Fra 2021 kreves det fem år.
• Du får ikke pensjonsopptjening før 1967.
• Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og til og med det året du fyller 75 år.
• Dagpenger, uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgsstønad gir opptjening til pensjon.
• Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid.

Pensjonstillegg

Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, kan du få pensjonstillegg. Størrelsen på pensjonstillegget avhenger av om du er enslig eller om du har ektefelle, samboer eller partner som får egen pensjon eller har inntekt over 2G, 248 056 kroner.

• Pensjonstillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.
• Pensjonstillegget levealdersjusteres, og justeres for uttaksalder og uttaksgrad.
• Hvis du tar ut 100 prosent pensjon fra 67 år, vil pensjonstillegget sikre at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.
• Selv om du har lav eller ingen pensjonsopptjening, vil den årlige pensjonen din øke jo lenger du venter med å ta den ut.
• Ved å ta ut 100 prosent alderspensjon senere enn ved 67 år, vil du derfor alltid være sikret en høyere pensjon enn minste pensjonsnivå.
• Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil pensjonstillegget bli redusert.

Særtillegg, født før 1943

Hvis du har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon, har du rett til særtillegg. Størrelsen på særtillegget avhenger av om du er enslig, og om du har ektefelle, samboer eller partner som mottar pensjon eller har inntekt over 2G 248 056 kroner. Særtillegget avkortes mot tilleggspensjonen krone for krone.

• Hvis du har mindre enn 40 års trygdetid, vil særtillegget bli redusert.
• Særtillegget sikrer at din samlede pensjon minst tilsvarer minste pensjonsnivå.

Levealdersjustering fordi vi lever lenger

Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull  jobbe litt lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, jo høyere utbetaling får du per måned.

Har du lav eller ingen opptjening til alderspensjon? Da kan du ha rett til en minste alderspensjon fra folketrygden.

• Du må ta ut 100 prosent alderspensjon.
• Du har minst 5 års trygdetid.
• Du må ha minst 40 års trygdetid for å få fullt minste pensjonsnivå.

Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, blir minstepensjonen redusert. Hvis du bor i Norge og har for kort botid til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

For å ta ut alderspensjon før du er 67 år, må du ha tjent opp en pensjon som minst tilsvarer minste pensjonsnivå. I praksis vil du derfor først ha rett til minste pensjonsnivå fra du fyller 67 år.

Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du kan få.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.

Lav sats

Lav sats er 192 984 i året.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Ordinær sats er 223 358 i året.

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som mottar uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Høy sats er 235 039 i året.

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Særskilt sats for enslige er 264 134 i året.

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år

Særskilt sats er 365 847 i året.

Hvis du forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg, har du rett til særskilt sats.

Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.

Hvor mye kan du få?

Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.

Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år

For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.

Du regnes som forsørger hvis

• inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
• ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
• ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)

Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.

Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.

Hvor mye kan du få?

Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.

Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år

For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.

Du regnes som forsørger hvis

• inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
• ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
• ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)

Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.

Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.

Hvor mye kan du få?

Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.

Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år

For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.

Du regnes som forsørger hvis

• inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
• ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
• ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)

Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.

Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.

Hvor mye kan du få?

Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.

Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år

For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.

Du regnes som forsørger hvis

• inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
• ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
• ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)

Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.

Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.

Hvor mye kan du få?

Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.

Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år

For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.

Du regnes som forsørger hvis

• inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
• ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
• ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)

Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.

Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.

Hvor mye kan du få?

Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.

Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år

For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.

Du regnes som forsørger hvis

• inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
• ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
• ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)

Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.

Minstepensjonen beregnes etter når du er født. Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.

Hvor mye kan du få?

Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.

Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år

For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.

Du regnes som forsørger hvis

• inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
• ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
• ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)

Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.

Minstepensjonen beregnes etter når du er født.  Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.

Hvor mye kan du få?

Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.

Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år

For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.

Du regnes som forsørger hvis

• inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
• ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
• ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)

Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.

Minstepensjonen beregnes etter når du er født.  Minstepensjonen regnes ut etter både gamle regler (minste pensjonsnivå) og nye regler (garantipensjon).

Har du fylt 67 år, har full trygdetid og har tatt ut 100 prosent alderspensjon, er du garantert disse satsene.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge. Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan minstepensjonen bli redusert. Hvis du bor i Norge og har bodd her for kort til å få full minstepensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad.

Er du yngre enn 67 år, vil du ikke kunne ta ut alderspensjon hvis pensjonen din er lavere enn satsene for minstepensjon.

Hvor mye kan du få?

Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.

Sivilstatusen din avgjør hvilken sats du får

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer har betydning for hvilken sats du får.

Hvis du har samboer med felles barn eller samboer som du tidligere har vært gift med, gjelder samme regler som for ektefeller.

Lav sats

Hvis du bor sammen med ektefelle som får alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor, har du rett til lav sats.

Ordinær sats

Hvis både du og ektefellen får hel alderspensjon, skal den samlede pensjonen for deg og ektefellen være minst to ganger ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som får uføretrygd, har du rett til ordinær sats.

Hvis du bor sammen med ektefelle som ikke får alderspensjon eller uføretrygd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet), har du rett til ordinær sats.

Du har også rett til ordinær sats hvis du i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som får

• alderspensjon, avtalefestet pensjon eller uføretrygd
• ytelser til gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier
• eller har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet).

Høy sats

Du har rett til høy sats hvis du er gift/samboer og ikke omfattes av bestemmelsene ovenfor. Det gjelder altså hvis ektefellen/samboeren har inntekt under 248 056 (to ganger grunnbeløpet) og ikke har noen av pensjonsordningene nevnt ovenfor.

Særskilt sats for enslige

Hvis du er enslig, har du rett til særskilt sats for enslige. Som enslig regnes i denne sammenheng også ektefeller som ikke lever sammen.

Særskilt sats for deg som forsørger ektefelle over 60 år

For å ha rett til særskilt sats, må du ha fylt 67 år og ta ut full alderspensjon. Ektefellen du forsørger, må være over 60 år.

Du regnes som forsørger hvis

• inntekten til ektefellen er under grunnbeløpet
• ektefellen ikke får uføretrygd fra folketrygden (Nav) eller AFP i offentlig sektor
• ektefellen ikke får eller har rett til 100 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav)

Registrert partner, eller samboer du har vært gift med eller har felles barn med, er sidestilt med ektefelle.

Hvis du har lav eller ingen opptjening til alderspensjon, kan du få garantipensjon som sikrer deg en minsteinntekt. 

• Du må ha minst 5 år med trygdetid for å ha rett til pensjon.
• Du må ha minst 40 år med trygdetid for å få full garantipensjon.

Trygdetid er vanligvis tiden fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66 og jobber eller bor i Norge.

Hvis trygdetiden er kortere enn 40 år, kan garantipensjonen bli redusert. Hvis du har jobbet eller bodd i et land Norge har trygdeavtale med, kan det hende du har rett til garantipensjon selv om du har kort trygdetid.

Inntekt gir høyere utbetaling

Hvis du har hatt pensjonsgivende inntekt, sparer du opp en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen er grunnlaget for inntektspensjon din.

Når du har inntektspensjon, blir garantipensjonen redusert. Garantipensjonen reduseres med 80 prosent av inntektspensjonen din. Det betyr at hvis du har inntektspensjon, vil pensjonen din alltid være høyere enn garantipensjonen. 

Ønsker du å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år?
Da må du ha tjent opp en pensjon som er det samme eller mer enn garantipensjonen Nav beregner at du kan få når du er 67 år.

Hvor mye kan du få?

Hvor mye du kan få henger sammen med sivilstatusen din. Inntekten til eventuell ektefelle eller samboer bestemmer om du får ordinær sats eller høy sats.

Satsene gjelder fra 1. mai 2024, og for personer med full trygdetid.

Ordinær sats

Ordinær sats er 216 226 i året.

Du har rett til ordinær sats hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer som 

• får uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor 
• har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet)
• har pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 og 17 i folketrygdloven

Du regnes som samboer hvis

• du og samboeren din har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene eller
• du har felles barn med samboer eller samboer som du tidligere har vært gift med

Høy sats

Høy sats er 233 746 i året.

Du har rett til garantipensjon etter høy sats hvis du er enslig.

Du har også rett til høy sats hvis du bor sammen med en ektefelle, partner eller samboer som 

• ikke har uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor 
• ikke har gjenlevendeytelser etter kapittel 16 eller 17 i folketrygdloven
• har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er lavere enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet)

Du regnes som gjenlevende hvis ektefellen, partneren eller samboeren din er død eller forsvunnet.

For å ha rettigheter som gjenlevende ektefelle eller partner, må ekteskapet ha vart i minst 5 år, eller du må ha felles barn med avdøde.

Er du gjenlevende samboer, kreves det at du har eller har hatt barn med avdød samboer eller at dere tidligere har vært gift.

Hvis du var skilt fra den avdøde, kan du ha rettigheter som gjenlevende. 

Hvis ektefellen, samboeren eller partneren din dør, stopper utbetalinger den avdøde har fått fra Nav. Pensjon og uføretrygd fra folketrygden blir utbetalt til og med måneden dødsfallet skjedde.

Slik er saksgangen ved dødsfall

Dette er vanlig saksgang for deg som allerede har alderspensjon når ektefellen, samboeren eller partneren din dør:

• Nav får vanligvis melding om dødsfall gjennom vår elektroniske samhandling med folkeregisteret.
• Når dødsfallet er registrert hos Nav, sendes det automatisk et brev om hva du skal få i pensjon fremover. Det er fordi pensjonen din kan være endret etter at du ble enslig.
• Når du får dette brevet, har vi ennå ikke vurdert om du skal få gjenlevenderett i alderspensjonen. 
• Du får derfor et nytt brev fra oss i løpet av noen dager. Der vil det stå hva som er den riktige pensjonen din fra Nav.

Andre stønader fra Nav, med unntak av supplerende stønad, blir ikke påvirket av at alderspensjonen blir endret.

Hvis den avdøde fikk tjenestepensjon, må du kontakte tjenestepensjonsordningen for å få vite hva som gjelder. 

Dødsfall i utlandet

Når dødsfall skjer i utlandet, bør du kontakte Nav på telefon 55 55 33 34 så fort som mulig slik at pensjonen til den avdøde blir stoppet i rett tid. Da unngår pårørende å måtte betale tilbake pensjon som er feil utbetalt.

Har du ikke fått informasjon fra Nav, men mener du kan ha rettigheter som gjenlevende? Da kan du søke for å få saken vurdert. Dette gjelder spesielt hvis du bor utenfor Norge, eller hvis du tidligere vært samboer med eller er skilt fra den avdøde.

Utland

Hvis du får informasjon fra Nav om at du må søke, kan det være fordi du bor i utlandet og din avdøde ektefelle, partner eller samboer ikke hadde alderspensjon, uføretrygd eller avtalefestet pensjon fra Nav.

Skilt eller tidligere samboer

Hvis du var skilt fra den avdøde, eller hvis dere tidligere var samboere, kan du søke om ny beregning av alderspensjonen din.

Dette gjelder hvis

• du var skilt fra den avdøde og ikke har giftet deg på nytt. Da får du som hovedregel gjenlevenderett i alderspensjonen hvis din fraskilte ektefelle dør innen 5 år etter skilsmissen og ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år hvis dere har barn sammen.
• du var helt eller delvis forsørget av den avdøde. Da kan du ha rett til gjenlevendetillegg etter den tidligere ektefellen din selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen
• dere var samboere tidligere i minst 15 år og har eller har hatt felles barn, og det er mindre enn 5 år siden dere flyttet fra hverandre. Antall år dere var samboere regnes fra barnet deres ble født.

Send søknad til NAV

Noen gjenlevende får høyere pensjon, men ikke alle. Det er differansen mellom din og den avdødes opptjening som avgjør om du får høyere pensjon eller ikke. Trygdetid har også betydning.

Som enslig pensjonist har du rett til minstepensjon etter særskilt sats for enslige. 

Fødselsåret ditt avgjør hvordan vi beregner gjenlevenderett:

Gjenlevenderett for deg som er født før 1954

Beregning av tilleggspensjon

Du får det som er høyest av

• egen opptjent tilleggspensjon og 
• summen av 55 prosent av egen opptjent tilleggspensjon og 55 prosent av den avdødes opptjente tilleggspensjon

Beregning av grunnpensjon

• Når du blir alene, er full grunnpensjon 100 prosent av grunnbeløpet, 124 028 kroner.
• Hvis du blir samboer, er full grunnpensjon 90 prosent av grunnbeløpet. Det gjelder når samboeren har uføretrygd eller har egen pensjon eller inntekt over 248 056 kroner (2 ganger grunnbeløpet).

Andre regler som påvirker gjenlevenderett

• Hvis både du og den avdøde har mindre enn 40 års trygdetid, får du lavere gjenlevendetillegg. Den lengste trygdetiden blir brukt.

• Hvis du gifter deg, mister du gjenlevenderetten. Du kan også få redusert pensjon fordi din egen trygdetid da skal brukes.

Gjenlevenderett for deg som er født 1954-62

Gjenlevenderetten er den samme som for dem født 1944-1954, men du får den bare i den delen av pensjonen som gis etter de gamle reglene. 

Regulering av gjenlevendetillegg

Fra 2024 vil ikke gjenlevendetillegget i pensjonen din bli regulert. Den delen av pensjonen som er basert på din egen opptjening, vil fortsatt bli regulert årlig. Gjenlevendetillegget vil vises som et eget tillegg på utbetalingen din. Du vil se at gjenlevendetillegget står stille når resten av pensjonen reguleres 1. mai hvert år.

Er du født 1954–1957 og startet alderspensjon før 1.1.2020?

Gjenlevenderetten i alderspensjonen beregnes etter både gamle og nye regler.

Fra 2024 vil ikke gjenlevendetillegget etter gamle regler bli regulert. Du vil se at tillegget står stille når pensjonen reguleres 1. mai hvert år.

Gjenlevendetillegget etter nye regler skal fases ut. Fra 2024 blir dette tillegget redusert med samme beløp som alderspensjonen din øker. Tillegget vil dermed bli lavere for hvert år og opphøre etter noen år. Når tillegget er borte, vil alderspensjonen øke som normalt igjen.

AFP i privat sektor kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Du kan velge å ta ut bare AFP i privat sektor, men da må du først ta ut AFP sammen med minst 20 prosent alderspensjon i minst 1 måned.

Hvis du ikke allerede tar ut alderspensjon fra folketrygden, må du også søke om alderspensjon for å kunne søke om AFP. AFP-søknaden er en del av søknadsskjemaet for alderspensjon fra folketrygden.

Hvis du allerede tar ut alderspensjon og vil søke AFP i privat sektor, finner du søknadsskjema på www.afp.no, eller ved å kontakte Fellesordningen for AFP.

For deg som er født før 1963

Har du rett til AFP i offentlig sektor, kan du tidligst ta ut denne fra måneden etter at du fylte 62 år. Du kan ha AFP frem til og med måneden du fyller 67 år.

For å få AFP i offentlig sektor, må du trappe ned i arbeid eller slutte helt. Du kan ikke ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig som du har AFP fra offentlig sektor. 

Husk at du må søke om alderspensjon fra folketrygden når AFP-perioden din stopper. Det er nødvendig for at du fortsatt skal få utbetalt pensjon etter at du har blitt 67 år.

For deg som er født i 1963 eller senere

For deg som er født fra og med 1963 gjelder nye regler for avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor.

Livsvarig AFP i offentlig sektor

• blir en livsvarig pensjon som kan tas ut fra fylte 62 år
• kan tas ut samtidig med jobb uten at AFP reduseres 
• kan tas ut i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon
• kan påvirke hvor tidlig du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden

Hvis du kombinerer jobb og pensjon, mister jobben og blir registrert som arbeidssøker, kan du ha rett til dagpenger. Du kan få dagpenger og pensjon samtidig. Dagpengene kan du få frem til du fyller 67 år.

Hvis du jobber, kan du ha rett til sykepenger selv om du har tatt ut alderspensjon og AFP privat.

Er du mellom 67 og 70 år, kan du ha rett til sykepenger i opptil 60 dager hvis inntekten er høyere enn 248 056 (to ganger grunnbeløpet i folketrygden).

60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter at du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år.

Har du fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger.

Du kan motta full alderspensjon fra Nav uten at arbeidsavklaringspengene reduseres. Du kan maksimalt få arbeidsavklaringspengene ut den måneden du fyller 67 år.

Hvis du har bodd i Norge mindre enn 40 år, og derfor får lav pensjon når du fyller 67 år, kan du ha rett til supplerende stønad i tillegg til alderspensjonen.

Supplerende stønad er et tillegg du kan søke om slik at du er sikret et minstenivå på din samlede inntekt. Hvor mye du kan få er blant annet avhengig av om du har annen inntekt, pensjon fra utlandet, formue og om du bor alene eller sammen med andre voksne.

Ta kontakt med Nav for å avklare om du bør søke om supplerende stønad.

Når alle andre inntektsmuligheter er utnyttet fullt ut, men ikke strekker til, kan du ha rett til økonomisk sosialhjelp. 

Hvis du får økonomisk sosialhjelp eller bostøtte når du nærmer deg pensjonsalder, bør du snakke med ditt lokale Nav-kontor.

I pensjonskalkulatoren kan du se når du tidligst kan ta ut alderspensjon. For mange vil livsvarig AFP telle med i vurderingen for når de kan ta ut alderspensjon.

Hvis du har beregnet bare alderspensjon, og ser at du kan starte uttak fra ønsket tidspunkt, kan du søke om alderspensjon uten å søke om livsvarig AFP først.

Må du beregne livsvarig AFP sammen med alderspensjon for å kunne starte uttak fra ønsket tidspunkt? Da må du søke om, og helst få svar på livsvarig AFP i offentlig sektor før du søker alderspensjon. 

Hvis du ikke har nok opptjening til å ta ut 100 prosent alderspensjon når du ønsker det, kan du prøve med en lavere uttaksgrad eller vente til du har nok opptjening.

Hvis du bor i utlandet og skal søke alderspensjon fra Norge, kan saksbehandlingen ta lengre tid. Hvis saken ikke er ferdig til det tidspunktet du har søkt pensjon fra, kan du få etterbetalt pensjonen.

Hvis du ikke får til å søke digitalt, må søknad om alderspensjon sendes i posten.

Hvis du har bodd eller jobbet i et annet land, kan du har rett til pensjon fra det landet.

Du bør sette deg inn i hvordan du søker pensjon fra utlandet i god tid før du skal ta ut pensjon.

Minstepensjonen reguleres hvert år med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, på samme måte som alderspensjon til utbetaling. 

Hvis pensjonen din blir regulert slik at den blir lavere enn satsen for minstepensjon, får du et tillegg i pensjonen din slik at du har samme beløp som andre minstepensjonister. Dette tillegget kalles minstenivåtillegg. 

Fra 1. januar 2024 gjelder nye regler for regulering av gjenlevenderett i alderspensjonen for dem som er født i 1944 eller senere. De nye reglene innebærer at gjenlevenderetten skilles ut som et eget tillegg. Denne delen av pensjonen vil ikke lenger bli regulert 1. mai hvert år når resten av pensjonen reguleres.

Født 1944-1953

Fra 2024 vil gjenlevendetillegget i pensjonen din ikke bli regulert. Den delen som er basert på din egen opptjening, vil fortsatt bli regulert årlig. Du vil se at gjenlevendetillegget ikke øker når resten av pensjonen reguleres 1. mai hvert år.

Født 1954-1962

Fra 2024 vil ikke gjenlevendetillegget i pensjonen din bli regulert. Den delen av pensjonen som er basert på din egen opptjening, vil fortsatt bli regulert årlig. Gjenlevendetillegget vil vises som et eget tillegg på utbetalingen din. Du vil se at gjenlevendetillegget står stille når resten av pensjonen reguleres 1. mai hvert år.

Er du født 1954–1957 og startet alderspensjon før 1.1.2020?

Gjenlevenderetten i alderspensjonen beregnes etter både gamle og nye regler.

Fra 2024 vil ikke gjenlevendetillegget etter gamle regler bli regulert. Du vil se at tillegget står stille når pensjonen reguleres 1. mai hvert år.

Gjenlevendetillegget etter nye regler skal fases ut. Fra 2024 blir dette tillegget redusert med samme beløp som alderspensjonen din øker. Tillegget vil dermed bli lavere for hvert år og opphøre etter noen år. Når tillegget er borte, vil alderspensjonen øke som normalt igjen.

Gradert uttak av alderspensjon betyr at du bare har tatt ut deler av alderspensjonen din, for eksempel 20 prosent. Har du gradert uttak, vil den delen av pensjonen som du har tatt ut, bli regulert som annen pensjon under utbetaling. Den delen av pensjonsopptjeningen som du ikke har tatt ut, blir regulert med lønnsveksten. 

Frem til 2021 ble alderspensjonen regulert med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet, og deretter redusert med 0,75 prosent. I 2021 ble det gitt en kompensasjon for reguleringen i 2020 slik at pensjonen skulle bli like høy som om den var blitt regulert med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. 

Når du starter uttak av alderspensjon, er det inntekt og opptjening du har hatt til og med året før det året du tar ut pensjon som er grunnlaget for pensjonen din. Det betyr at når inntekten for siste år er godkjent av Skatteetaten, og kan brukes for beregning av pensjon, blir pensjonen din høyere fordi du får med et nytt inntektsår i grunnlaget ditt.

Hvert nye år med opptjening kan gi ett ekstra år med pensjonspoeng, høyere inntektspensjon og ett ekstra år med trygdetid. Du får melding fra Nav i månedsskiftet november/desember hvis ny opptjening gir høyere pensjon.

Du som startet med alderspensjon i for eksempel 2024, har  pensjon som er beregnet ut fra opptjening til og med 2022. Startet du med pensjon i 2023, var pensjonen din beregnet med opptjening til og med 2021, og i ettertid har du fått brev med ny sats fra 1.1.2024 etter at inntekt for 2022 ble lagt til.

Hvis du flytter til et annet EØS-land, kan du ta med deg alderspensjonen fra folketrygden. Du vil få samme utbetaling som om du bodde i Norge.

Unntaket er hvis du har fått innvilget rettigheter som ung ufør. Da kan du ta med deg alderspensjonen din, men ikke tillegget du har fått som ung ufør.

Beholder du medlemskapet i folketrygden?

Hvis du flytter til et annet EØS-land, er det trygdereglene i dette landet som gjelder for deg. Det betyr at du kan miste medlemskapet i folketrygden.

I noen tilfeller kan du søke om frivillig medlemskap i folketrygden.

Les mer om medlemskap i folketrygden under opphold i EØS eller Sveits.

Dekning av helsetjenester

Du vil normalt ha rett til å få dekket helsetjenester i bostedslandet ditt etter reglene som gjelder der.

Les mer på helsenorge.no om dekning av medisinske utgifter når du flytter til et EØS-land.

Flytter du til et land Norge har trygdeavtale med? Da kan du som regel ta med deg alderspensjonen fra folketrygden uten reduksjon.

Det er viktig at du tar kontakt med Nav for å undersøke hvor mye pensjon du kan ta med deg før du flytter til utlandet.

Hvilke land har Norge trygdeavtale med?

Norge har trygdeavtaler med disse landene: Australia, Bosnia-Hercegovina, Canada og provinsen Quebec, Chile, India, Israel, Montenegro, Serbia, Storbritannia, Sør-Korea, Tyrkia og USA. 

Er du ung ufør?

Hvis du har fått innvilget rettigheter som ung ufør, kan du ta med deg tillegget hvis du flytter til Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Tyrkia, Quebec og ved enkelte tilfeller til Storbritannia.

Er du flyktning?

Retten til å beholde alderspensjonen er begrenset om du flytter ut av Norge. Hvis du har fått alderspensjon etter særreglene for flyktninger, kan du ta med deg hele alderspensjonen om du flytter til Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Quebec, Storbritannia, Tyrkia og USA.

Beholder du medlemskapet i folketrygden?

Hvis du flytter til et annet land, kan du miste medlemskapet i folketrygden. Du kan søke om frivillig medlemskap. Dette får du hvis du har minst 30 års botid i Norge etter fylte 16 år og minst 10 av årene var umiddelbart før flyttingen til utlandet.

Dekning av helsetjenester

Du må søke om frivillig medlemskap i folketrygden for å ha rett til dekning av utgifter i forbindelse med helsehjelp. Les mer på helsenorge.no om dekning av medisinske utgifter når du bor i et land utenfor EØS. 

Det er ulike regler for deg som er født før 1963 og deg som er født i 1963 og senere. Her er hovedreglene for å kunne ta med pensjonen til utlandet. 

Født før 1963

Du må ha bodd minst 20 år i Norge fra du var 16 til 67 år for å få samme pensjon utbetalt hvis du flytter til et annet land. Har du bodd kortere enn 20 år i Norge, kan du få mindre pensjon hvis du flytter fra Norge

Det er spesielle regler hvis du har pensjon beregnet etter regler for flyktninger eller med rettigheter som ung ufør.

Hvis du er født i 1954 til 1962 og har inntektspensjon, kan du forvente at denne delen av pensjonen blir utbetalt selv om du flytter fra Norge. Du ser på pensjonsberegningen din om du har inntektspensjon eller ikke.

Født i 1963 eller senere

Alderspensjonen din kan være delt inn i inntektspensjon og garantipensjon.

Inntektspensjonen du har tjent opp, blir utbetalt selv om du flytter fra Norge.

For å kunne beholde garantipensjon ved flytting til et annet land, må du først ha bodd minst 20 år i Norge i tiden fra du var 16 til 67 år. 

Kontakt Nav for å få mer informasjon om hva som gjelder for deg.